SAFFIRA

(Saffịra) [fra aram. vakker].

Ananias’ hustru. Sammen med sin mann gjorde hun seg skyldig i et bedrageri som førte til at de døde. De solgte et jordstykke som de eide, og hyklet for apostlene, idet de sa at de gav apostlene alt de hadde fått for eiendommen, slik andre kristne i Jerusalem gjorde for å dekke et spesielt behov som hadde oppstått etter pinsedagen i år 33 e.v.t.

Den synd Ananias og Saffira begikk, bestod ikke i at de unnlot å gi fra seg hele det beløpet salget av eiendommen hadde innbrakt, men i at de løgnaktig hevdet at de gjorde det – tydeligvis for å få ros av mennesker. Motivet deres var åpenbart ikke at de ville ære Gud og gjøre godt mot hans menighet. Deres bedrag ble avslørt av Peter, som var under inspirasjon av hellig ånd. Han sa: «Ananias, hvorfor har Satan gitt deg mot til å drive falskt spill overfor den hellige ånd og i hemmelighet holde tilbake noe av betalingen for jordstykket? Var det ikke ditt så lenge det var hos deg, og rådde du ikke fortsatt over det etter at det var blitt solgt? Hvorfor satte du deg fore i ditt hjerte å gjøre noe slikt som dette? Det er ikke overfor mennesker du har drevet falskt spill, men overfor Gud.» Da Ananias hørte Peters ord, falt han om og utåndet.

Etter at det var gått omkring tre timer, kom Saffira inn og gjentok løgnen. Peter spurte henne da: «Hvorfor ble dere to enige om å sette Jehovas ånd på prøve?» Saffira falt også om og utåndet. Denne hendelsen hadde en oppdragende virkning på menigheten og førte til at det kom stor frykt over dens medlemmer. Den førte sikkert også til at de ble respektfulle og fikk stor verdsettelse av det faktum at Jehova virkelig bodde i menigheten ved sin ånd. – Apg 4: 34, 35; 5: 1–11; 1Kt 3: 16, 17; Ef 2: 22; jf. 1Ti 1: 20.