Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • Apostlenes gjerninger 16
  • Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

Oversikt over Apostlenes gjerninger

    • K. Paulus’ andre misjonsreise (15:36 til 18:22)

      • Paulus og Barnabas skiller lag (15:36–41)

      • Paulus velger Timoteus som reisefelle (16:1–5)

      • Syn av en makedonsk mann; forkynnelsen sprer seg til Europa (16:6–10)

      • Til Filippi; Lydia blir en kristen (16:11–15)

      • Paulus og Silas blir satt i fengsel i Filippi (16:16–24)

      • Fangevokteren og hans husstand blir døpt (16:25–34)

      • Paulus krever en offisiell unnskyldning (16:35–40)

      • Paulus og Silas i Tessalonika (17:1–9)

      • Paulus og Silas i Berøa (17:10–15)

      • Paulus i Aten (17:16–22a)

      • Paulus’ tale på Areopagos (17:22b–31)

      • Forskjellige reaksjoner på Paulus’ tale; noen blir troende (17:32–34)

      • Paulus’ tjeneste i Korint (18:1–17)

      • Paulus drar tilbake til Antiokia i Syria via Efesos (18:18–22)

Apostlenes gjerninger 16:1

  • Timoteus: Dette er det første stedet i Bibelen der Timoteus blir nevnt. Det greske navnet hans betyr «en som ærer Gud». Man vet ikke nøyaktig når Timoteus tok imot kristendommen. Men helt fra han var liten, underviste hans troende jødiske mor Eunike og trolig også hans mormor Lo’is ham i «de hellige skrifter», De hebraiske skrifter, slik jødene forsto dem. (2Ti 1:5; 3:15) Det er svært sannsynlig at Eunike og Lo’is ble kristne da Paulus besøkte Lystra på sin første misjonsreise. Timoteus’ far blir omtalt som gresk, noe som enten betyr at forfedrene hans kom fra Hellas, eller at han tilhørte et annet ikke-jødisk folkeslag. Han var tydeligvis ikke kristen. Da Paulus var på sin andre misjonsreise, kom han til Lystra, antagelig Timoteus’ hjemby, i slutten av år 49 eller i begynnelsen av år 50. På det tidspunktet var Timoteus en kristen disippel, og «brødrene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si» om ham. (Apg 16:2) Timoteus kan da ha vært i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene, en konklusjon som støttes av det Paulus skrev til Timoteus mellom 10 og 15 år senere: «La ingen se ned på deg fordi du er ung.» (1Ti 4:12; sannsynligvis skrevet mellom år 61 og 64 evt.) Dette viser at Timoteus på det tidspunktet fortsatt var en forholdsvis ung mann.

Krysshenvisninger

  • +Apg 14:5-7; 2Ti 3:11
  • +Apg 19:22; Ro 16:21; 1Kt 4:17; 1Te 3:2; 1Ti 1:2

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 122

    Innsikt, bd. 1, s. 881

    Innsikt, bd. 2, s. 212

    Vakttårnet,

    1.11.2015, s. 9

    15.6.1990, s. 14

  • Indeks

    bt 122; it-1 881; it-2 212; w15 1.11. 9; w90 15.6. 14;

    w83 15.3. 28; w71 370

Apostlenes gjerninger 16:2

Krysshenvisninger

  • +1Ti 3:7

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 122

    Innsikt, bd. 2, s. 1092

    Vakttårnet,

    1.11.2015, s. 14

    15.12.2009, s. 11

    15.5.2009, s. 14

    15.6.1990, s. 14

  • Indeks

    bt 122; it-2 1092; w15 1.11. 14; w09 15.5. 14; w09 15.12. 11; w90 15.6. 14;

    w83 1.5. 18; w82 1.7. 22; km 11/79 3; w77 446; yy 87; km 11/76 3; w75 329; w72 132; w64 95

Apostlenes gjerninger 16:3

  • omskar ham: Paulus visste godt at det ikke var et krav at de kristne skulle omskjæres. (Apg 15:6–29) Timoteus, som hadde en ikke-troende far, var ikke blitt omskåret, og Paulus visste at noen av de jødene de skulle besøke på sin forkynnelsesreise, kunne ta anstøt av dette. I stedet for å la denne situasjonen bli en hindring for arbeidet deres ba Paulus Timoteus om å gjennomgå dette smertefulle inngrepet. Begge mennene levde på den måten i samsvar med det Paulus senere skrev til korinterne: «For jødene er jeg blitt som en jøde, for å vinne jøder.» – 1Kt 9:20.

