Guds Ord holder din tro levende

«Troen er ikke alles sak.» — 2 Tess. 3: 2

 1, 2 a) Hva blir oppbevart i verdens biblioteker? b) Er dette forråd av visdom til noen nytte?

DET finnes tusener av steder på jorden hvor det blir oppbevart opplysninger som er hentet fra alle kunnskapsområder. I alle deler av verden oppbevarer menneskene millioner av bøker i biblioteker. Alle de publikasjoner som finnes i disse bibliotekene, både i de private og de offentlige, er blitt kalt menneskehetens hukommelse». «De er som en kjempemessig hjerne som husker alt det som vitenskapsmenn, historikere, diktere, filosofer og andre har tenkt og lært.» (The World Book Encyclopedia, bind 12, side 212) Nasjonalbiblioteket i Paris, det største bibliotek i Europa, Lenin-biblioteket i Moskva med over 14 500 000 bind, Leningrad bibliotek med over 11 800 000 bind, New York offentlige bibliotek med over 7 500 000 bind og Kongress-biblioteket i De forente stater med 12 000 000 bøker og skrifter er bare noen få av verdens biblioteker, men de gir en et inntrykk av hvilket kjempemessig forråd av opplysninger som finnes på jorden. Kongressbiblioteket har en gulvflate på ni mål og 400 kilometer med hyller.

² I disse bibliotekene er menneskenes tanker «dypfryst». Her finnes beretningen om menneskenes villfarelser, nederlag og bedrifter, her er dokumenter, sjeldne bøker, bøker som er lest inn på lydbånd eller skrevet med blindeskrift for dem som ikke ser, kart, lysbilder, filmer, grammofonplater, medaljer, mynter, manuskripter til skuespill, aviser, kunstverk, mikrofilmer og millioner av bøker på tusener av språk. Kompliserte datamaskiner blir brukt til å hente opplysninger fra dette veldige skattkammer hvor menneskenes viten er oppbevart, og disse maskinene samler, lagrer og henter de ønskede opplysninger i løpet av noen få sekunder. Noen mennesker drømmer om at de en dag vil kunne ha en datamaskin i sitt hjem som kan sette dem i forbindelse med alle biblioteker i verden og hente fram alle de opplysninger som finnes der. Menneskene håper at de i framtiden vil kunne utrette store ting ved hjelp av opplysningene i bibliotekene.

 3. Hvordan bør vi betrakte dette forråd av menneskelig visdom?

³ Hvor kommer alle disse opplysningene fra? Ved iherdig forskning og eksperimentering har menneskene funnet ut mange verdifulle ting som de har skrevet om. Bibliotekene har også utallige skrifter som inneholder teorier, spekulasjoner og antagelser som er basert på det mennesker liker og misliker. Det er ikke rart at professor March uttalte: «Det er ingen grense for hvor mange bøker som blir skrevet, men akkurat som det bare er noen få av de mange fiskene i havet som det er verdt å fange, er det bare forholdsvis få bøker som det er verdt å lese.» Han som nedskrev Predikerens bok i Bibelen, påpekte også at en stor del av menneskenes visdom er verdiløs, og viste til kilden for sann visdom. I kapittel 12, versene 9 til 14, sier han: «For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordspråk. Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hva riktig er, sannhets ord. De vises ord er som brodder, og visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler; de er gitt av én hyrde. . . . Det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet. . . . Hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» Da den kristne apostelen Paulus på en misjonsreise besøkte Efesos, ble mange mennesker der troende, og de brente offentlig verdiløse bøker som til sammen hadde kostet 50 000 sølvpenninger. (Ap. gj. 19: 19) Bøkene var «muligens verd 2000 engelske pund eller 10 000 dollar» står det i en fotnote på side 323 i Weymouths New Testament in Modern Speech.

