Apostlenes gjerninger

5 Men en mann ved navn Ananịas solgte sammen med sin hustru Saffịra en eiendom 2 og holdt i hemmelighet tilbake noe av betalingen, noe hans hustru også visste om, og han kom bare med en del og la det for apostlenes føtter.+ 3 Men Peter sa: «Ananịas, hvorfor har Satan+ gitt deg mot* til å drive falskt spill+ overfor den hellige ånd+ og i hemmelighet holde tilbake noe av betalingen for jordstykket? 4 Var det ikke ditt så lenge det var hos deg, og rådde du ikke fortsatt over det etter at det var blitt solgt? Hvorfor satte du deg fore i ditt hjerte å gjøre noe slikt som dette? Det er ikke overfor mennesker du har drevet falskt spill,+ men overfor Gud.»+ 5 Da Ananịas hørte disse ordene, falt han om og utåndet.+ Og stor frykt+ kom over alle som hørte om det. 6 Men de yngre mennene reiste seg, svøpte ham i tøystykker+ og bar ham ut og begravet ham.

7 Etter at det var gått omkring tre timer, kom så hans hustru inn, uten å vite hva som hadde skjedd. 8 Peter sa til henne: «Si meg, solgte dere to jordstykket for så mye?» Hun sa: «Ja, for så mye.» 9 Da sa Peter til henne: «Hvorfor ble dere to enige om å sette Jehovas* ånd på prøve?+ Se, deres føtter som har begravet din mann, er ved døren, og de skal bære deg ut.» 10 I samme øyeblikk falt hun om for hans føtter og utåndet.+ Da de unge mennene kom inn, fant de henne død, og de bar henne ut og begravet henne ved siden av hennes mann. 11 Som følge av dette kom det stor frykt over hele menigheten* og over alle som hørte om disse ting.

12 Og ved apostlenes hender fortsatte det å skje mange tegn og varsler blant folket;+ og i samstemmighet var de alle i Salomos søylegang.+ 13 Riktignok hadde ingen av de andre mot til å slutte seg til dem;+ men folket satte dem likevel høyt.+ 14 Og mer enn det: Det ble stadig lagt til noen som trodde på Herren, skarer av både menn og kvinner,+ 15 så de til og med brakte de syke ut på de brede gatene og la dem der på små senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter skulle falle på en av dem når han gikk forbi.+ 16 Og folkemengden fra byene omkring Jerusalem samlet seg stadig, og de bar på syke og slike som var plaget av urene ånder, og de ble alle leget.

17 Men øverstepresten og alle de som var med ham, saddukeernes daværende sekt, reiste seg og ble fylt av skinnsyke,*+ 18 og de la hånd på apostlene og satte dem i den offentlige arresten.+ 19 Men om natten åpnet Jehovas* engel+ fengselsdørene,+ førte dem ut og sa: 20 «Gå av sted, og når dere har stilt dere opp i templet, så fortsett å tale til folket alle ordene om dette liv.»+ 21 Etter at de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i templet og begynte å undervise.

Da nå øverstepresten og de som var med ham, kom, kalte de sammen Sanhedrịnet og hele forsamlingen av Israels sønners eldste,*+ og de sendte bud til fengselet for å la dem hente. 22 Men da betjentene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte da tilbake og avla rapport 23 og sa: «Fengselet fant vi fullt forsvarlig låst, og vokterne stod ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.» 24 Da nå både høvedsmannen ved templet og overprestene hørte disse ordene, kom de i villrede over disse ting, om hva dette skulle føre til.+ 25 Men det kom en mann og fortalte dem: «Se, de mennene dere satte i fengsel, er i templet og står og underviser folket.»+ 26 Da gikk høvedsmannen av sted sammen med sine betjenter og tok og hentet dem, men ikke med vold, ettersom de var redde+ for å bli steinet av folket.

27 De kom så med dem og stilte dem i sanhedrịnsalen. Og øverstepresten spurte dem ut 28 og sa: «Vi gav dere uttrykkelig befaling+ om ikke å fortsette å undervise på grunnlag av dette navn, men se, dere har fylt Jerusalem med DERES lære,+ og dere er bestemt på å føre dette menneskes blod+ over oss.» 29 Som svar sa Peter og de andre apostlene: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.+ 30 Våre forfedres Gud har oppreist+ Jesus, som dere drepte ved å henge ham på en pæl.*+ 31 Ham har Gud opphøyd til sin høyre hånd+ som Hovedformidler+ og Frelser,+ for å gi anger+ til Israel og tilgivelse for synder.+ 32 Og vi er vitner om disse ting,+ og det er også den hellige ånd,+ som Gud har gitt dem som adlyder ham som sin hersker.»

33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de ville rydde dem av veien.+ 34 Men en mann reiste seg i Sanhedrịnet, en fariseer som het Gamạliel,+ en lærer i Loven som var høyt ansett av hele folket, og han gav befaling om å føre mennene ut en kort stund.+ 35 Og han sa til dem: «Israelittiske menn,+ ta dere i akt for hva dere har i sinne å gjøre med disse mennene. 36 Før disse dager stod for eksempel Teudas fram og sa om seg selv at han var noe,+ og et antall menn, omkring fire hundre, sluttet seg til hans parti.+ Men han ble ryddet av veien, og alle de som adlød ham, ble spredt og ble til intet. 37 Etter ham stod Judas, galileeren, fram, i registreringens dager,+ og han trakk folk med seg. Og likevel omkom denne mannen, og alle de som adlød ham, ble spredt vidt omkring. 38 Og derfor, under de nåværende omstendigheter, sier jeg dere: Befatt dere ikke med disse mennene, men la dem være (for hvis dette forehavende eller dette verk er av mennesker, vil det bli gjort til intet;+ 39 men hvis det er av Gud,+ vil dere ikke kunne gjøre dem til intet);+ ellers kan dere kanskje bli funnet å være slike som i virkeligheten strider mot Gud.»+ 40 Da rettet de seg etter ham, og de kalte inn apostlene, prylte dem+ og befalte dem å slutte med å tale på grunnlag av Jesu navn+ og lot dem så gå.

41 Disse gikk derfor bort fra Sanhedrịnet og gledet seg+ fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.+ 42 Og i templet og fra hus til hus*+ fortsatte de hver dag uten opphold å undervise+ og å forkynne det gode budskap* om KRISTUS, Jesus.+