Rikdommens bedragerske makt

«Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg, så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte.» — Heb. 13: 5, 6.

1. Hva fører mangel på tro til?

MANGE mennesker i dag lar det å vinne materielle rikdommer være det mål som de først og fremst bestreber seg på å nå i livet, delvis fordi de mangler tro på at Gud kan skaffe til veie det de trenger for hver dag. En mann viste fram en pengeseddel til sin venn og sa: «Dette er min gud.» Slike mennesker bruker sin tid og sine krefter til å oppnå større sikkerhet i denne tingenes ordning i stedet for å vise tro på Livgiveren, Jehova Gud.

2. Hva ønsker mange å få ut av livet, og hva viser de at de derved mangler?

² Livet er blitt et kappløp, ikke bare med hensyn til hvem som skal klare å overleve, men også med hensyn til hvem som ligger lengst framme i materiell henseende, og jo lenger framme en ligger, desto bedre blir det regnet for å være. De fleste mennesker forsøker i det minste å holde tritt med naboen i dette kappløpet. Hvis den ene maler huset sitt, maler også den andre huset sitt. Hvis den ene kjøper en ny bil, kjøper også den andre en ny bil. Svære reklamer frister dem med glødende beskrivelser av materielle ting. En karikaturtegning viste en mann som vaklet under vekten av den gjeld han hadde stiftet ved å kjøpe fjernsyn, bil, klær, sportsutstyr og smykker, og som grep etter enda mer. Under tegningen sto det: «100 års gjeld.» Slike mennesker har ikke et likevektig syn på de ting som denne verden har å tilby, men i likhet med en fisk som napper i agnet, tar de større og større biter inntil de henger så fast at de ikke kan komme løs.

3. Nevn noe som har større verdi. Hva bør komme på førsteplassen i vårt liv?

³ Ja, tenk over hvor mye mindre viktige slike materielle ting er enn din families lykke, enn god helse, fred, sanne venner og de velsignelser som følger med å ha Guds gunst. Dette er av langt større betydning, og det er alt sammen noe som alle kan glede seg over, enten en er rik eller fattig, ung eller gammel. Jehova selv kommer i virkeligheten med følgende innbydelse: «Nå vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier I ut penger for det som ikke er brød, og eders fortjeneste for det som ikke kan mette?» Ja, alle kan uten betaling forsyne seg av denne viktige åndelige føde. La oss derfor holde vårt ønske om å skaffe oss materielle ting innenfor de rette grenser, og bevare den likevekt som troen gir oss, slik at det som er mye viktigere, nemlig tilbedelsen av Gud og tjenesten for ham, ikke blir skjøvet i bakgrunnen. — Es. 55: 1, 2.

4. Hvordan kan Paulus’ råd bli fulgt i vår tid?

⁴ Apostelen Paulus rådet den unge Timoteus til å følge en handlemåte som innebar å vise «gudsfrykt med nøysomhet». «For vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» Paulus sa at en slik handlemåte ville bety en «stor vinning», det vil si i åndelig forstand og også i form av glede og tilfredshet i livet. — 1 Tim. 6: 6—8.

5. Hvorfor var Johannes’ råd forstandig?

⁵ Hvorfor skulle en samle seg skatter for en tid som en ikke vil få oppleve, skaffe seg rikdommer i en verden som skal forgå? Den gamle apostelen Johannes skrev: «Elsk hverken verden eller tingene i verden. Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av ens livsmidler skriver seg ikke fra Faderen, men skriver seg fra verden. Dessuten forgår verden og likeledes dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Vi lever nå i den tiden som Johannes skrev om. Legg merke til at det i dette skriftstedet tales om vårt begjær, kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av rikdommer. Dette er ikke ting vi trenger, men overflødige ting, ting vi begjærer. Jehova sørger for de ting vi trenger, men om de ting vi ikke trenger, sies det at de skriver seg ikke fra Faderen, men fra verden. Hvordan det? Jo, for de er slike ting som trekker oss bort fra Faderen og fra vår tilbedelse av og tjeneste for ham, og som får oss til å bruke vår tid og våre krefter til å anskaffe oss dem. — 1 Joh. 2: 15—17, NW.