Krysshenvisninger

  • +1Kt 9:20

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 122

    Innsikt, s. 489, 881

    Innsikt, bd. 2, s. 564

    Vakttårnet,

    1.11.2015, s. 14

    15.5.2008, s. 32

    1.12.2003, s. 20–21

    15.6.1990, s. 14

    15.11.1989, s. 11–12

  • Indeks

    bt 122; it-1 881; it-2 489, 564; w15 1.11. 14; w08 15.5. 32; w03 1.12. 20-21; w90 15.6. 14; w89 15.11. 11-12;

    w77 446; w53 47

Apostlenes gjerninger 16:4

  • apostlene og de eldste i Jerusalem: Som det blir vist i studienoten til Apg 15:2, tjente noen eldste i nasjonen Israel i ansvarsfulle stillinger på nasjonalt plan. I tråd med det utgjorde disse eldste i Jerusalem sammen med apostlene et styrende råd for alle de kristne menighetene i det første århundre evt. Etter at apostlene og de eldste hadde behandlet spørsmålet om omskjærelse, gjorde de sin avgjørelse kjent for menighetene, og den ble godtatt og betraktet som autoritativ.

Krysshenvisninger

  • +Apg 15:28, 29

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 123

    Lys framtid, leksjon 54

  • Indeks

    bt 123; lff leksjon 54;

    w83 1.6. 23; bq 12; w76 496; w72 82; w61 323; w58 535

Apostlenes gjerninger 16:5

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 123

    Lys framtid, leksjon 54

    Vakttårnet,

    15.6.1990, s. 14

  • Indeks

    bt 123; lff leksjon 54; w90 15.6. 14;

    w83 1.6. 23; bq 12; w76 496; or 60; w70 509; w61 323; w53 14

Apostlenes gjerninger 16:6

  • provinsen Asia: Se Ordforklaringer: «Asia».

Fotnoter

  • *

    El.: «og».

Krysshenvisninger

  • +Apg 18:23

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 125

    Innsikt, bd. 1, s. 159–160

    Innsikt, bd. 1, s. 666

    Vakttårnet,

    15.1.2012, s. 9–10

    15.5.2008, s. 32

    15.6.1990, s. 15

    1.8.1987, s. 12–13

  • Indeks

    bt 125; it-1 160, 666; w12 15.1. 10; w08 15.5. 32; w90 15.6. 15; w87 1.8. 12-13;

    w48 368

Apostlenes gjerninger 16:7

  • Jesu ånd: Sikter tydeligvis til den hellige ånd, eller virksomme kraft, som Jesus ‘hadde fått fra sin Far’. (Apg 2:33) Som hode for den kristne menighet brukte Jesus ånden til å lede de første kristnes forkynnelsesarbeid og vise hvilke områder de skulle konsentrere seg om. I dette tilfellet brukte Jesus «den hellige ånd» til å hindre Paulus og hans reisefeller i å forkynne i provinsene Asia og Bitynia. (Apg 16:6–10) Men senere ble det gode budskap forkynt også i disse områdene. – Apg 18:18–21; 1Pe 1:1, 2.

Krysshenvisninger

  • +1Pe 1:1

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 125–126

    Innsikt, bd. 1, s. 159–160

    Innsikt, bd. 2, s. 392

    Vakttårnet,

    15.1.2012, s. 9–10

    15.5.2008, s. 32

    1.8.1987, s. 12–13

  • Indeks

    bt 125-126; it-1 160; it-2 392; w12 15.1. 10; w08 15.5. 32; w87 1.8. 12-13;

    w76 285; w48 368

Apostlenes gjerninger 16:8

  • reiste da gjennom: Eller: «reiste da forbi». Det greske verbet parẹrkhomai, som bokstavelig betyr «å gå forbi; å passere», gir rom for tanken om å reise gjennom området, og det var tydeligvis det Paulus og hans reisefeller gjorde. Havnebyen Troas lå i Mysia, et område i den nordvestlige delen av Lilleasia. De måtte reise gjennom Mysia for å komme til Troas, så de ‘passerte’ Mysia i den forstand at de reiste gjennom området uten å stanse for å utføre omfattende forkynnelse der.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 125–126

    Innsikt, bd. 2, s. 392

    Vakttårnet,

    15.1.2012, s. 9–10

  • Indeks

    bt 126; it-2 392; w12 15.1. 10;

    w71 113

Apostlenes gjerninger 16:9

  • Makedonia: Se Ordforklaringer.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 126

    Vakttårnet,

    15.1.2012, s. 9–10

    Våkn opp!,

    22.8.1997, s. 16–17

  • Indeks

    bt 126; w12 15.1. 10; g97 22.8. 16-17;

    w71 278; w61 157, 547; w47 313

Apostlenes gjerninger 16:10

  • vi: Fram til Apg 16:9 er beretningen i Apostlenes gjerninger fortalt utelukkende i tredje person. Skribenten, Lukas, forteller altså bare hva andre sa og gjorde. Men her i Apg 16:10 er det en forandring i stilen, og Lukas inkluderer seg selv i handlingen. Herfra bruker han pronomenene «vi» og «oss» i de delene av boken der han tydeligvis var en av dem som reiste sammen med Paulus. (Se studienote til Apg 1:1 og «Introduksjon til Apostlenes gjerninger».) Lukas reiste sammen med Paulus fra Troas til Filippi omkring år 50 evt., men da Paulus forlot Filippi, dro ikke Lukas sammen med ham. – Apg 16:10–17, 40; se studienoter til Apg 20:5; 27:1.