 4. Hvilken betydning har det Gud har skapt på jorden, for menneskenes tro?

⁴ Vi kan imidlertid også hente lærdom fra noe annet, fra noe som er større enn alle menneskenes biblioteker til sammen, fra noe som er 509 882 888 kvadratkilometer stort. Ja, jorden utgjør et imponerende «bibliotek» hvor vi kan finne vitnesbyrd om Skaperens visdom. Tilkjennegivelsen av denne visdom øker menneskenes kunnskap om Gud, Skaperen, slik det framgår av Romerne 1: 20: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av.» Fra sin observasjonsplattform, jorden, kan menneskene se ut i verdensrommet og lytte til det Guds skaperverk har å si. «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres røst.» (Sl. 19: 2—4) Det en ser når en betrakter skaperverket, gjør et dypt og varig inntrykk på en, og forstandige mennesker gir Skaperen æren for det de ser.

 5. a) Hvorfor er Bibelen den viktigste bok som finnes i verdens biblioteker? b) Hvilken betydning har den for troen?

⁵ Jehova Gud har dessuten tilveiebrakt den viktigste bok som finnes i noen bokhylle på jorden, sitt Ord, Bibelen. Denne boken er forskjellig fra de bøker menneskene har skrevet. Den gir ikke veiledning som er basert på det menneskene liker eller misliker. Den er basert på sannheter og kjensgjerninger. Den er et levende ord. Dette ord har en kraft som ikke finnes i skrifter av menneskelig opprinnelse. Apostelen Paulus sier det på denne måten: «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Heb. 4: 12) Over 1500 år etter at nedskrivningen av Bibelen hadde begynt, kom Guds Sønn til jorden. Han studerte dette sannhetsord og brukte det i sin tjeneste. I en bønn til sin himmelske Far sa han: «Ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Er dette sant? Har Guds Ord vist seg å være sant? Er det bare delvis nøyaktig, og er det delvis så uklart at en kan få ut av det hva en vil? Inneholder det praktisk veiledning for vår tids mennesker? Ettersom dette Guds Ord er et forrådskammer hvor det finnes en mengde trosstyrkende opplysninger, må det være sant. Alle som ønsker å ha tro, må granske det og selv forvisse seg om at det forholder seg slik. Å ha tro innebærer å tro at Gud er til, og at hans ord er sant. En må imidlertid anstrenge seg for å holde troen levende ved å nære den og verne om den. «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» — Heb. 11: 6.

 6. Vis ved hjelp av Bibelen at Guds Ord er pålitelig.

⁶ Israels folk vandret i 40 år sammen med Moses i ørkenen. I disse årene ble de gjort kjent med Guds lover og fikk veiledning og løfter om utfrielser og framtidige velsignelser. Viste det seg at de kunne stole på det Gud hadde sagt? Hør hva Josva sa: «Så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» (Jos. 23: 14) Josva uttalte altså offentlig at Jehovas Ord var pålitelig. Og da Guds egen Sønn var på jorden, gransket han dette samme Ord og også det Gud hadde sagt etter Josvas tid, og han sa at Guds Ord var sant.

Øk din tro

 7. a) Hvorfor er ikke troen alles sak? b) Hva sier imidlertid Paulus om brødrene i Tessalonika?

⁷ For å ha tro må en ta til seg kunnskap. Hvis en vil holde sin tro levende, må en fortsette å studere. En får ikke den kunnskap som holder troen levende, fra det store forråd av oppsamlet menneskelig visdom som finnes i dag. Mange har studert religiøse læresetninger og forskjellige leveregler, godtatt bestemte idéer og til og med innrettet sitt liv i samsvar med den veiledning mennesker har gitt, men senere, kanskje mot slutten av sitt liv, har de funnet ut at disse synspunktene var feilaktige og i strid med det Bibelen sier, og så er de blitt skuffet. Millioner av mennesker over hele jorden har opplevd dette. Falske og uriktige lærdommer og idéer har frambrakt et tomrom, og på grunn av dette tomrom har kraftløse ateistiske politiske systemer, svake religiøse organisasjoner og livløse kommersielle systemer vokst fram. Det er lett å forstå hvorfor forholdet mellom menneskene ikke blir bedre, selv om de nå har adgang til et større forråd av menneskelig visdom enn noen gang tidligere. Legg imidlertid merke til hva apostelen Paulus sier i 2 Tessalonikerne 1: 3: «Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblant eder alle.»

