Tanker om det onde — hos Augustinus og Calvin
I BOKEN De civitate dei (Om Guds stat) hevdet teologen Augustinus, som levde i det femte århundre, at det er menneskene og ikke Gud som er ansvarlig for det ondes eksistens. Augustinus skrev: «Gud, opphavet til naturen, ikke til lastene, skapte mennesket rettskaffent, men mennesket ble fordervet av egen vilje og ble med rette fordømt og avlet følgelig fordervede og fordømte barn . . . Således oppstod alt det onde som en følge av misbruk av den frie vilje.»
Misbruk av den frie vilje kan forklare en god del, kanskje det meste, av det onde som har plaget menneskene. Men kan en katastrofe som den i San Ramón tilskrives menneskenes frie vilje? Skyldes ikke mange ulykker omstendigheter som menneskene ikke har herredømme over? Og selv om menneskene med vilje valgte det onde, kan man jo spørre hvordan en kjærlig Gud kan tillate at det onde får fortsette.
Den franske protestantiske teologen Jean Calvin, som virket i det 16. århundre, trodde i likhet med Augustinus at noen er «forutbestemt [av Gud] til å være det himmelske rikes barn og arvinger». Men Calvin gikk et skritt videre og hevdet at Gud også har forutbestemt enkeltpersoner til å «motta hans vrede» og være fordømt til evig fortapelse.
Calvins lære var skremmende. Hvis et menneske var uheldig på en eller annen måte, ville det ikke da være nærliggende for hans tilhengere å oppfatte det slik at vedkommende var blant de fordømte? Og ville ikke Gud i tilfelle være ansvarlig for de handlingene han forutbestemte at menneskene skulle gjøre? På denne måten kom Calvin uforvarende til å gjøre Gud til syndens skaper. Calvin har uttalt at «menneskene synder fordi det passer med deres viljes tilbøyelighet». — Instruction in Faith av Jean Calvin.
Læren om menneskenes frie vilje og predestinasjonstanken viste seg å være håpløst uforenelige. Calvin kunne ikke annet enn å forsøke å bortforklare den forvirrende selvmotsigelsen ved å hevde at «vårt uferdige sinn kan ikke fatte en så stor klarhet, heller ikke kan vi i vår usselhet begripe en så stor visdom», nemlig som predestinasjonstanken.
[Bilder på side 6]
Augustinus
Jean Calvin