12 Da de løftet sine øyne et stykke derfra, kjente de ham ikke igjen. Og de hevet sin røst og begynte å gråte og å sønderrive+ hver sin ermeløse overkledning og å kaste støv mot himlene og ned over sine hoder.+
19 Og de kastet støv på sine hoder+ og ropte, mens de gråt og sørget,+ og sa: ’Ve, ve — den store by, hvor alle som har båter på havet,+ ble rike+ på grunn av hennes overdådighet, for på én time er hun blitt ødelagt!’+