Kapittel 14
Respekt for livets gave
1, 2. Hvorfor må vi vise dyp respekt for livets gave?
DYP respekt for livets gave er en forutsetning for virkelig fred og sikkerhet. Men det er dessverre mange som ikke har en slik respekt i dag. Menneskene er blitt eksperter i å ta liv, men ingen av dem kan gi noen livet tilbake.
2 Det å vise respekt for livet er en hellig plikt overfor livets Giver, Jehova Gud. Salmisten sa til ham: «Hos deg er livets kilde.» (Salme 36: 10) Vi skylder Gud vårt liv, ikke bare fordi han har skapt menneskene, men også fordi han har latt menneskeheten få fortsette å eksistere helt fram til nå og har skaffet til veie det vi trenger for å kunne opprettholde livet. (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) Han sørget dessuten for at hans Sønn gjenløste menneskeheten ved å kjøpe den med sitt livsblod. (Romerne 5: 6—8; Efeserne 1: 7) Som følge av dette holder han nå fram muligheten for evig liv i hans rettferdige, nye ordning for alle som vil ta imot den. Hvordan kan vi i betraktning av alt dette vise at vi har dyp respekt for livets gave, som kommer fra Gud, og at vi verdsetter den?
3. Hvordan vil underholdningsprogrammer som er preget av vold, påvirke vårt syn på livet?
3 Hvis vi oppriktig ønsker å vise respekt for livet, vil vi for det første ikke fylle vårt sinn med voldspreget underholdning. Ved å velge vold som «underholdning» er mange blitt harde og ufølsomme overfor andres lidelser og tap av menneskeliv. Men hvis vi er takknemlig for Guds godhet og det håpet han har gitt oss, vil vi ikke la oss påvirke av en slik ånd. Vi vil framelske verdsettelse av livet og betrakte det som en gave fra Gud. Dette vil ha betydning for hvordan vi bruker vårt eget liv, hvordan vi behandler andre, og til og med hvordan vi behandler dem som ennå ikke er født.
Respekt for det ufødte liv
4. a) Når blir livet ført videre? b) Hva er det som viser at Gud er interessert i et menneskes liv før fødselen?
4 Det å føre livet videre er et enestående, gudgitt privilegium. Det er ikke ved fødselen, men ved unnfangelsen livet føres videre. Encyclopædia Britannica sier at det er ved unnfangelsen «individet begynner sitt liv som et særskilt, biologisk vesen». Det samme oppslagsverket sier også: «Et nytt individ blir til når bestanddelene i en befruktningsdyktig sædcelle smelter sammen med bestanddelene i en befruktningsdyktig eggcelle.»60 Guds interesse for et menneskes liv begynner også før fødselen. Salmisten David sa til Gud: «Du har vevd meg i mors liv . . . Du så meg dengang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp.» — Salme 139: 13—16; Forkynneren 11: 5.
5. Hvorfor er de argumentene som blir fremført til fordel for abort, ikke holdbare?
5 Hvert år blir millioner av ufødte barns liv tatt med overlegg ved fremkalt abort. Er dette moralsk riktig? Noen påpeker at et ufødt barn ikke har noe begrep om hva liv er, og at det ikke kan leve utenfor livmoren. Men det er jo for så vidt også tilfellet med et nyfødt barn. Det forstår ikke hva liv er, og det kan ikke fortsette å leve hvis ikke noen viser stadig omsorg for det. Den levende cellen som blir dannet når befruktningen skjer, blir til et barn hvis den får vokse uforstyrret. Å ta et nyfødt barns liv blir nesten overalt betraktet som en forbrytelse. Selv når barn blir født for tidlig, blir det gjort store anstrengelser for å redde dem. Er det ikke da også en forbrytelse å ta et ufødt barns liv? Hvorfor skulle livet betraktes som hellig først etter at barnet har forlatt mors liv?