En rot til skadelige ting

6. Hva fører pengekjærhet til?

⁶ Begjær etter materielle ting fører en inn i en ond sirkel. Jo flere penger en har, desto mer kjøper en, og jo mer en kjøper, desto mer trenger en for å holde ved like det en har, og dermed har en det gående. En undersøkelse som noen sosiologer foretok blant mennesker i USA i forskjellige inntektsgrupper, viste at de som tjente 5000 dollar i året, ønsket å tjene 10 000 dollar, at de som tjente 10 000 dollar, ønsket å tjene 20 000 dollar, og så videre. Ja, de som var millionærer, ønsket å ha flere millioner. Det er vanligvis slik at jo mer en har, desto mer ønsker en å ha, og i noen tilfelle blir kjærligheten til penger så stor at den driver en til å benytte seg av svindel og til å begå voldshandlinger, ja, til og med mord. (Ordspr. 28: 20) I De forente stater er det faktisk slik at det blir brukt flere penger til lotterispill enn til de offentlige skoler på grunn av folks ønske om lettest mulig å skaffe seg penger.

7. Hva er det som viser at ordene i Matteus 4: 4 er sanne?

⁷ Selv om en er en millionær, kan en likevel bare ha på seg én dress om gangen og bare spise for én person. Predikeren 5: 10 sier: «Jo mer gods dess flere til å fortære det; og hva gagn har dets eier av det?» I Lukas 12: 16—21 finner vi den lignelsen Jesus fortalte om en rik mann hvis jord bar godt. Denne mannen bestemte seg til slutt for å rive ned sine lader og bygge dem større, og ettersom han hadde nok liggende for mange år, bestemte han seg for å slå seg til ro, ete og drikke og være glad. «Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet?» Jesus understreket at denne mannen ikke ville nyte godt av alle de materielle rikdommene han hadde. Andre ville høste fruktene av hans arbeid. Han forklarte: «Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» Hva ville du foretrekke å ha, lader fulle av korn eller et liv som er rikt i Gud? — Matt. 4: 4.

8. Hvorfor er rikdommens verdi ikke noe å stole på?

⁸ Jesus la vekt på at materielle rikdommer bare har en midlertidig, bedragersk makt, og at de ikke er like varige som åndelige rikdommer. Dette har selv i vår generasjon mange ganger vist seg å være tilfelle. I den siste tiden nasjonalistregjeringen i China satt ved makten, måtte menneskene der ta med seg en koffert eller en trillebår full av yensedler når de skulle kjøpe et brød. I Tyskland etter den første verdenskrig, i 1923, hadde verdien av en trillion mark i sedler sunket så mye at de ikke var verdt mer enn én gullmark. I Korea var ganske nylig pengeverdien så ustabil at det ble krevd høye renter av alle utlån. Til slutt gikk regjeringen til det drastiske skritt å bestemme at utlånsrenten ikke måtte overskride 20 prosent. I De forente stater har man som følge av fluktuasjoner på pengemarkedet både tapt og vunnet formuer, som for eksempel under krakket på aksjemarkedet. En kelner som arbeidet i nærheten av Wall Street, sa: «De kan ikke forestille Dem hvordan det var. Folk kom inn som millionærer den ene dagen og hoppet ut av vinduet dagen etter.» De hadde i løpet av natten mistet sin formue. I de senere år har inflasjon ført til at folks sparepenger er blitt betraktelig redusert i verdi.