    forkynne det gode budskap: Se studienote til Apg 5:42.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 12, 126

    Innsikt, bd. 2, s. 1125

    Vakttårnet,

    15.11.2007, s. 18–19

  • Indeks

    bt 12, 126; it-2 1125; w07 15.11. 18;

    w82 15.6. 9; w71 113; w61 157, 547; w47 313

Apostlenes gjerninger 16:11

Multimedia

  • Neapolis

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 124

    Våkn opp!,

    22.8.1997, s. 16–18

  • Indeks

    bt 124; g97 22.8. 16-18;

    g73 8.3. 6; im 101

Apostlenes gjerninger 16:12

  • Filippi: Denne byen het opprinnelig Krenides. Filip 2. av Makedonia (far til Aleksander den store) erobret byen fra trakerne på midten av 300-tallet fvt. og oppkalte den etter seg selv. Det fantes rikholdige gullgruver i området, og det ble utstedt gullmynter i Filips navn. Omkring 168 fvt. ble Persevs, den siste av de makedonske kongene, beseiret av den romerske konsulen Lucius Aemilius Paulus, som erobret Filippi og det omkringliggende området. I 146 fvt. ble hele Makedonia gjort til én romersk provins. Det slaget der Oktavian (Octavius) og Marcus Antonius slo hærene til Brutus og Gaius Cassius Longinus (som begge hadde deltatt i mordet på Julius Cæsar), ble utkjempet på sletten ved Filippi i år 42 fvt. Til minne om sin store seier gjorde Oktavian deretter Filippi til romersk koloni. Da Oktavian noen år senere fikk æresnavnet Augustus av det romerske senatet, kalte han byen Colonia Augusta Julia Philippensis. – Se Tillegg B13.

Krysshenvisninger

  • +Flp 1:1

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 598

    Våkn opp!,

    22.8.1997, s. 16–18

    Vakttårnet,

    15.9.1996, s. 27

    15.6.1990, s. 15–16

    «Hele Skriften», s. 223

  • Indeks

    it-1 598; g97 22.8. 16-18; w96 15.9. 27; si 223; w90 15.6. 15-16;

    g73 8.3. 6; w71 309; w69 45

Apostlenes gjerninger 16:13

  • en elv: Mange bibelkommentatorer mener at dette var elven Gangites, som lå 2,4 km vest for Filippi, lenger enn en sabbatsreise unna. Noen tror at byens militære karakter gjorde at jødene ikke fikk lov til å holde religiøse møter i byen, men måtte samles langt unna. Andre mener at det her er snakk om den lille elven Krenides, som renner nærmere byen og lokalt kalles Lydia-elven. Men det er blitt funnet romerske graver her, og siden dette var et område som var godt synlig, mener noen at det ville være usannsynlig at man brukte det som bønnested. Andre igjen mener at det dreier seg om et tørrlagt elveleie utenfor Neapolis-porten, der det ble bygd flere kirker på 300- eller 400-tallet til minne om Paulus’ besøk i Filippi.

    et bønnested: Det kan være at jødene ikke fikk lov til å ha en synagoge i Filippi på grunn av byens militære karakter. Eller kanskje det ikke engang var så mange som ti jødiske menn i byen, noe som ifølge tradisjonen var minimumskravet for at man skulle få opprette en synagoge.

Multimedia

  • Et bønnested i nærheten av Filippi

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 599

    Vakttårnet,

    15.9.1996, s. 27

    15.6.1990, s. 15–16

    Våkn opp!,

    22.3.1991, s. 26–27

  • Indeks

    it-1 599; w96 15.9. 27; g91 22.3. 26-27; w90 15.6. 15-16;

    w79 1.3. 18; g73 8.3. 6

Apostlenes gjerninger 16:14

  • Lydia: Lydia er nevnt ved navn bare to ganger i Bibelen, her og i Apg 16:40. Det er dokumentert at «Lydia» ble brukt som egennavn, selv om noen mener at Lydia var et tilnavn som betydde «lydisk kvinne». Lydia og hennes husstand ble kristne omkring år 50 evt. i Filippi, så de var blant de første i Europa som tok imot kristendommen som følge av Paulus’ forkynnelse. Lydia var muligens ugift eller enke, og fordi hun var så gjestfri og gavmild, fikk hun mulighet til å bli oppmuntret av å være sammen med misjonærene Paulus, Silas og Lukas. – Apg 16:15.