6. Hvordan ser Gud på at noen med overlegg tar et ufødt barns liv?
6 Det som har størst betydning, er ikke hvordan mennesker betrakter dette spørsmålet, men hva Gud, livets Giver, sier. For Jehova er et ufødt barns liv dyrebart, ikke noe som en kan behandle på en likegyldig måte. Han gav en lov til det gamle Israel som spesielt beskyttet det ufødte liv. Hvis to menn kom i slagsmål og støtte til en gravid kvinne med den følge at hun ble skadet eller aborterte, skulle det ifølge denne loven idømmes strenge straffer. (2. Mosebok 21: 22, 23, EN; NW) Å ta et ufødt barns liv med overlegg ville være enda mer alvorlig. Når noen tok et annet menneskes liv med overlegg, skulle drapsmannen ifølge Guds lov dømmes til døden. (4. Mosebok 35: 30, 31) Gud setter fortsatt livet like høyt.
7. Hva blir vi beskyttet mot når vi respekterer Guds vilje angående et ufødt barns liv?
7 Det er virkelig til gagn for oss å ha dyp respekt for Guds vilje vedrørende det ufødte barns liv. Ved at Jehova gjør foreldrene fullt ut ansvarlig for det ufødte liv, demmer han opp for løse seksuelle forbindelser og alle de dårlige følger av slike forbindelser. Vi kan nevne seksuelt overførte sykdommer, uønskede svangerskap, barn født utenfor ekteskap, oppløste hjem og det mentale press som en dårlig samvittighet skaper. Respekt for livet kan derfor bidra til fred i familien nå, og vi må også ha en slik respekt for å få del i framtidige velsignelser.
Respekt for ens eget liv
8. Hvorfor bør vi vise respekt for Guds vilje ved den måten vi behandler kroppen vår på?
8 Hvordan ser vi på vårt eget liv? Mange sier: ’Jeg har ikke bedt om å bli født. Jeg kan derfor gjøre som jeg vil med livet mitt. Jeg gjør det jeg har lyst til.’ Men må vi be om å få en gave for å kunne sette pris på den? Det kan ikke benektes at livet er en god gave. Det er bare menneskenes ufullkommenhet og ondskap som ødelegger mye av gleden ved livet. Vi kan ikke laste Jehova Gud for dette. Han lover dessuten å rette på alt dette ved hjelp av sitt rike. Vi bør derfor bruke det livet han har gitt oss, på en måte som viser at vi har respekt for hans vilje og hensikt. — Romerne 12: 1.
9. Hva sier Bibelen om fråtsing og drukkenskap?
9 En måte vi kan vise en slik verdsettelse på, er å være måteholdne når det gjelder mat og drikke. Fråtsing og drukkenskap blir fordømt av Gud. (Ordspråkene 23: 20, 21) Men det er ikke noe galt i å nyte alkoholholdige drikker når en viser måtehold, like lite som det er galt å spise når en gjør det med måte. Dette fremgår av mange skriftsteder. — 5. Mosebok 14: 26; Jesaja 25: 6; Lukas 7: 33, 34; 1. Timoteus 5: 23.
10. a) Hvordan viser en som misbruker alkohol, mangel på respekt for livet? b) Hvorfor er det ifølge 1. Korinter 6: 9, 10 viktig å ta avstand fra drukkenskap?
10 Det er derfor ikke det å nyte alkoholholdige drikker som blir fordømt i Bibelen. Det er alkoholmisbruk som blir fordømt. Og det er med god grunn, for det å drikke for mye skader kroppen, og det kan føre til at folk oppfører seg tåpelig og til og med blir farlige. (Ordspråkene 23: 29—35; Efeserne 5: 18) Bare i USA er det minst ti millioner alkoholikere, og en følge av det er at over 30 000 dør hvert år av skrumplever. Et amerikansk alkoholismeråd sier: «Dette koster landet nesten 43 milliarder dollar i året på grunn av hyppige fravær, helse- og sosialtjenester, materielle skader og medisinske utgifter. . . . I dag er det alkohol med i spillet i 50 prosent av alle dødsulykker på veiene. Over 80 prosent av de dødsfall som skyldes brann, 65 prosent av drukningsulykkene, 22 prosent av ulykkene i hjemmene, 77 prosent av fallulykkene, 36 prosent av fotgjengerulykkene og 55 prosent av arrestasjonene har sammenheng med bruk av alkohol. Opptil 44 prosent av de pilotene som er innblandet i ulykker, har drukket. Voldelig oppførsel som har tilknytning til alkohol, må svare for omkring 65 prosent av alle mord, 40 prosent av alle overfall, 35 prosent av alle voldtekter, 30 prosent av andre seksualforbrytelser, 30 prosent av alle selvmord, 55 prosent av alle slagsmål eller voldsomheter i hjemmet og 60 prosent av alle tilfelle av overgrep mot barn.»61 Hva det koster i form av oppløste hjem, ødelagte liv og menneskelige lidelser, er det ikke mulig å fastslå. Det er derfor ikke så overraskende at Guds Ord sier: «Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, . . . drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» — 1. Korinter 6: 9, 10.