9. Hvordan kan rikdommer vise seg å bli en forbannelse?

⁹ Materielle rikdommer er derfor bedragerske. De har ingen varig verdi og kan forsvinne som følge av tyveri, ildebrann, krig eller inflasjon. Hvilken virkelig verdi har så disse tingene hvis en ikke kan kjøpe liv eller god helse eller sanne venner for dem? En som ligger for døden, kan tilby en lege milliarder av kroner, men legen kan likevel ikke hindre at vedkommende dør. Det er interessant å merke seg at man har funnet at indianere i det nordlige Brasil er mindre utsatt for sykdommer, deriblant kreft og hjertesykdommer, enn folk som bor i sterkt industrialiserte områder, og som lever under et større økonomisk press. Det kan derfor godt være at det å strebe etter å anskaffe seg materielle ting er meget skadelig for helsen. Jesus ga derfor dette råd til den mannen som ønsket at Jesus skulle hjelpe ham til å få avgjort en arvetvist med sin bror: «Se til at dere passer dere for gjerrighet! For ingen kan trygge sitt liv med det han eier, om han er aldri så rik.» Materielle rikdommer kan i virkeligheten vise seg å være en forbannelse i stedet for en velsignelse. — Luk. 12: 15, UO.

10. Hva bør vi være på vakt mot?

¹⁰ Paulus skrev følgende til den unge Timoteus, som da hadde sluttet å strebe etter materielle ting og i stedet hadde tatt opp heltidsforkynnelsen: «De som er besluttet på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange tåpelige og skadelige begjær som driver menneskene til ødeleggelse og undergang. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og drevet av denne kjærligheten er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» (1 Tim. 6: 9, 10, NW) Legg merke til at Paulus forklarte at det er kjærligheten til rikdommer eller begjæret etter dem som må unngås. En som er fast besluttet på å bli rik, løper den risiko at dette ønsket kan bli så sterkt at det fortrenger de viktigere åndelige ting, og en lar seg så drive vekk fra troen og benytter seg uten samvittighetsnag av bedragerske og ulovlige forretningsmetoder eller bruker all sin tid og alle sine krefter inntil en er velstående i materiell henseende, men er blitt svak i åndelig henseende.

Ha et likevektig syn

11. Hvilket syn bør vi ha på materielle behov?

¹¹ Det er fullstendig riktig å ha det syn at man må sørge for sin families underhold, så lenge man ikke blir materialistisk på grunn av mangel på tro. En som vil være en Guds tjener, men som ikke sørger for sin egen familie, har i virkeligheten fornektet troen og er verre enn en vantro. (1 Tim. 5: 8) Hvis vi har full tillit til at Gud hører vår bønn om å gi oss det daglige brød, kan det være at vi finner at vi kan bruke mindre tid til vårt verdslige arbeid og mer tid til forkynnelsen. I land hvor befolkningen lever et mer enkelt liv, sitter man ikke i timevis og ser på fjernsyn og bruker ikke hele lørdagsettermiddag til å vaske bilen eller utføre forefallende arbeid i hjemmet. I slike land kan derfor de kristne virkelig sette Rikets interesser først i sitt liv. Jesus ga oss det råd at vi skulle be om «vårt daglige brød» og ikke om det vi trenger for de neste fem eller ti år. — Matt. 6: 11.

12. Hvilket godt råd kom Jesus med i Matteus 6: 24—34?

¹² Han sa videre: «Ingen kan tjene to herrer; . . . I kan ikke tjene Gud og mammon. Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med!» Skulle vi ha så liten tro, selv om andre mennesker fortsetter å jage etter materielle ting? «Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen! for den dag i morgen skal bekymre seg for seg selv.» — Matt. 6: 24—34.

13. Hvilken oppmuntring til å ta opp heltidstjenesten inneholder Salme 37?

¹³ Dette betyr ikke at vi bare skal sitte med hendene i fanget og vente at Gud skal putte maten i munnen på oss. Også fuglene og dyrene søker etter sin føde. Hvis vi gjør vår del, bør vi imidlertid ha tro på at Gud vil skaffe til veie det vi trenger. (Sl. 37: 25, 26) Vi kan ikke ha noen bedre til å sørge for oss enn Jehova. Hvorfor skulle vi ikke da sette tjenesten for ham først i vårt liv? Vi bør tjene ham helhjertet og sette de ting som fortjener å ha førsteplassen, først i vårt liv. Den forrett å tjene Skaperen, Ham som kan gi oss liv, er noe som vi avgjort bør vie den største oppmerksomhet i vårt liv.