    drev med salg av purpurfarget tøy: Eller: «drev med salg av purpurfarge». Lydia kan ha solgt purpurfargede varer av forskjellige slag – tøy, klær, tepper, fargestoffer eller andre ting. Hun var opprinnelig fra Tyatira, en by i et område i det vestlige Lilleasia som het Lydia. En gammel innskrift i Filippi forteller at purpurselgerne hadde et laug (en forening) i den byen. Befolkningen i Lydia og området omkring hadde vært berømt for sin ekspertise innenfor farging med purpur helt siden Homers tid (800- eller 700-tallet fvt.). Ettersom man måtte ha en betydelig kapital for å ha et slikt yrke som Lydia, og ettersom hun hadde et hus som var stort nok til at fire menn – Paulus, Silas, Timoteus og Lukas – kunne overnatte der, var hun sannsynligvis en vellykket og velstående forretningskvinne. Det at «hennes husstand» blir nevnt, kan bety at hun bodde sammen med slektninger, men det kan også bety at hun hadde slaver og tjenere. (Apg 16:15) Og det at Paulus og Silas kom sammen med noen brødre i hjemmet til denne gjestfrie kvinnen før de forlot byen, kan tyde på at huset hennes var blitt et møtested for de første kristne i Filippi. – Apg 16:40.

    Jehova åpnet hjertet hennes helt: Lydia blir omtalt som en kvinne som tilba Gud, et uttrykk som antyder at hun var jødisk proselytt. (Apg 13:43) På sabbaten var hun og andre kvinner samlet på et bønnested ved en elv utenfor Filippi. (Apg 16:13) Det kan være at det var få jøder og ingen synagoge i Filippi. Lydia kan ha blitt kjent med tilbedelsen av Jehova i hjembyen sin, Tyatira, som hadde en stor jødisk befolkning og et jødisk møtested. Jehova, den Gud hun tilba, la merke til at hun hørte på med oppriktig interesse. – Se Tillegg C3 innledning; Apg 16:14.

Krysshenvisninger

  • +Åp 1:11
  • +Lu 24:45; 1Kt 3:7

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 132

    Innsikt, bd. 2, s. 203, 1134

    Vakttårnet,

    15.9.1996, s. 26–27

    15.6.1990, s. 15–16

  • Indeks

    bt 132; it-2 203, 1134; w96 15.9. 26-27; w90 15.6. 15-16;

    w76 276; w74 474; w64 345

Apostlenes gjerninger 16:15

  • trofast mot Jehova: Som det blir forklart i studienoten til det forrige verset, var Lydia sannsynligvis jødisk proselytt, noe som gjør det rimelig å trekke den slutning at det var Jehova hun hadde i tankene. Hun hadde nettopp hørt Paulus forkynne om Jesus Kristus, men hun hadde ennå ikke vist at hun var trofast mot Jesus. Det virker derfor logisk at hun siktet til sin trofasthet mot den Gud som hun allerede tilba, Jehova. – Se Tillegg C3 innledning; Apg 16:15.

Krysshenvisninger

  • +Apg 16:33; 18:8

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 132

    Innsikt, bd. 1, s. 431

    Vakttårnet,

    15.3.2007, s. 32

    15.9.1996, s. 27–28

    Hør på den store Lærer, s. 95

  • Indeks

    bt 132; it-1 431; w07 15.3. 32; lr 95; w96 15.9. 27-28;

    w72 190; te 145; w68 486; g64 8.6. 8; g61 8.8. 18; w57 257

Apostlenes gjerninger 16:16

  • som var besatt av en ånd, en spådomsdemon: Bokstavelig: «med en pythons ånd». Pyton (Python) var i gresk mytologi navnet på den slangen eller dragen som voktet templet og oraklet i Delfi i Hellas. Det greske ordet pỵthon kom til å sikte til en person som kunne forutsi framtiden, og til den ånden som talte gjennom personen. Senere ble ordet brukt om buktalere, men her i Apostlenes gjerninger sikter det til en demon som satte den unge jenta i stand til å forutsi framtiden.

    på spådomskunstene hennes: Eller: «på at hun forutsa framtiden». I Bibelen nevnes flere grupper som hevdet at de kunne forutsi framtiden, for eksempel magikere, spåmenn og astrologer. (3Mo 19:31; 5Mo 18:11) I De kristne greske skrifter er det at demoner forutsier framtiden, bare omtalt i forbindelse med denne hendelsen i Filippi. Demonene motarbeider Gud og dem som gjør hans vilje, så det er ikke overraskende at Paulus og Silas møtte sterk motstand etter å ha drevet ut denne spådomsdemonen. – Apg 16:12, 17–24.

