Unngå masturbasjon — hvorfor? hvordan?

MASTURBASJON var en gang noe en bare omtalte privat og i all stillhet under navn som «den hemmelige synd» og lignende. I våre dager er det i ferd med å bli et helt dagligdags samtaleemne. Ordbøker beskriver masturbasjon som ’den handling å gni sine egne kjønnsorganer inntil opphisselsen kulminerer med orgasme, men uten at en har seksuell omgang med andre’. Vår tids «seksuelle revolusjon» med dens «nye moral» er i høy grad årsak til at vanen er blitt alminnelig, noe nedenstående uttalelser viser.

En overskrift med fete typer i Chicagoavisen Daily News lød: «Masturbasjon ikke fysisk skadelig.» Under denne overskriften sto det at en universitetsprofessor som arbeidet med helsespørsmål, hadde oppfordret lærere og ungdomsrådgivere til å bidra til å «fjerne den frykt og engstelse» som er knyttet til masturbasjon. En «fremtredende ekspert på seksuelle spørsmål» sa i en time med seksualundervisning på skolen at elevene bare skulle «sette i gang og masturbere». En brosjyre som er blitt delt ut i mange franske skoler, anbefaler masturbasjon. Den sier at masturbasjon «kan gi en skoletime eller en kjedelig kveld innhold».

Det er også mange religiøse ledere som oppmuntrer folk til å masturbere. I en rapport som ble vedtatt med overveldende flertall av den forente presbyterianske kirkes generalforsamling (denne kirken har 3, 1 millioner medlemmer), heter det, i utdrag: «Vi finner ikke noe holdepunkt for teologiske, psykologiske eller medisinske innvendinger mot selve masturbasjonen. . . . Det kan til og med påpekes avgjorte verdier ved masturbasjon.» I en film som ble produsert av metodistene, ble det likeledes hevdet at masturbasjon ’er et verdifullt alternativ til seksuell omgang’. Denne filmen viste hvordan både menn og kvinner kan masturbere.

Medisinske autoriteter inntar stort sett samme holdning. Som en lege sier: «Jeg understreker at masturbasjon er normalt, alminnelig og uskadelig.»

En meget utbredt vane

I betraktning av det moralske forfall i vår tid må vi være enige med legene når de sier at masturbasjon er alminnelig. Se hva statistikken viser: «Alt pålitelig statistisk materiale vi har, viser tydelig at . . . minst 95 prosent av alle gutter og unge menn mellom 13 og 25 år masturberer vanemessig i perioder av varierende lengde,» sier en autoritet på området. Når det gjelder piker, sier denne kilden at «mellom 40 og 50 prosent masturberer».

Noen hevder at disse tallene viser at det er normalt å masturbere, og at «det gir grunn til bekymring hvis et sunt og friskt ungt menneske ikke masturberer».

Hva mener du om dette? Er du enig i at det er naturlig og normalt å masturbere, bare fordi det er svært alminnelig å gjøre det? Det er i dag svært alminnelig at folk lyver og stjeler, og det er også vanlig at de bruker tobakk. Men vil du si at dette gjør slike ting naturlige og passende? Forkjølelse er en svært alminnelig sykdom, men er det dermed sagt at det er normalt og naturlig å være forkjølt?

Hva så med påstanden om at masturbasjon er uskadelig? Har de betegnelser en tidligere benyttet — for eksempel «selvbesmittelse» — ikke lenger noen gyldighet? Hva viser de faktiske forhold?

Hvilken virkning har vanen?

I det 19. århundre og framover mot våre dager ble det antatt at masturbasjon var fysisk skadelig og kunne framkalle slike ting som blekhet, utmattelse, søvnløshet, tuberkulose, sterilitet, evnesvakhet, deformerte kjønnsorganer og andre fysiske skader. I dag er det imidlertid brakt på det rene at masturbasjon ikke forårsaker slike ting. Menn kan riktignok bli ufruktbare, eller deres sæd kan bli mindre befruktningsdyktig, men bare hvis de masturberer overdrevent mye. En autoritet oppsummerer den medisinske siden ved saken ved å si: «Det foreligger ikke noe vitenskapelig bevis for at masturbasjon er skadelig i biologisk henseende.»

Kan så det å masturbere være skadelig i mental, følelsesmessig eller moralsk henseende, selv om det ikke er det fra et biologisk synspunkt?