14. Hvorfor sa Jesus at det ville være vanskelig for en rik å komme inn i Riket?

¹⁴ En ung mann stilte engang Jesus følgende spørsmål: «Mester! hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» Jesus sa at det første han måtte gjøre, var å holde Guds bud. Den unge mannen forsikret ham om at han holdt dem alle. Da sa Jesus til ham: «Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!» Men da den unge mannen hørte dette, ble han bedrøvet, for han var mer interessert i sine mange materielle eiendeler enn i tjenesten for sin Skaper. I likhet med denne mannen får mange mennesker med store materielle rikdommer erfare at deres penger dikterer hva de skal si. Ja, de får også erfare at deres penger dikterer hva de skal tenke, for de er mer interessert i dem enn i å ha et likevektig syn på materielle ting. Jesus sa derfor til sine disipler: «Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.» — Matt. 19: 16—26.

15. Hvordan kan vi styrke vår tro hvis den er blitt svak?

¹⁵ Vi må alle til stadighet kjempe for å bevare vår åndelige likevekt. Hvis vårt ønske om å skaffe oss materielle ting fortrenger vår tjeneste for Gud, kan det være at vi har for liten tro. Hva bør vi da gjøre? Jo, vi må styrke troen. Studer Guds Ord og overvær møter hvor troen kan bli styrket som følge av gagnlig samvær med andre kristne og ved at du får en rikelig del av Guds ånd. Gå inn for å legge deg opp et åndelig forråd ved at du studerer Bibelen sammen med din familie i ditt hjem, og ved at du underviser andre i de sannheter du har kjennskap til, og derved legger tro for dagen. La aldri ditt verdslige arbeid få hindre deg i å overvære menighetsmøtene hvor Bibelen blir studert, eller i å overvære stevner som er vigd til den rene tilbedelse. Det er annet arbeid å få for et menneske som har tro, og Jesus forsikret oss om at «eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette», det vil si det som er nødvendig til livets opphold. Jo flere materielle rikdommer en har, desto vanskeligere er det for en å godta de bibelske sannheter og leve i samsvar med dem. En slik persons interesser er nøye knyttet til den gamle verden, og jo mer han er knyttet til denne verden, desto vanskeligere er det for ham å løsrive seg fra den. Jesus viste dette da han sa: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike.» Det er bare ved å ha tro at en kan klare det. — Matt. 19: 24.

Mennesker med tro

16. Hvorfor kan det sies at det lar seg gjennomføre å leve et liv uten å være pengekjær?

¹⁶ Nå kan du kanskje si at alt dette lyder bra, men at det sikkert ikke er gjennomførlig. Å la seg lede av Jehova og følge rådene i hans Ord er imidlertid alltid forstandig og noe som lar seg gjennomføre. Det har opp gjennom tidene levd mange fremtredende mennesker som har tjent som gode eksempler for andre ved at de har betraktet de åndelige ting som sin største skatt. En av dem var en mann som hadde den beste utdannelse som den gamle verden hadde å tilby. Han ble det vi i dag ville kalle statsminister for en ny nasjon. Han gjorde seg særlig bemerket som lovgiver og dommer. Han tjente som en spesiell utsending fra Jehova til et fiendtlig land, Egypt, og han ble til slutt et forbilde på Kristus Jesus. Denne mann var Moses. Hvordan han så på rikdommens bedragerske makt, blir uttrykt på følgende måte i Hebreerne 11: 24—26: «Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, . . . og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen.» Ja, Moses gjorde ikke materialismen, men Jehovas interesser til sine interesser. Han hadde tro.