Krysshenvisninger

  • +3Mo 19:31; 20:6

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, s. 878–879, 972

    Innsikt, bd. 2, s. 943

    Vakttårnet,

    1.11.1995, s. 7

    15.6.1990, s. 16

    Paradisboken, s. 95–96

  • Indeks

    it-1 878-879; it-2 943, 972; w95 1.11. 7; pe 95-96; w90 15.6. 16;

    us 26; g74 8.10. 22; w69 99; g65 8.7. 11; w64 92; w63 216

Apostlenes gjerninger 16:17

Krysshenvisninger

  • +Mr 1:23, 24; Lu 4:41

Indekser

  • Emneguiden

    Vakttårnet,

    1.4.1994, s. 31

    15.6.1990, s. 16

  • Indeks

    w94 1.4. 31; w90 15.6. 16;

    im 26

Apostlenes gjerninger 16:18

Krysshenvisninger

  • +Mt 17:18; Mr 1:25, 26, 34; Lu 9:1; 10:17

Indekser

  • Emneguiden

    Vakttårnet,

    1.11.1995, s. 7

    1.4.1994, s. 31

    15.6.1990, s. 16

  • Indeks

    w95 1.11. 7; w94 1.4. 31; w90 15.6. 16;

    im 26

Apostlenes gjerninger 16:19

  • torget: Eller: «forumet». Det greske ordet agorạ brukes her om en åpen plass som tjente som senter for kjøp og salg og som offentlig samlingssted i byer i oldtidens Midtøsten og i den greske og den romerske verden. Denne beretningen om det som skjedde i Filippi, tyder på at noen juridiske saker ble behandlet på torget. Utgravninger av ruinene av Filippi viser at hovedveien Via Egnatia gikk midt gjennom byen, og at det lå et temmelig stort forum, eller torg, langs den. – Se studienoter til Mt 23:7; Apg 17:17.

Krysshenvisninger

  • +Apg 19:24, 25
  • +Mt 10:18

Apostlenes gjerninger 16:20

  • magistratene: Flertallsformen av det greske ordet strategọs brukes her om de høyeste embetsmennene i den romerske kolonien Filippi. Deres oppgaver besto i å opprettholde ro og orden, forvalte økonomien, dømme lovbrytere og gi ordre om straffer.

Krysshenvisninger

  • +Apg 17:6

Indekser

  • Emneguiden

    Ny verden-oversettelsen, s. 1639

    Vakttårnet,

    15.9.1996, s. 28

    Våkn opp!,

    22.3.1991, s. 27

  • Indeks

    nwt 1639; w96 15.9. 28; g91 22.3. 27

Apostlenes gjerninger 16:21

  • vi er romerske borgere: Filippi var en romersk koloni, og innbyggerne fikk mange privilegier. Det er mulig at de fikk en form for romersk statsborgerskap som ga dem noen av de samme rettighetene som romerne selv hadde. Dette kan forklare hvorfor det ser ut til at innbyggerne i denne byen hadde sterkere tilknytning til Roma enn det som ellers ville ha vært tilfellet. – Se studienote til Apg 16:12.

Krysshenvisninger

  • +Est 3:8
  • +Apg 17:7

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 599

  • Indeks

    it-1 599;

    w54 327

Apostlenes gjerninger 16:22

Krysshenvisninger

  • +1Te 2:2

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 129

    Innsikt, bd. 2, s. 900–901

    Vakttårnet,

    15.2.1999, s. 27

  • Indeks

    bt 129; it-2 900-901; w99 15.2. 27

Apostlenes gjerninger 16:23

Krysshenvisninger

  • +2Kt 6:4, 5; 11:23
  • +Lu 21:12

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 2, s. 749

    Vakttårnet,

    15.2.1999, s. 27–28

  • Indeks

    it-2 749; w99 15.2. 27;

    w83 15.5. 15

Apostlenes gjerninger 16:24

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 129

    Innsikt, bd. 1, s. 303

    Ny verden-oversettelsen, s. 1634

    Vår tjeneste for Riket,

    2/2000, s. 4–5

    Vakttårnet,

    15.2.1999, s. 27–28

    15.6.1990, s. 16

  • Indeks

    bt 129; it-1 303; nwt 1634; km 2/00 5; w99 15.2. 27-28; w90 15.6. 16

Apostlenes gjerninger 16:25

Krysshenvisninger

  • +Ef 5:19; Kol 3:16; Jak 5:13

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 130

    Vakttårnet,

    1.8.2012, s. 29

    15.2.1999, s. 27–28

    15.6.1990, s. 16–17

  • Indeks

    bt 130; w12 1.8. 29; w99 15.2. 28; w90 15.6. 16;

