Musikk  en Guds gave til menneskene

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

DET ligger stor påvirkningskraft i musikken. Den kan virke beroligende på oss, gjøre oss oppstemte og få oss i godt humør. Gjennom den kan vi gi uttrykk for følelser, både sorg og glede. Praktisk talt alle kulturer — både nåtidens og fortidens — har det til felles at musikk er brukt til å tale til både hjerte og sinn. Ja, musikk er virkelig en gave fra Gud. — 1. Mosebok 4: 21.

Helt fra vi ble født, har vi sannsynligvis hørt en eller annen form for musikk. Vår mor sang oss kanskje i søvn med vuggeviser. I tenårene fikk vi kanskje sans for fengende musikk, og i voksen alder er det mange av oss som liker å høre på avslappende musikk når vi kjører bil eller er kommet hjem etter en travel dag.

En sangtekst kan si noe om visse sider ved et lands kultur eller historie. Fortidens israelitter hadde sanger til minne om spesielle begivenheter. (2. Mosebok 15: 1—21; Dommerne 5: 1—31) Profeten Moses skrev en sang som dreide seg om historiske hendelser, og som dessuten inneholdt inderlige formaninger til folket. (5. Mosebok 32: 1—43) Slike sanger var sikkert til god hjelp for hukommelsen.

Sang og musikk  alle kan være med!

Du tenker kanskje: «Jeg er ikke musikalsk.» Men tenk litt på stemmen din. Takket være dette allsidige, innebygde «instrumentet» kan nesten alle til en viss grad frambringe musikk, enten sammen med eller uten andre instrumenter. Det er bare å åpne munnen og synge. Og når du gjør det, bør du ikke bry deg om at du kanskje ikke vil få applaus eller vinne premier på grunn av stemmen din. Husk at øvelse gjør mester!

«Stemmen er i direkte kontakt med setet for våre dypeste følelser, og den er det mest virkningsfulle instrument til å gi uttrykk for dem.» (Den spanske utgaven av tidsskriftet Psychologies) Sopranen Ainhoa Arteta mener at det å synge er noe emosjonelt, og sier: «Jeg anbefaler at alle som har lyst til å uttrykke seg gjennom sang, gjør det fritt og spontant.»

Fordi musikk kan øve en sterk påvirkning på hjerte og sinn, bør vi være selektive. Vakre melodier kan for eksempel få folk til å ignorere stygge tekster som bagatelliserer eller til og med oppmuntrer til hat, umoral eller vold — egenskaper og handlinger som ingen med moralsk sans vil la seg underholde av. (Efeserne 4: 17—19; 5: 3, 4) Guds Ord sier: «Vokt ditt hjerte mer enn alt annet som skal voktes, for ut fra det går livets kilder.» (Ordspråkene 4: 23) Det er ikke uvesentlig hva slags musikk du velger.*

God musikk kan være god medisin

«En vesentlig grunn til at det finnes musikk i praktisk talt enhver kultur, er musikkens evne til å påvirke menneskenes helse og velvære i positiv retning,» sies det i boken Principles and Practice of Stress Management. Det hevdes også at hele kroppen vår gir resonans og vibrerer når vi synger, og at milde vibrasjoner hjelper kroppsvevet til å slappe av og utvide seg. Dette kan bidra til å lindre smerte.

Dette har fått noen terapeuter til å oppfordre pasienter som lider av stress, til å høre på beroligende musikk, noe som også kan gi bedre humør. På enkelte sykehus spiller man faktisk musikk på intensivavdelinger. For tidlig fødte barn og nyopererte pasienter reagerer ofte positivt på behagelig musikk. Ifølge den sistnevnte boken tyder undersøkelser på at det å høre på beroligende musikk under operasjoner, «i vesentlig grad reduserer stresshormonnivået».

Musikk kan også dempe engstelse hos fødende kvinner ved å hjelpe dem til å slappe av under veene og fødselen. Noen tannleger spiller beroligende musikk for å skape en mer avslappet atmosfære for anspente pasienter. Men sang og musikk kan også hjelpe oss i åndelig henseende.

’Med sang skal jeg prise Gud’

Visste du at omtrent en tiendedel av Bibelen er skrevet i form av sanger? De mest fremtredende eksemplene er Salmene, Høysangen og Klagesangene. De fleste av de omkring 300 stedene hvor det er snakk om sang, har tilknytning til tilbedelsen av Gud. Kong David i Israel, som var en begavet musiker og sangskribent, har skrevet: «Jehova er min styrke . . . og med min sang skal jeg prise ham.» — Salme 28: 7.

David organiserte faktisk 4000 menn av Levi stamme til å tjene som musikere og sangere i Jerusalem. Av disse var 288 «øvet i sang for Jehova, alle sammen kyndige». (1. Krønikebok 23: 4, 5; 25: 7) Disse sangerne øvde sikkert flittig. Musikken var så viktig i forbindelse med tjenesten for Gud at sangerne ble fritatt for andre plikter i templet for å kunne konsentrere seg om sin spesielle oppgave. — 1. Krønikebok 9: 33.

Kvelden før Jesus døde, sang han og hans apostler lovsanger til Gud, trolig Salmene 113 til 118. Disse salmene — som ble kalt «hallel-salmene» — ble på Jesu tid sunget i forbindelse med påskefeiringen. (Matteus 26: 26—30) Betegnelsen «hallel-salmene» henger sammen med at oppfordringen «halleluja», som betyr «pris Jah!», forekommer gang på gang i disse salmene. «Jah» er en poetisk kortform av Jehova, Den Høyeste Guds navn. — Salme 83: 18.

Det å synge ble også en del av den kristne tilbedelse. I en bok om musikkens historie står det: «Det var vanlig at de første kristne sang i forbindelse med offentlig og privat gudsdyrkelse. For døpte jøder var dette en fortsettelse av skikkene i synagogen . . . I tillegg til de hebraiske salmene . . . frambrakte den nye troen stadig nye hymner.» (The History of Music) Også Jehovas vitner i vår tid gleder seg over å lovprise sin Gud med sang, både privat og på sine møter.

Fordi sang og musikk gjør det mulig for oss å gi uttrykk for alle slags følelser, og fordi dette kan virke så sterkt inn på både hjerte, sinn og kropp, bør vi ha den dypeste respekt for denne ’fullkomne gave ovenfra’. (Jakob 1: 17) Ja, musikk som blir brukt på en forstandig måte, kan gi oss stor glede.

[Fotnote]

De som elsker Gud og sine medmennesker, hører ikke på sanger som forherliger hat, umoral eller vold og heller ikke på musikk som støtter avgudsdyrkelse, nasjonalisme eller religiøse usannheter. — Jesaja 2: 4; 2. Korinter 6: 14—18; 1. Johannes 5: 21.