 8. Hvordan holdt tessalonikerne sin tro levende, og hvorfor er det ikke tilstrekkelig å komme med oppfordringer?

⁸ Spør deg selv: Blir det et stadig bedre forhold mellom menneskene på det stedet hvor jeg bor, eller blant mine trosfeller? Paulus sa at hans brødre i Tessalonika fikk større tro og en dypere kjærlighet til hverandre. Hvorfor gjorde de det? La oss undersøke deres virksomhet litt nærmere. I 1 Tessalonikerne 2: 13 står det: «Derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser seg virksomt i eder som tror.» De gjorde også noe annet, nemlig det Paulus oppfordret dem til å gjøre i 1 Tessalonikerne 5: 21 (NW): «Forviss dere om alle ting; hold fast på det som er godt.» Ja, de gransket Guds Ord. For at troen skal holdes levende, skal det mer enn oppfordringer til. I kristenheten blir det stadig sagt: ’Vi må hjelpe vår neste’, men gjør menneskene i kristenheten dette mer nå enn før? En tid hang det for eksempel en plakat i undergrunnstogene i New York hvor det sto: «Vår gjerning må virkelig være Guds gjerning. La troen drive deg til handling — i dag.» Millioner av mennesker leste den, men hvor mange fulgte den oppfordring som ble gitt? Troen må være til stede først, og tro får en ved å studere Guds pålitelige Ord. Dette Ord sier i Romerne 10: 14: Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?»

 9. Hvordan viser Jeremias 17: 5—8 forskjellen mellom en mann uten tro og en mann med tro?

⁹ Den visdom som kommer til uttrykk i menneskers skrifter, kan kanskje gjøre inntrykk på deg, men din begeistring blir til skuffelse når du etter en nærmere undersøkelse finner ut at forfatteren er kortsynt, og at det i første rekke er selviskhet som har fått ham til å skrive det du leser. Selv den mest oppriktige forfatter har begrensede evner og har bare tilgjengelig et begrenset materiale, og han kan for eksempel ikke kjenne alle nye resultater av den vitenskapelige forskning. Det er ikke så å forstå at all den visdom menneskene har tilegnet seg, er verdiløs og ikke kan virke oppbyggende. Mennesker kan gi oss mye verdifull veiledning, men vi trenger Guds Ord for å kunne øke vår tro. For lang tid siden sa Jehova følgende til jødene: «Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra [Jehova]. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noe godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i. Velsignet er den mann som stoler på [Jehova], og hvis tillit [Jehova] er. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt.» — Jer. 17: 5—8.

10. a) Hvem nedskrev Bibelen? b) Hvordan kan Bibelen da inneholde trosstyrkende føde?

¹⁰ La du merke til hvordan treet fikk styrke? Det hadde gode røtter som nådde ned til vannet. For å kunne holde troen levende må en ta til seg trosstyrkende føde. Det er bare ett sted hvor en kan få slik føde, og det er i Guds Ord. Dette Ord er tilveiebrakt spesielt med tanke på de kristne. Guds Ord, Bibelen, ble til ved Guds ånd, ja, Guds ånd er så nær knyttet til dette Ord at Paulus i Efeserne 6: 17 sier: «Åndens sverd, som er Guds ord». Det er selvfølgelig riktig at det var mennesker som nedskrev Bibelen. Det er ikke noen hemmelighet at omkring 40 menn ble brukt til å skrive den ned. Men det de skrev, var ikke et uttrykk for deres egen vilje, for «aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd». (2 Pet. 1: 21) Gud var ansvarlig for det de skrev om hans hensikter. Er det vanskeligere for Gud å innplante tanker og uttrykk i villige, fruktbare sinn enn å få små frø til å spire og vokse til en skog av høye trær?