11. Er det fornuftig å forsøke å flykte fra personlige problemer ved å drikke?
11 Mange føler seg nok nedtrykt på grunn av verdenssituasjonen. Krigene, forbrytelsene, inflasjonen, fattigdommen og også alt stresset og presset bidrar til å skape personlige problemer. Men en oppnår ikke noe ved å begynne å drikke i et forsøk på å flykte fra alt dette. Det skaper bare flere problemer for en selv og andre, og etter hvert mister en selvrespekten. En føler at livet ikke har noen mening, og forholdet til Gud blir ødelagt.
Bruk av narkotika
12. Hva er grunnen til at mange begynner å bruke narkotika?
12 I et forsøk på å flykte fra livets problemer er det mange som har begynt å bruke hallusinogene stoffer. De som bruker slike narkotiske stoffer, bytter ut virkeligheten med en drømmeaktig følelse eller en trancelignende tilstand. Mange bruker harde stoffer som heroin og kokain. Noen tar store doser narkotiske stoffer i form av piller. Hvordan virker dette på deres liv?
13. Hvilken virkning har noen av disse stoffene på den som bruker dem, og hvilken advarsel gir Bibelen i den forbindelse?
13 Ved å bruke disse stoffene mister de lett herredømmet over seg selv og oppfører seg omtrent som en som er beruset. (Ordspråkene 23: 29—34) Og det er alminnelig enighet om at disse stoffene kan være farlige. I New York er for eksempel heroinmisbruk den hyppigste dødsårsak blant personer mellom 18 og 35 år. For en mangel på respekt for livets gave!
14, 15. Hvorfor viser de som røyker marihuana, ikke respekt for livets gave?
14 Men hva med marihuana, som er et svakere stoff? Også dette stoffet kan være farlig, og det på flere måter. Marihuanabrukere får ofte tilbud om sterkere stoffer fra narkotikaselgere og andre brukere som de kommer i kontakt med. Mange av dem som er blitt avhengig av marihuana og tror at det fjerner stress og nedtrykthet, vil også høyst sannsynlig gå over til sterkere stoffer.
15 Men selv om dette ikke skjer, er det farlig å røyke marihuana. Marihuana inneholder flere kreftfremkallende stoffer enn vanlige sigaretter og er mer skadelig for lungene. Vedvarende bruk kan føre til leverskader, genetiske defekter og hjerneskade. En organisasjon i Canada som driver med forskning i narkotikaproblemer, Addiction Research Foundation, sier at marihuana «er et sterktvirkende narkotikum som medfører en lang rekke farer for helsen».62 En narkotikaekspert sa: «Marihuana er et svært skadelig narkotikum. I løpet av de siste ti år er det blitt publisert omkring 10 000 avhandlinger i de vitenskapelige miljøer som har påpekt helsefaren.» Han pekte på «en akutt risiko som er svært alvorlig for ungdommer som prøver å lære seg ting utenat», ettersom dette stoffet svekker hukommelsen og evnen til å konsentrere seg. Om den typiske marihuanabrukeren sa han: «Han kan ikke kjøre bil skikkelig eller bruke en skrivemaskin. Langvarig bruk fører til alvorlige skader på immunsystemet, som forsvarer kroppen mot sykdom.»63 Gravide kvinner som røyker marihuana, løper en mye større risiko for å få barn med hjerneskade. Kan det i betraktning av alt dette sies at bruk av marihuana vitner om respekt for livets gave?