De leger som forsikrer oss om at det ikke oppstår fysisk skade, kommer ikke utenom det faktum at denne vanen medfører mentale og følelsesmessige problemer. Oppslagsverket Encyclopedia Americana sier: «Den mest moderne holdning til masturbasjon er at de skadelige virkninger som ofte kan påvises . . . ikke skyldes at kroppen skades, men at de som masturberer, føler seg skyldbetynget, og at vanen lett fører til at de ikke bevarer et sunt forhold til sine medmennesker.»

Det blir naturligvis hevdet at en slik skyldfølelse bare eksisterer fordi en fra barndommen av er blitt opplært til å betrakte masturbasjon som noe usømmelig. Mange sier at denne skyldfølelsen er uberettiget. Men er dette riktig?

De fleste vil være enig i at det egentlig er få foreldre som tar seg tid til eller bryr seg om å snakke med sine barn om masturbasjon. Hva er da grunnen til at unge gutter (eller piker) som masturberer for første gang, likevel føler seg skyldbetynget og bebreider seg selv? Hva er grunnen til at langt de fleste som masturberer, gjør det for seg selv, i smug?

Grunnen er at det er unaturlig å masturbere. Små barn vet selvsagt lite om den seksuelle forening mellom mann og kvinne. Men i pubertetsalderen kommer hos gutten bevisstheten om at han vil finne seksuell tilfredsstillelse hos en kvinne, og omvendt for piken. En som masturberer, ignorerer eller går utenom denne naturlige ordning (i likhet med en homoseksuell). Det er en måte å forlate «den naturlige bruk av kvinnen» på og forvende «den naturlige bruk til den unaturlige». Den rest av gudgitt samvittighet som alle mennesker har, taler derfor til oss ved å fordømme en slik vane og gi oss skyldfølelse i vårt indre. — Jevnfør Romerne 1: 26, 27; 2: 14, 15.

Selv om mange psykiatere og leger sier at skyldfølelsen i forbindelse med masturbasjon helt og holdent kan føres tilbake til ens sosiale skolering og oppdragelse, kan det motsatte altså godt være tilfelle. Det vil si, når denne skyldfølelsen mangler, er det mest sannsynlig at det skyldes at den som masturberer, er blitt påvirket av andre til å tro at det egentlig er «helt i orden» og «normalt», ja, til og med «gagnlig», å masturbere. Hensikten med slik moderne propaganda er i virkeligheten å forsøke å døyve eller undergrave menneskets gudgitte samvittighet.

Fordi denne vanen er unaturlig, må den som har den, betale en mental pris. En person som masturberer vanemessig, blir hindret i sin følelsesmessige utvikling, hindret i å utvikle en sunn innstilling til og et rett syn på det motsatte kjønn og andre mennesker i sin alminnelighet. Han kan bli selvopptatt og innadvendt eller introvertert. Eller han kan, noe som ofte er tilfelle, begynne å begå homoseksuelle handlinger, idet han ikke lenger finner tilfredsstillelse i å utøve sin seksuelle aktivitet i ensomhet, men søker en partner til seksuell lek. Selv om medisinske og psykiatriske autoriteter sier at det er normalt å masturbere, må de se i øynene at vanemessig masturbasjon ofte utgjør en hindring for et lykkelig og tilfredsstillende samliv i ekteskapet senere i livet. Det er et faktum at ikke få tar denne vanen med seg inn i ekteskapet og til slutt ser seg nødt til å søke psykiatrisk hjelp på grunn av den. Hvorfor skulle de behøve det hvis vanen er «normal», «naturlig» og «gagnlig»?

Hvis en skal kunne få større innsikt i dette spørsmålet, er det imidlertid nyttig å forstå visse ting i forbindelse med den måten vi mennesker er skapt på — både fysisk, mentalt og følelsesmessig.

Hvordan vi er skapt

I puberteten, da gutter og piker utvikler seg seksuelt til voksne mennesker, finner det sted mange forandringer i kroppen. Det er hormonene, som utskilles av hypofysen, kjønnskjertlene og andre kjertler, som forårsaker disse forandringene. For en gutt betyr dette at testiklene begynner å produsere sædceller.

Det er derfor naturlig at en sunn og frisk, normal mann føler en viss trang til å få tilfredsstilt sitt seksuelle behov. Ekteskapsordningen gir ham anledning til å få tilfredsstilt dette behovet. Men hva med dem som ikke er gift? Er masturbasjon det eneste middel de har — bortsett fra utukt — til å redusere den seksuelle trang? Og vil opphopingen av sæd ha en skadelig virkning hvis de ikke tyr til masturbasjon?