11. Vis hvordan det var mulig for Jehova å bruke mennesker til å nedskrive hans Ord nøyaktig.

¹¹ For lang tid siden trakk Jehova opp visse grenser som eksisterer den dag i dag. Alle skapninger på jorden har en sterk trang til å formere seg. Plantene formerer seg også. Selv om det er forskjellige former for formering, finner formeringen sted etter et bestemt mønster, og avkommet er alltid av samme slag som foreldrene. Hvilke fine lover er det ikke som holder denne prosessen i gang, og som utgjør forklaringen på at vi i dag fremdeles har dyr, fugler, fisker, mennesker og planter som alle formerer seg innenfor sin familie! I forbindelse med plantenes formering er det mange krav som må oppfylles for at resultatet skal bli heldig. Plantene stiller bestemte krav til klima, fuktighet og mengden av næringsstoffer i jorden. Ulike planter krever jord av forskjellig kjemisk sammensetning. Mange planter må bestøves for at de skal kunne frambringe frukt eller frø. Bestøvningen foregår ved hjelp av vind, vann, fugler og insekter. Biene overfører blomsterstøv når de henter nektar, som de lager honning av. De besøker fargerike og duftende blomster på grunn av deres nektar. For å få tak i nektaren må biene krype inn i blomstene, og når de gjør det, får de på seg blomsterstøv, som de overfører til andre blomster, og på denne måten finner bestøvningen sted. Hvilken visdom ligger ikke til grunn for en slik komplisert ordning! Det hele fungerer imidlertid som det skal. Det finnes riktignok bastarder, som blir til ved krysning mellom ulike individer innen samme familie eller art, hvor det ikke finnes noen grenser, og menneskene har ved krysning frambrakt slike varieteter. Men ta for eksempel muldyret, som er en bastard, en krysning mellom esel og hest. Det er sterilt og kan ikke formere seg. Det har kommet til grensen og kan ikke komme lenger. Er det vanskeligere for Gud å få troende mennesker til å skrive ned hans ord og å beskytte dette ord med sin kraft enn å opprettholde grensene for formering?

12. Hvor stor utbredelse har Bibelen fått?

¹² Jehova sørget altså for at de 66 bøker med viktige opplysninger som vi har i Bibelen i dag, ble nedskrevet. For ikke mange år siden ble det opplyst at «Bibelen helt eller delvis er blitt oversatt til 1136 språk. Av disse bibeloversettelsene er 215 av hele Bibelen og 273 av de kristne skrifter . . . I 1958 distribuerte et amerikansk bibelselskap alene over 16,6 millioner eksemplarer av Bibelen og føyde tre nye språk til de språkene den allerede er oversatt til, slik at det samlede antall har kommet opp i 1136». (Time for 25. mai 1959) I løpet av de siste 500 år er Bibelen blitt trykt i milliarder av eksemplarer, og den foreligger nå helt eller delvis på over 1280 språk. Dette vil si at Bibelen kan leses av over 90 prosent av verdens befolkning. Bibelen har eksistert i lang tid, og deler av den har i over 3480 år vært til hjelp for menneskene ved sin gode veiledning.

Lett å forstå

13. Forklar hvorfor Bibelen burde være lett å forstå, og hva som kan gjøre det vanskelig å forstå den.

¹³ Bibelen er dessuten lett å forstå, i betraktning av hvor få ord og uttrykk som blir brukt i den. «A. S. Cook har beregnet antallet av ord i den engelske autoriserte oversettelsen [King James Version] til 6568 eller til 9884 hvis en tar med bøyde former av substantiver, pronomener eller verb.» (In The Nation for 12. september 1912) Selv mennesker med liten utdannelse kan ved å gjøre seg anstrengelser i løpet av kort tid ta til seg kunnskap fra Bibelen, og når de har fått et visst mål av tro, kan de holde den levende og bygge den opp litt etter litt, etter hvert som de forbedrer sin evne til å studere. I eldre oversettelser finnes det riktignok en del arkaiske ord og uttrykk, men en kan få den rette forståelsen ved å undersøke moderne oversettelser. I Bibelen finner vi nøkterne tanker, talende illustrasjoner eller lignelser og beskrivende symboler som ble forstått av bønder, fiskere, hyrder, herskere, skatteoppkrevere og husmødre. Les Matteus, kapittel 13. Hvis du har vanskelig for å forstå noen av de uttrykk eller beskrivelser som du finner der, kan det skyldes at du kommer fra et bestemt sted i verden. Er fikentrær, sennepskorn, torner, nøter, perler og de andre ting som er nevnt i kapitlet, vanlige ting på det stedet hvor du bor, slik at du kan forstå det som blir sagt om dem? Disse tingene var vanlige på det stedet hvor Jesus fortalte lignelsene i Matteus, kapittel 13.