    w63 499

Apostlenes gjerninger 16:26

Krysshenvisninger

  • +Apg 5:18-20; 12:7

Indekser

  • Indeks

    w83 1.10. 5; w82 15.2. 28

Apostlenes gjerninger 16:27

Krysshenvisninger

  • +Apg 12:18, 19

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 1, s. 571

    Innsikt, bd. 1, s. 586, 599

    Vakttårnet,

    15.6.1990, s. 16–17

    15.5.1990, s. 25

  • Indeks

    it-1 571, 586, 599; w90 15.5. 25; w90 15.6. 16-17

Apostlenes gjerninger 16:28

Indekser

  • Emneguiden

    Vakttårnet,

    15.4.2002, s. 25–26

  • Indeks

    w02 15.4. 26

Apostlenes gjerninger 16:30

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 130

    Vakttårnet (studieutgave),

    5/2018, s. 19–20

    Vakttårnet,

    15.9.1989, s. 3–4

    Resonnerboken, s. 214

  • Indeks

    bt 130; w18.05 19-20; rs 214; w89 15.9. 3-4;

    rs 213-14; w82 15.2. 28; w53 78; w48 276

Apostlenes gjerninger 16:31

Krysshenvisninger

  • +Joh 3:16; 6:47

Indekser

  • Emneguiden

    Svar på bibelske spørsmål, artikkel 140

    Våkn opp!,

    22.5.1990, s. 14

    Vakttårnet,

    15.9.1989, s. 4, 5–6

    Resonnerboken, s. 214

  • Indeks

    ijwbq artikkel 140; rs 214; g90 22.5. 14; w89 15.9. 4-6;

    rs 213-14; w84 1.1. 6; g76 22.2. 21; w73 208; g73 8.2. 6; w60 318; w58 392; w53 78; w48 276

Apostlenes gjerninger 16:32

  • Jehovas ord: Se studienote til Apg 8:​25 og Tillegg C3 innledning; Apg 16:32.

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 130

    Vakttårnet (studieutgave),

    3/2018, s. 10

    Vakttårnet,

    15.9.1989, s. 3–4

    Resonnerboken, s. 214

  • Indeks

    bt 130; w18.03 10; rs 214; w89 15.9. 4;

    rs 213-14; w82 15.2. 28; w48 276

Apostlenes gjerninger 16:33

  • Straks etter ble han og alle i hans husstand døpt: Fangevokteren og hans husstand, hans familie, var ikke-jøder og kjente sannsynligvis ikke til grunnleggende sannheter fra Skriftene. Etter at Paulus og Silas hadde oppfordret dem til å «tro på Herren Jesus», forkynte de «Jehovas ord» for dem, utvilsomt ganske inngående. (Apg 16:31, 32) Det gjorde stort inntrykk på dem, for Apg 16:34 viser at de allerede samme natt begynte å «tro på Gud». Det var derfor passende at de straks ble døpt. Da Paulus og Silas forlot Filippi, dro ikke Paulus’ reisefelle Lukas sammen med dem, slik det framgår av Apg 16:40. (Se studienote til Apg 16:10.) Det var kanskje mulig for Lukas å bli igjen i Filippi en stund for å være til hjelp og støtte for de nye kristne der.

Krysshenvisninger

  • +Apg 8:12

Indekser

  • Emneguiden

    Svar på bibelske spørsmål, artikkel 110

    Vitne grundig, s. 130

    Vakttårnet (studieutgave),

    3/2018, s. 10

    Innsikt, bd. 1, s. 431

  • Indeks

    ijwbq artikkel 110; bt 130; it-1 431; w18.03 10;

    w82 15.2. 28; w48 276

Apostlenes gjerninger 16:34

Indekser

  • Indeks

    w68 486; w48 276

Apostlenes gjerninger 16:35

  • betjentene: Det greske ordet rhabdoukhos, som bokstavelig betyr «stokkebærer», siktet til en offentlig tjenestemann som hadde som oppgave å ledsage en romersk magistrat når han viste seg offentlig, og å utføre hans ordrer. Den romerske betegnelsen var lictor. De romerske betjentene hadde visse politimessige oppgaver, men de skulle først og fremst stå til tjeneste for magistraten hele tiden. Det de var pålagt å rette seg etter, var ikke folkets ønsker, men magistratens ordrer.