17. Hvorfor handlet Job forstandig ved ikke å sette sitt håp til gullet?

¹⁷ Vi har et annet eksempel i en velkjent mann som hadde en stor eiendom. Han hadde en stor familie, en besetning på over 11 000 dyr og mange tjenere. På grunn av at han hadde alt dette, ble han kalt for den mektigste av alle Østens barn. Hvem var det? Jo, det var Job. Satte han sin lit til materielle ting? La oss lese hans ord i Job 31: 24—28: «Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min hånd vant meg meget gods? . . . Nei, også det ville være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.» Job fornektet ikke sin Skaper, og trass i alle de vanskeligheter han måtte utholde fordi han i første rekke viste tro på Gud, ble hans siste dager mer velsignet enn hans første dager.

18. Hva betraktet Paulus som den største rikdom?

¹⁸ En som også formante til åndeligsinnethet og advarte mot rikdommens bedragerske makt, var en mann som hadde fått sin utdannelse av noen av de mest lærde mennesker på sin tid. Han fikk en ledende stilling i den første kristne organisasjon og ble en av «Lammets tolv apostler». Denne mann var Paulus. I 2 Korintierne 6: 10 sier han om de kristne og deriblant seg selv: «Som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.» Da Paulus tok opp forkynnergjerningen, spurte han ikke om hvilken lønn han ville få, eller hvilke fordeler den ville bringe ham. Han hadde tro på at Jehova ville sørge for ham, og gledet seg over at han hadde det privilegium å kunne gi så store åndelige rikdommer til så mange.

19. Oppmuntret Jesus sine etterfølgere til å ha en materialistisk innstilling?

¹⁹ Og så har vi de ordene som ble uttalt av det største menneske som har levd på jorden, nemlig Kristus Jesus, som har hatt innvirkning på millioner av menneskers liv, og hvis ord blir oftere sitert enn noe annet menneskes ord. Han sa: «Revene har huler og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.» Det er tydelig at han ikke var materialistisk innstilt. Han ga sine disipler denne befaling: «Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko.» Han visste at arbeideren var sin lønn verd, og at Jehova ville sørge for sine tjenere. (Luk. 9: 58; 10: 4, 7) Disse menn var blant dem som hadde størst framgang på sin tid. De var klar over at materielle ting ikke hadde noen varig verdi, og de valgte derfor å følge en handlemåte som ga dem åndelige rikdommer og førte til Guds gunst.

20. Hvilke mennesker med tro er det som i vår tid foregår andre med et godt eksempel?

²⁰ Det som var mulig for disse menneskene, vil også være mulig for oss. Spør en som er opptatt i heltidsforkynnelsen, for eksempel en misjonær, en områdetjener eller en seksjonstjener, om Jehova inntil nå har sørget for ham. Hva vil han svare? «Jo, selvfølgelig!» Spør ham om hvilke år i hans liv som har vært de mest verdifulle og glederike for ham, og han vil si: «De årene jeg har brukt i heltidsforkynnelsen.» I hele verden finnes det nå nesten 30 000 heltidsforkynnere, det vil si menn og kvinner som stoler på at deres Skaper vil sørge for å gi dem tak over hodet og den mat som de dag for dag har behov for, og som opplever store gleder fordi de har satt Rikets interesser på førsteplassen i sitt liv. Slike heltidsarbeidere har kanskje ikke mange materielle rikdommer, men de har en virkelig livsforsikring som bare Jehova kan gi dem, nemlig løftet om evig liv.