14. Hva sier Paulus i 2 Tessalonikerne 2: 6, 7, og hva skal vi nå gjøre?

¹⁴ For å se hvor stort utbytte vi kan ha av å studere Bibelen, skal vi igjen vende oss til 2 Tessalonikerne, nå til kapittel 2 og versene 6 og 7. Du synes kanskje at disse versene er meget vanskelige å forstå, men vi skal ta for oss hvert ord eller hver tanke og se hva det hele betyr. Det står: «Og nå vet I hva som holder igjen, så han først skal åpenbares i sin tid. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, ryddes av veien.» Hva betyr dette? Det er lett å forstå hva hvert enkelt ord betyr, men du synes kanskje at meningen er uklar. La oss nå ta for oss tanke for tanke.

15. Hvorfor skrev Paulus sitt annet brev til tessalonikerne?

¹⁵ Først skal vi se på sammenhengen. Paulus skrev dette brevet for å hjelpe tessalonikerne til å holde troen levende. Han sier til dem: «Troen er ikke alles sak . . . Herren er trofast; han skal styrke eder . . . vi hører at noen iblant eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir seg av med ting som ikke kommer dem ved.» (2 Tess. 3: 2, 3, 11) Paulus hadde rost dem fordi de bygde opp sin tro (2 Tess. 1: 3), men han var redd for at noe eller noen skulle ødelegge deres tro, ja, han sa at det eller den som kunne gjøre det, ’alt er virksom’. — 2 Tess. 2: 7.

16—20. a) Hvem siktes det til med ordet «I»? b) Forklar uttrykket «hva som holder igjen». c) Hvem siktes det til med ordet «han»? d) Når og hvordan er «han» blitt ’åpenbart’?

¹⁶ De to brevene til tessalonikerne ble skrevet (ca. 50—51 e. Kr.) til menigheten av kristne i Tessalonika i Makedonia. (1 Tess. 1: 1; 2 Tess. 1: 1) Når Paulus sier «I», mener han derfor de kristne i denne menigheten på den tiden, men dette pronomenet kan naturligvis med full rett også anvendes på de kristne i vår tid. (Rom. 15: 4) Hva betyr så uttrykket «hva som holder igjen»? Jesus Kristus ga de kristne apostler deres myndighet, som skulle virke som en tilbakeholdende kraft. (Matt. 10: 1, NW) «Så lenge Kristi 12 apostler levde og førte tilsyn med den kristne menighet, holdt de igjen eller hindret at det fant sted et frafall under påvirkning av babylonisk religion. De hindret dannelsen av en religiøs organisasjon som i navnet var kristen, men som i virkeligheten var antikristelig og babylonisk.» — «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules!, side 474.

¹⁷ Apostlene hadde myndighet til å påse at menigheten var underlagt Kristus. Apostlene, som hindret at det ble begått lovløse handlinger i menigheten, ville imidlertid bli tatt bort i døden, og da skulle menigheten vende seg til lovløshet og falske lærdommer. (2 Kor. 10: 2—6; 2 Tess. 2: 3—12; 2 Tim. 4: 3, 4; Ap. gj. 20: 29, 30) I Matteus 18: 18 viser Jesus tydelig hvilken tilbakeholdende kraft disse modne menn, som var ledet av Jehovas ånd, skulle ha i menigheten. Se også Efeserne 4: 11—13 og Apostlenes gjerninger 20: 28. Paulus, som var en av disse menn, hadde en slik tilbakeholdende kraft, noe som framgår av 2 Tessalonikerne 3: 6: «Vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke etter den lærdom som de fikk av oss.» — Se også 2 Tessalonikerne 3: 10—15; 1 Tessalonikerne 4: 1—8; Kolossenserne 2: 8; Apostlenes gjerninger 20: 31; Efeserne 4: 17—6: 9; 1 Korintierne 5: 1—5; 2 Korintierne 10: 2—6.