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, s. 262, 900

    Innsikt, bd. 1, s. 599

  • Indeks

    it-1 262, 599; it-2 900

Apostlenes gjerninger 16:36

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 2, s. 235

  • Indeks

    it-2 235

Apostlenes gjerninger 16:37

  • vi er romerske borgere: Paulus var romersk borger, og det var tydeligvis Silas også. Ifølge romersk lov hadde en borger alltid krav på å få sin sak behandlet av en domstol, og han skulle aldri straffes offentlig før han var blitt funnet skyldig. Romersk statsborgerskap ga en person visse rettigheter og privilegier overalt i Romerriket. En romersk borger var underlagt romersk lov, ikke de lovene som gjaldt i provinsbyene. Ble han anklaget for noe, kunne han gå med på å få saken prøvd ved den lokale rettsinstansen, men han beholdt likevel retten til å få saken behandlet ved en romersk domstol. Ble han idømt dødsstraff, hadde han rett til å anke til keiseren. Paulus forkynte i hele Romerriket. Bibelen forteller om tre tilfeller da han brukte sine rettigheter som romersk borger. Det første er her i Filippi da han informerte magistratene om at de hadde krenket hans rettigheter ved å slå ham. – Les om de to andre tilfellene i studienoter til Apg 22:25; 25:11.

Fotnoter

  • *

    El.: «uten en rettssak».

Krysshenvisninger

  • +Apg 22:25; 23:27

Indekser

  • Emneguiden

    Innsikt, bd. 2, s. 900–901

    Innsikt, s. 235, 599

    Vakttårnet,

    1.3.2015, s. 12

    15.6.1990, s. 16–17

  • Indeks

    it-1 599; it-2 235, 900-901; w15 1.3. 12; w90 15.6. 16-17

Apostlenes gjerninger 16:38

Krysshenvisninger

  • +Apg 22:27-29

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 131

    Innsikt, bd. 2, s. 235, 698

  • Indeks

    bt 131; it-2 235, 698

Apostlenes gjerninger 16:40

Krysshenvisninger

  • +Apg 16:14
  • +2Kt 1:3, 4

Indekser

  • Emneguiden

    Vitne grundig, s. 132

    Vakttårnet,

    15.9.1996, s. 28

  • Indeks

    bt 132; w96 15.9. 28

Andre oversettelser

Klikk på et versnummer for å se andre bibeloversettelser.

Generell

Apg 16:1Apg 14:5-7; 2Ti 3:11
Apg 16:1Apg 19:22; Ro 16:21; 1Kt 4:17; 1Te 3:2; 1Ti 1:2
Apg 16:21Ti 3:7
Apg 16:31Kt 9:20
Apg 16:4Apg 15:28, 29
Apg 16:6Apg 18:23
Apg 16:71Pe 1:1
Apg 16:12Flp 1:1
Apg 16:14Åp 1:11
Apg 16:14Lu 24:45; 1Kt 3:7
Apg 16:15Apg 16:33; 18:8
Apg 16:163Mo 19:31; 20:6
Apg 16:17Mr 1:23, 24; Lu 4:41
Apg 16:18Mt 17:18; Mr 1:25, 26, 34; Lu 9:1; 10:17
Apg 16:19Apg 19:24, 25
Apg 16:19Mt 10:18
Apg 16:20Apg 17:6
Apg 16:21Est 3:8
Apg 16:21Apg 17:7
Apg 16:221Te 2:2
Apg 16:232Kt 6:4, 5; 11:23
Apg 16:23Lu 21:12
Apg 16:25Ef 5:19; Kol 3:16; Jak 5:13
Apg 16:26Apg 5:18-20; 12:7
Apg 16:27Apg 12:18, 19
Apg 16:31Joh 3:16; 6:47
Apg 16:33Apg 8:12
Apg 16:37Apg 22:25; 23:27
Apg 16:38Apg 22:27-29
Apg 16:40Apg 16:14
Apg 16:402Kt 1:3, 4
  • Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
  • Les i Ny verden-oversettelsen (nwt)
  • Les i Studieutgaven (Rbi8)
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • 16
  • 17
  • 18
  • 19
  • 20
  • 21
  • 22
  • 23
  • 24
  • 25
  • 26
  • 27
  • 28
  • 29
  • 30
  • 31
  • 32
  • 33
  • 34
  • 35
  • 36
  • 37
  • 38
  • 39
  • 40
Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
Apostlenes gjerninger 16:1-40

Apostlenes gjerninger

16 Så kom han til Derbe og også til Lystra.+ Der var det en disippel som het Timọteus.+ Moren hans var en troende jødisk kvinne, men faren var gresk. 2 Brødrene i Lystra og Ikọnium hadde bare godt å si om Timọteus.+ 3 Paulus ville gjerne ha ham med på reisen, og han omskar ham av hensyn til jødene i disse områdene,+ for alle visste at faren var greker. 4 De reiste gjennom byene og overleverte de forskriftene som apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, for at disiplene skulle følge dem.+ 5 Og menighetene fortsatte å bli styrket i troen, og de vokste fra dag til dag.