16. Hvilken annen alvorlig fare kan en utsette seg for ved å bruke narkotika, og hvordan bør dette berøre vårt syn på dette spørsmålet?
16 Det finnes en annen tungtveiende grunn til at vi ikke bør bruke narkotika. En som bruker slike stoffer, kan komme i demonenes makt. Denne forbindelsen mellom narkotiske stoffer og okkultisme er så visst ikke ny. Trollmenn i gammel tid brukte narkotiske stoffer. An Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine sier: «Når det gjaldt trolldom, var bruken av rusgifter, enten de var svake eller sterke, vanligvis ledsaget av besvergelser og bønner til okkulte makter.» Dette blir sagt i forbindelse med det greske ordet pharmakía (bokstavelig: «bruk av legemidler, gift»), som blir oversatt med «trolldom» eller «utøvelse av spiritisme» (NW) i Galaterne 5: 20. (Se også Åpenbaringen 9: 21; 18: 23.) Bruk av narkotika kan derfor utsette en for demonenes innflytelse. Hvordan kan en som har respekt for Ham som har gitt ham livet, utsette seg for den faren bare for å oppnå en følelse som bare varer en kort tid?
17, 18. a) Hvilke andre dårlige frukter har narkotikamisbruk frembrakt? b) Hvordan betrakter derfor Jehovas vitner det å bruke narkotiske stoffer?
17 Det er en kjent sak at narkotikamisbruk er nøye forbundet med kriminaliteten og det moralske forfall i samfunnet. Ulovlig narkotikasalg er en viktig inntektskilde for kriminelle organisasjoner. Mange narkomane stjeler for å kunne skaffe seg narkotika. Andre driver prostitusjon. Familien blir hardt rammet når et familiemedlem blir stoffmisbruker. Gravide kvinner overfører trangen til narkotika til sine barn, som av og til dør under smertefulle abstinenssymptomer. Og i de fleste land er det ulovlig å være i besittelse av og bruke slike narkotiske stoffer med mindre de anvendes i medisinsk øyemed. — Matteus 22: 17—21.
18 Ønsker du å være med på noe som frembringer alle disse dårlige fruktene? Det gjør ikke Jehovas vitner! De vil ikke være med på å bruke narkotika for spenningens skyld eller for å flykte fra virkeligheten. De har dyp respekt for livet og ønsker å bruke det på en måte som er i samsvar med Guds vilje.
Bruk av tobakk og lignende produkter
19. Hvordan berører respekten for livets gave vårt syn på bruken av tobakk, betelnøtter og kokablad?
19 Bruken av tobakk er enda mer utbredt, og i noen land er det vanlig å bruke betelnøtter og kokablad. Alt dette er skadelig for kroppen og i noen tilfelle for sinnet. Myndighetene har pekt på at det er forbindelse mellom bruken av tobakk og slike sykdommer som lungekreft, hjertelidelser, kronisk bronkitt og emfysem. Viser vi respekt for livets gave hvis vi bruker slike vanedannende og skadelige produkter?
20, 21. a) Betyr det at Bibelen ikke fordømmer slike vaner med rene ord, at det er helt i orden å tillegge seg dem? b) Hvilke bibelske prinsipper viser at Guds tjenere ikke kan ligge under for slike vaner?
20 Noen vil kanskje innvende at disse plantene er skapt av Gud. Men Gud har også skapt sopp. Likevel kan man dø av å spise noen sopparter. Andre vil kanskje innvende at Bibelen ikke fordømmer slike vaner med rene ord. Det kan så være, men som vi har sett, er det mye som ikke blir fordømt med rene ord i Bibelen, men som åpenbart er uriktig. Ikke noe sted i Bibelen blir det med rene ord forbudt å kaste søppel i naboens hage. Men budet «du skal elske din neste som deg selv» bør være nok for oss til å forstå hvor galt det ville være. Røyking vitner også om manglende nestekjærlighet, ettersom røyken kan irritere andre og til og med skade helsen deres. — Matteus 22: 39.