Den største rikdom

21. Hvilke spørsmål bør hver og en av oss stille oss selv?

²¹ Lar det seg gjøre for deg å følge en slik handlemåte? Det kan være at du på grunn av familieforpliktelser ikke kan bli en heltidsforkynner. Hvis det er tilfelle, sørger du da for at din familie får en rett verdsettelse av de åndelige rikdommer? Oppmuntrer du dine barn til å ta opp heltidsforkynnelsen som pionerer? Setter du av tid til regelmessig bibelstudium og til å overvære møter som bidrar til å øke dine kunnskaper? De som setter Rikets interesser først i sitt liv, vil aldri bli skuffet. Nylig ble et av Jehovas vitner som var opptatt i heltidsforkynnelsen, innbudt til å gjennomgå et kurs i Rikets tjeneste, det vil si at han i løpet av en måneds tid ville få en spesialopplæring i hvordan man kan føre tilsyn med en menighet. Det ville bety en reise på flere tusen kilometer for ham, og dessuten måtte han sørge for sin hustru og sine to barn. Da tiden for avreisen nærmet seg, fant han ut at han ennå manglet noen dollar for å kunne dekke reiseutgiftene og være sikker på at hans familie hadde nok til sitt underhold mens han var borte. Like etter kom en som han hadde studert Bibelen med, på besøk hos ham, og han ga ham 20 dollar som en hjelp til å dekke omkostningene — nettopp det han trengte. Man kan ikke kjøpe slike venner for penger, men de som deler sine åndelige rikdommer med andre, kan ofte berette om slike velsignelser. — 1 Kor. 9: 14.

22. Hva er mer verdifullt enn sølv og gull? Hvorfor?

²² At åndelige rikdommer har stor verdi, blir vist av følgende ord i Ordspråkene 3: 13—18 (NW): «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for å ha den som vinning er bedre enn å ha sølv som vinning, og å ha den som utbytte er bedre enn gull. Den er mer verdifull enn koraller, og alle dine andre gleder kan ikke måle seg med den. Dagers lengde er i dens høyre hånd; i dens venstre hånd er det rikdom og ære. Dens veier er gledens veier, og alle dens veier er fred. Den er et livets tre for dem som griper den, og de som holder fast på den, skal kalles lykkelige.»

23. Hvilket godt råd gir Paulus oss?

²³ Hvis du ønsker å være blant disse lykkelige som går på gledens og fredens vei som fører til evig liv, må du sørge for at du selv og din familie til stadighet opprettholder et rett forhold mellom materielle og åndelige behov. Husk de ord Paulus kom med da han advarte Timoteus mot pengekjærhet: «Fly disse ting, jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet! Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du ble kalt til, . . . By dem som er rike i den nåværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.» Dette er et godt råd, for man kan så visst ikke kjøpe Guds gunst og det evige livs velsignelser for penger. — 1 Tim. 6: 11, 12, 17—19.

24. Hvilken advarsel kom Esekiel med?

²⁴ La deg ikke forlede til å jage etter materielle rikdommer på grunn av de tilsynelatende fordeler de kan gi deg nå i denne tiden, for den tiden er ikke langt unna da de profetiske ord i Esekiel 7: 19, 27 vil få sin oppfyllelse: «Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag; . . . og de skal kjenne at jeg er [Jehova].» Nei, man kan ikke kjøpe for penger Guds beskyttelse under den kommende katastrofe i Harmageddon.

25. Hvordan kan vi samle oss skatter i himmelen?

²⁵ La oss vise ved det vi sier og gjør, at vi verdsetter de åndelige rikdommer høyest, og la oss fullt ut benytte oss av de mange foranstaltninger Jehova har truffet, som for eksempel møtene, tjenesten og det glederike samværet med brødrene. Hvis vi gjør dette og samler oss «skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler», vil vi kunne glede oss over de ting som har størst verdi, nemlig over de utsikter vi har til å oppnå evig liv i sunnhet i den nye verden, over å ha fred, over tjenesten sammen med våre brødre og over å ha Jehovas gunst. Sett Rikets interesser på førsteplassen i ditt liv, ikke den gamle verdens timelige rikdommer, som snart skal forgå. Søk de sanne åndelige rikdommer som du kan oppnå ved å ta til deg nøyaktig kunnskap fra Bibelen, og la den få forvandle ditt sinn og gi ditt liv mening. La deg ikke drive av pengekjærhet, men av kjærlighet til Jehova, vår Skaper. «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» — Matt. 6: 19—21.