«Jeg er ikke redd for å dø!»
NI ÅR gamle Christopher Heslop var et av Jehovas vitner, og det var også Matthew, hans 14 år gamle bror. Denne formiddagen i oktober hadde de samarbeidet med onkelen, tanten og to av sine søskenbarn i den kristne tjeneste fra hus til hus i nærheten av Manchester i England. Om ettermiddagen drog de på sightseeing til Blackpool, et badested i nærheten. Alle seks var blant de 12 som ble drept momentant i en ulykke på motorveien. Politiet omtalte ulykken som «en total katastrofe».
Kvelden før ulykken hadde familien Heslop vært på et bibelstudium i nabolaget, hvor de hadde snakket om døden. David, guttenes far, sa: «Christopher var alltid en svært tankefull gutt. Den kvelden snakket han klart og tydelig om den nye verden og sitt håp for framtiden. Vi fortsatte samtalen, og så sa Christopher plutselig: ’Det som er så fint med å være et av Jehovas vitner, er at selv om det er trist når noen dør, vet vi at vi en dag skal få se hverandre igjen her på jorden.’ Ingen av oss som var til stede, visste hvor minneverdige disse ordene skulle komme til å bli.»
Etter ulykken lød overskriften i avisen Manchester Evening News: «Jeg er ikke redd for å dø! sa forulykket barn», og artikkelen gjengav nøyaktig det Christopher hadde sagt. Hvordan kunne et barn på ni år være så overbevist? Hva var Christopher blitt opplært til å tro?
Oppstandelsen — et sikkert håp
«Det mest fremtredende trekk ved de første kristnes forkynnelse var den vekt som ble lagt på oppstandelsen,» sier ordboken New Bible Dictionary. Den tilføyer: «De første forkynnerne var sikre på at Kristus hadde fått en oppstandelse, og som følge av det var de sikre på at de troende i sin tid også ville få det. Dette skilte dem ut fra alle de andre lærerne i oldtiden.»
Sanne kristne skiller seg like mye ut i dag. De befatter seg ikke med gresk filosofi, som falskelig tillegger mennesket en «udødelig sjel». De finner i stedet styrke i Jesu ord om at «de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram». Det er grunnlaget for den kristne tro — at de døde som er i Guds minne, vil bli oppreist til liv på en paradisisk jord. — Johannes 5: 28, 29; se også Apostlenes gjerninger 17: 31; 1. Korinter 15: 14.
David Heslop og hans kone, Ailene, lærte sine to sønner denne grunnleggende bibelske sannhet, og som følge av det finner de nå selv stor trøst i den. «Vi tenker selvfølgelig svært mye på oppstandelsen nå, og hvis vi føler oss nedfor, som vi gjør fra tid til annen, tenker vi straks på framtiden og ser på tapet vårt som noe midlertidig,» sier David. Ailene tilføyer: «Det er som når noen du er glad i, emigrerer. Du vet ikke hvor lenge de vil være borte, men du ser fram til å treffe dem igjen når de kommer tilbake.»
En oppriktig oppfordring
Kunne du tenke deg å ha en slik tro? Det er ikke vanskelig å få det.
Den første artikkelen i dette bladet refererte til en undersøkelse som nylig ble foretatt i England. Det er interessant å legge merke til at da folk som ikke gikk i kirken, ble spurt om hvor de ville ha valgt å gå hvis de bestemte seg for å gå på et møte, svarte 27 prosent av dem (flertallet) at de ville gå til Jehovas vitners Rikets sal.
Som svar på spørsmålet: «Hvis du absolutt måtte vite noe om Bibelen, den kristne tro, og så videre, hvem ville du da spørre?» var det 19 prosent som svarte: Jehovas vitner.
Hvor du enn måtte bo, vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg til å bygge opp din tro på Bibelens lære. Alle møtene i Rikets sal og individuell bibelsk opplæring i private hjem er gratis. Hvorfor ikke ta initiativet og kontakte dem? Du vil fort finne trøst fordi du får kunnskap om døden og oppstandelsen, og du vil også få håp om å få leve i en ny, rettferdig verden, hvor ’døden ikke skal være mer’. — Åpenbaringen 21: 4.
[Ramme på side 11]
Tilbake fra døden?
Det er ikke uvanlig at «klinisk døde» personer blir gjenopplivet, og noen av dem forteller etterpå at de har opplevd spesielle ting i ’et annet liv’. Men det finnes en medisinsk forklaring på dette. London-avisen «The Independent» sier: «Det er sannsynlig at det oppstår slike hallusinasjoner når folk er nær døden, fordi de samme områdene i hjernen reagerer på et høyt karbondioksidnivå og et lavt oksygennivå i blodomløpet.» Etter at en har kommet til bevissthet, kan disse tolkes som om en har vært død og har vendt tilbake til livet.