Jesaja
38 I de dager ble Hiskịa dødssyk.+ Derfor kom profeten Jesaja,+ sønn av Ạmoz, inn til ham og sa til ham: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Gi befalinger til din husstand,+ for du kommer med sikkerhet til å dø og kommer ikke til å leve.’»+ 2 Da vendte Hiskịa sitt ansikt mot veggen+ og begynte å be til Jehova+ 3 og si: «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk,+ det ber jeg om, hvordan jeg har vandret+ framfor deg i sannferdighet+ og med et helt hjerte;+ og det som var godt i dine øyne, har jeg gjort.» Og Hiskịa begynte å gråte voldsomt.*+
4 Og Jehovas ord+ kom nå til Jesaja, og det lød: 5 «Gå av sted,* og du skal si til Hiskịa: ’Dette er hva Jehova, din forfader Davids+ Gud, har sagt: «Jeg har hørt din bønn.+ Jeg har sett dine tårer.+ Se, jeg føyer femten år til dine dager;+ 6 og av Assyrias konges hånd skal jeg utfri deg og denne byen, og jeg vil forsvare denne byen.+ 7 Og dette er det tegnet du skal ha fra Jehova på at Jehova skal oppfylle dette ord som han har talt:+ 8 Se, jeg lar skyggen på trinnene, den som har gått nedover med solen+ på Ạkas’ trapp, gå ti trinn tilbake.»’»+ Og solen gikk gradvis ti trinn tilbake på de trappetrinn som den hadde gått nedover.+
9 Et skrift av Hiskịa, Judas konge, da han ble syk+ og kom seg av sin sykdom.+
10 Jeg sa: «Midt i mine dager skal jeg gå inn i Sjẹols porter.+
Jeg blir visselig berøvet resten+ av mine år.»
11 Jeg har sagt: «Jeg kommer ikke til å se Jah — Jah* — i de levendes land.+
Jeg kommer aldri mer til å betrakte menneskene* — hos innbyggerne i opphørets land.*
12 Min egen bolig* er blitt rykket opp+ og fjernet fra meg som hyrders* telt.
Jeg har rullet mitt liv sammen liksom en vever;
fra renningstrådene* gir en seg til å skjære meg av.+
Fra dag til natt fortsetter du å overgi meg.+
13 Jeg har beroliget meg selv* inntil morgenen.+
Som en løve, slik fortsetter han å knuse alle mine ben;+
fra dag til natt fortsetter du å overgi meg.+
14 Som tårnseileren, som bulbulen,* slik fortsetter jeg å pipe;+
jeg fortsetter å kurre som duen.+
Mine øyne har sett vansmektende mot det høye:+
15 Hva skal jeg si, og hva kommer han egentlig til å si til meg?+
Han har selv også grepet inn.+
Jeg fortsetter å vandre alvorsfullt alle mine år i min sjels bitterhet.+
16 ’Jehova,* derfor forblir de i live; og som for hver og én — derved består min ånds liv.+
Og du kommer til å gjøre meg frisk og skal med sikkerhet bevare meg i live.+
17 Se, til* fred hadde jeg det som var bittert, ja bittert;+
og du selv er blitt knyttet til min sjel* og har bevart den fra oppløsningens grav.+
For du har kastet alle mine synder bak din rygg.+
18 For det er ikke Sjẹol som kan prise deg;+ døden kan ikke lovprise deg.+
De som farer ned i gravens dyp, kan ikke se forhåpningsfullt hen til din sannferdighet.+
19 Den som lever, den som lever, det er han som kan prise deg,+
slik som jeg kan på denne dag.+
En far kan gi sine sønner kunnskap+ om din sannferdighet.
20 Jehova, grip inn for å frelse meg,+ og vi skal spille mine utvalgte stykker for strengeinstrument+
alle våre levedager i Jehovas hus.’»+
21 Og Jesaja sa: «La dem ta en kake av pressede, tørkede fikener og smøre den på byllen,+ så han kan komme seg.»+ 22 Og Hiskịa sa: «Hva er tegnet på at jeg kommer til å gå opp til Jehovas hus?»+