¹⁸ «Han» er den som skal åpenbares. «Han» er de mennesker som i vers 3 blir omtalt som «syndens menneske», «fortapelsens sønn». Legg merke til hva Paulus sier om disse menneskene i Apostlenes gjerninger 20: 29, 30: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» Disse lederne for frafalne kristne skulle få stadig større innflytelse, og så snart de som holdt igjen, var borte, ville de ta over.

¹⁹ Denne klasse av falske kristne trådte fram på skueplassen etter pinsedagen i år 33 e. Kr. og særlig etter at Jesu Kristi trofaste 12 apostler var døde. De utgjør kristenhetens religiøse presteskap og er en fremtredende del av Babylon den store. Ettersom Babylon den store fremdeles er i virksomhet, eksisterer «syndens menneske» fremdeles.

²⁰ «Åpenbares.» Websters New Collegiate Dictionary sier under «åpenbare»: «Å meddele ved overnaturlige midler. Å røpe (noe hemmelig eller skjult); å avsløre. . . . Innebærer en avdekning, for eksempel av noe som mennesker ikke kan se, eller som de ikke har kjennskap til.» Denne klassen av falske kristne kom fram i lyset etter apostlenes død; «han» ble åpenbart i sin tid. — 2 Pet. 2: 1—3.

21. Hvorfor sier Paulus at «lovløshetens hemmelighet er alt virksom»?

²¹ «Lovløshetens hemmelighet er alt virksom.» Da Paulus skrev sitt annet brev til tessalonikerne omkring år 51 e. Kr., hadde denne «hemmelighet» eller frafallet fra de sanne bibelske læresetninger allerede begynt å gjøre seg gjeldende. Innflytelsesrike menn i menigheten hadde allerede begynt å utøve babylonisk tilbedelse.

22. Hva siktes det til med ordene: «Den som nå holder igjen, ryddes av veien»?

²² «Den som nå holder igjen, ryddes av veien.» I Apostlenes gjerninger 20: 29 sier Paulus: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder.» Se også 2 Peter 1: 12 til 2: 3. Da apostlene var døde, var det ikke lenger noen kraft som holdt igjen. Veien var ikke lenger stengt, og ulvene angrep med full styrke.

23. Hva betyr altså 2 Tessalonikerne 2: 6, 7?

²³ Det vi har kommet fram til ved vår undersøkelse, kan oppsummeres på denne måten: Dere kristne vet at de trofaste apostler har hindret lederne for dem som utgir seg for å være kristne, i å innføre babylonisk tilbedelse i menighetene. Når apostlene dør, vil imidlertid den tilbakeholdende kraft forsvinne, og disse ulvene vil da komme fram i lyset og innføre babylonisk tilbedelse i menighetene.

24. Hva kan troen gjøre for deg og andre?

²⁴ Det at du har tro, viser at du har et forråd av sannhet som andre kan få nyte godt av. Hvis dette forrådet har svunnet faretruende inn, vil du være den første som får merke at du ikke blir velsignet av Jehova, og de som kommer til deg for å få trosstyrkende kunnskap, vil måtte gå skuffet bort. I Guds Ord blir vi stadig oppfordret til regelmessig å bygge opp troen ved å ta til oss åndelig føde fra Guds Ord, ’de hellige skrifter, som kan gjøre oss vise til frelse ved troen på Kristus Jesus’. (2 Tim. 3: 15) Jesus beskrev hvordan troen virker, slik det framgår av Johannes 7: 38: «Den som tror på meg, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» Vi vil da ha en skatt i form av visdom fra Guds Ord, og vår tro vil være levende.