6 De dro dessuten gjennom Frỵgia og Galạtia,+ for* den hellige ånd hindret dem i å forkynne Guds ord i provinsen Asia. 7 Da de så kom ned til Mỵsia, prøvde de å dra til Bitỵnia,+ men Jesu ånd ga dem ikke lov. 8 De reiste da gjennom Mỵsia og kom ned til Troas. 9 Om natten fikk Paulus et syn. Han så en makedonsk mann som sto og ba ham inntrengende: «Kom over til Makedọnia og hjelp oss!» 10 Så snart han hadde sett synet, forsøkte vi å komme oss til Makedọnia, for vi trakk den slutningen at Gud hadde tilkalt oss for at vi skulle forkynne det gode budskap for dem.

11 Vi seilte da ut fra Troas med kurs for Samotrạke og kom dagen etter til Neạpolis. 12 Derfra dro vi til Filịppi,+ som er en romersk koloni og den viktigste byen i den delen av Makedọnia. Vi ble i denne byen noen dager. 13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv der vi mente det var et bønnested. Der satte vi oss ned og begynte å snakke med de kvinnene som var samlet. 14 En av dem som hørte på, var Lydia, en kvinne som tilba Gud. Hun drev med salg av purpurfarget tøy og var fra byen Tyatịra.+ Jehova åpnet hjertet hennes helt, slik at hun tok til seg det Paulus sa.+ 15 Da hun og hennes husstand var blitt døpt,+ ba hun oss inntrengende: «Hvis dere regner meg for å være trofast mot Jehova, så bli med hjem til meg og bo der.» Og hun overtalte oss til å bli med henne.

16 En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en tjenestejente som var besatt av en ånd, en spådomsdemon.+ Hennes herrer tjente gode penger på spådomskunstene hennes. 17 Hun fortsatte å følge etter Paulus og oss mens hun ropte: «Disse mennene er slaver for Den Høyeste Gud,+ og de forkynner dere veien til frelse.» 18 Dette fortsatte hun med i mange dager. Til slutt ble Paulus lei av det og snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne.» Og den fór ut i samme øyeblikk.+

19 Herrene hennes skjønte nå at de ikke lenger kunne håpe å tjene penger på henne.+ Da grep de tak i Paulus og Silas og slepte dem til torget, til byens ledere.+ 20 De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår.+ De er jøder, 21 og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å godta eller følge,+ ettersom vi er romerske borgere.»+ 22 Hele folkemengden ble rasende på dem, og magistratene rev av dem klærne og ga befaling om at de skulle slås med stokker.+ 23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel+ og ga fangevokteren ordre om å vokte dem godt.+ 24 Fordi han fikk en slik ordre, plasserte han dem i den innerste delen av fengselet og satte føttene deres fast i blokken.

25 Ved midnatt satt Paulus og Silas og ba, og de lovpriste Gud med sang,+ og de andre fangene hørte på dem. 26 Plutselig kom det et kraftig jordskjelv som fikk fengselets grunnvoller til å riste. I samme øyeblikk ble alle dørene åpnet, og fangenes lenker løsnet.+ 27 Fangevokteren våknet og så at fengselsdørene sto åpne. Da dro han sverdet og skulle til å ta livet sitt, for han trodde at fangene hadde rømt.+ 28 Men Paulus ropte høyt: «Ikke gjør det, for vi er her alle sammen!» 29 Fangevokteren ba da om lys og løp inn og kastet seg skjelvende ned foran Paulus og Silas. 30 Han førte dem utenfor og sa: «Mine herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?» 31 De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din husstand.»+ 32 De forkynte så Jehovas ord for ham og for alle i hans hus. 33 Og mens det ennå var natt, tok han dem med seg og vasket sårene deres. Straks etter ble han og alle i hans husstand døpt.+ 34 Så lot han dem komme hjem til ham og satte fram mat til dem, og han gledet seg stort sammen med hele sin husstand nå som han hadde begynt å tro på Gud.

35 Da det ble dag, sendte magistratene betjentene for å si: «Løslat disse mennene.» 36 Fangevokteren fortalte det til Paulus og sa: «Magistratene har sendt beskjed om at dere begge skal løslates. Så kom ut og gå i fred.» 37 Men Paulus svarte dem: «Enda vi er romerske borgere, slo de oss offentlig, uten at vi var dømt,*+ og kastet oss i fengsel. Skal de nå kaste oss ut i hemmelighet? Nei takk! De får komme selv og føre oss ut.» 38 Betjentene rapporterte dette til magistratene, som ble redde da de hørte at mennene var romerske borgere.+ 39 De kom derfor og ba dem om unnskyldning, og etter at de hadde ført dem ut, ba de dem om å forlate byen. 40 Men fra fengselet gikk de hjem til Lydia.+ Her traff de brødrene og oppmuntret dem.+ Så dro de videre.

Norske publikasjoner (1950-2025)
Logg ut
Logg inn
  • Norsk
  • Del
  • Innstillinger
  • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
  • Vilkår for bruk
  • Personvern
  • Personverninnstillinger
  • JW.ORG
  • Logg inn
Del