SJADRAK

(Sjạdrak).

Det babylonske navnet på en jøde som var blitt ført i landflyktighet, og som fikk en høy stilling i den babylonske statsforvaltningen. Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego – Daniels tre venner – blir alltid nevnt sammen, og Sjadrak blir alltid nevnt først, kanskje fordi deres hebraiske navn – Hananja, Misjael og Asarja, alltid står oppført i denne rekkefølgen, som er den alfabetiske orden ifølge den hebraiske stavemåten. De fikk sine babylonske navn etter at de i ung alder var blitt ført til Babylon. Der fikk de også undervisning, siden det var blitt lagt merke til at de var lytefrie, vakre og intelligente ungdommer. Etter at opplæringen hadde pågått i tre år, fant kongen at Sjadrak og hans venner var ti ganger bedre enn Babylons vismenn. De hadde Jehovas velsignelse, noe som uten tvil delvis skyldtes at de standhaftig hadde nektet å besmitte seg med babylonernes fine mat. (Da 1: 3–20) Den neste oppgaven det fortelles om at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ble satt til, var forvaltningen av provinsen Babylon. (Da 2: 49) De mistet midlertidig kongens gunst da de nektet å bøye seg ned for hans store billedstøtte, men etter at Jehova hadde reddet dem uskadd ut av den brennende ildovnen, ble de gjeninnsatt i sine tidligere stillinger. – Da 3.