21 I 2. Korinter 7: 1 sier Guds Ord at vi skal «rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud». Hvis noe skal være ’hellig’, må det være rent, uplettet og ufordervet. Jehova holder seg selv fri for forderv, og han nedverdiger seg aldri til å handle på en vanhellig måte. Han venter med rette at vi skal «fullføre vår helliggjørelse» i den grad det er mulig for mennesker. (Romerne 12: 1) Han venter også at vi skal ’elske ham av hele vårt hjerte, hele vår sjel, all vår forstand og all vår kraft’. Men hvordan kan noen gjøre dette hvis de tillegger seg vaner som besmitter kroppen, skader helsen og forkorter livet? — Markus 12: 29, 30.
22. Hva kan hjelpe en til å avlegge en slik dårlig vane?
22 Selv om en av disse vanene kan være temmelig inngrodd, er det mulig å avlegge den. Kunnskap om Gud og hans hensikter vil tilskynde en sterkt til å gjøre dette. En kan ’bli gjort ny i den kraft som virker på ens sinn’. (Efeserne 4: 23, NW) Dette vil føre til at en begynner å leve på en ny måte, en måte som bringer personlig tilfredshet og er til ære for Gud.
Respekt for livet, som blir representert ved blodet
23. a) Hva var den eneste bruken av blod som Gud godkjente i den loven han gav Israel? b) Hvorfor bør betydningen av disse ofrene få oss til å tenke nøye over hva som er Guds vilje i dette spørsmålet?
23 Når vi snakker om livet, kan vi ikke overse blodet. Gud har valgt å bruke blod av både mennesker og dyr som et symbol på livet. Dette fremgår av den loven han gav til Noah, og den han senere gav til Israels folk. Blodet skulle bare brukes som offer. (1. Mosebok 9: 3, 4; 3. Mosebok 17: 10—14) Ofrene var et bilde på det ene offer Jesus frembar da han uttømte sitt livsblod til gagn for menneskeheten. (Hebreerne 9: 11—14) Dette bør få oss til å tenke nøye over hva som er Guds vilje i dette spørsmålet.
24. Hvilket syn bør de kristne ha på bruken av blod, ifølge Apostlenes gjerninger 15: 28, 29?
24 Gjelder Guds forbud mot bruken av blod også de sanne kristne? Ja, dette fremgår av den offisielle uttalelsen som apostlene og andre eldste i den kristne menighet kom med i det første århundre. De skrev under ledelse av Guds ånd: «Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr [som inneholder blod] og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt.» — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.
25. Hvordan viser verden ringeakt for Guds vilje vedrørende blod?
25 Mange ringeakter Guds vilje vedrørende blod. De bruker blod i mat, til medisinske formål og i forskjellige andre produkter. Men dette skulle ikke overraske oss, siden verden viser så liten respekt for selve livet. Men hvis vi oppriktig verdsetter livet og forstår at vi står til ansvar overfor Gud, vil vi ikke ignorere hans vilje eller håne ham ved å bryte hans bud.
26, 27. Hvorfor ville vi ikke vise respekt for Gud hvis vi forsøkte å bevare vårt nåværende liv ved å være ulydig mot ham?
26 Selv om vi bør ta vare på vår helse og beskytte vårt liv, er det altså visse grenser som vi ikke må overskride. Jesus gjorde dette klart da han sa: «Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.» — Johannes 12: 25.
27 Hvis en tjener for Gud har valget mellom å dø fordi han ønsker å være lydig mot Gud, og å unngå døden ved å være ulydig, vil han heller dø enn være ulydig. Jesus kunne ha unngått døden ved å være ulydig mot Gud. Men han gjorde ikke det. Og før ham hadde andre vist den samme ubrytelige troskap overfor Gud. (Matteus 26: 38, 39, 51—54; Hebreerne 11: 32—38) De lot ikke sitt nåværende liv hindre dem i å oppnå evig liv.
28. Hva forbereder vi oss til når vi tilegner oss Bibelens syn på livet?
28 Betrakter du livet på samme måte? Forstår du at du må leve i samsvar med Guds vilje for at livet skal få virkelig mening? Ved å framelske et slikt syn nå vil du forberede deg til å leve i Guds nye ordning. Hvor trygge vil vi ikke kunne føle oss i den nye ordning, når vi vet at alle som lever på jorden, har virkelig respekt for livet, som er en gave fra Gud!