Svaret på disse spørsmålene er: Nei! Det finnes andre måter å redusere den seksuelle trang på. En av dem er «sublimering» — det at driftsenergien overføres til forskjellige former for fysisk og åndelig aktivitet. En gutt i puberteten eller en ung mann kan således sørge for å være travelt opptatt, og han kan være tilfreds ved å arbeide hardt med forskjellige prosjekter og med personlige hobbyer.

Hva med opphopingen av sæd i kroppen? Det er ingen fare for at dette skal kunne volde noen form for fysisk skade. Og i realiteten har det en lar sinnet dvele ved, langt større innvirkning på det seksuelle begjær. Dessuten reduserer mannens kropp normalt mengden av sæd ved periodiske sæduttømmelser som finner sted om natten, mens han sover. Det skal være under fem prosent av alle 19 år gamle gutter som ikke opplever dette. (Selv om en ikke har slike sæduttømmelser, behøver det ikke å være noe i veien med kjønnsorganene.) Det som i alminnelighet skjer, er at det oppstår et trykk på sædblærene fordi urinblæren, som ligger inntil dem, fylles med urin. Dette kan med visse mellomrom utløse en ufrivillig sæduttømmelse under søvnen.

Herbert J. Miles, som er professor i sosiologi, forklarer hvorfor slike nattlige sæduttømmelser ofte ledsages av fornuftstridige, merkelige og absurde drømmer. Han skriver:

«Det stigende behovet for å få tømt urinblæren får en til gradvis å bevege seg ut av søvnen, hvor det bevisste sinn hviler, og i retning av aktiv mental bevissthet, det vil si å våkne. Under den gradvise overgangen fra søvn til våken tilstand befinner sinnet seg i en slags ’tåketilstand’ hvor underbevisstheten er i virksomhet. Forestillinger og tanker blandes sammen og forveksles, og en kan hurtig bevege seg fra den ene forestilling, opplevelse eller handling til den andre. Disse sammenblandede, kaotiske, vilkårlige forestillingene kan innbefatte seksuelle tanker eller handlinger som ikke ville bli tolerert hvis det bevisste sinn styrte tankevirksomheten.» — Sexual Understanding Before Marriage, sidene 160, 161.

Ingen behøver således å føle seg skyldbetynget fordi de har slike sæduttømmelser eller de drømmer som bidrar til dem — med mindre de vet at de har latt tankene dvele ved umoralske handlinger eller ved seksuelle ting på en usunn måte.

Men er det ikke bedre og mer tilfredsstillende å oppheve den seksuelle trang ved masturbasjon enn ved slike nattlige sæduttømmelser?

Nei; for den som masturberer, blir ikke i løpet av et øyeblikk befridd for den seksuelle trang. Han kommer i en tilstand av sterk anspenthet og opphisselse etter hvert som han stimulerer seg selv. Dette kan føre til at han blir sittende igjen med en nervøs følelse av skuffelse og utilfredshet. Likevel har han snart et sterkt ønske om å gjenta handlingen. Det er en ond sirkel som det er vanskelig å bryte ut av, og som ikke gir sann tilfredshet.

Noe annet som viser at masturbasjon er abnormt og unaturlig, er det faktum at mentalt syke og forvirrede mennesker ofte masturberer mye. I tråd med dette uttalte Washington-avisen The Bremerton Sun at mange prester og nonner med mentale forstyrrelser masturberer vanemessig.

De kristnes syn på masturbasjon

Det er alminnelig kjent at menneskene i denne verden, innbefattet en stor prosentdel av kirkesamfunnenes medlemmer, har «tapt all moralsk sans», og at de bidrar til å utbre den unaturlige vane som det å masturbere er. (Ef. 4: 19, NW) Som en direkte motsetning til dette bestreber sanne kristne seg på å forstå og følge det Guds Ord, Bibelen, sier om spørsmål som har med kjønnsliv og moral å gjøre. Ordene «masturbasjon» og «selvbesmittelse» forekommer ikke i Bibelen. I Moseloven står det om tilfelle da det «går sæd fra en mann», men som bibelkommentatorer påpeker, sikter dette til ufrivillige nattlige sæduttømmelser, ikke til selvframkalte sæduttømmelser. (3 Mos. 15: 16) Det finnes imidlertid bibelske prinsipper som viser oss hva som er det rette syn på masturbasjon.

I Kolossenserne 3: 5, 6 står det for eksempel: «Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde [seksuelt begjær, NW], ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.» Som vi har sett, er masturbasjon virkelig en «ond lyst». Det er også «urenhet», for det er umoralsk, og dette forklarer hvorfor den som masturberer, vanligvis skammer seg på grunn av det han gjør, og skjuler sin frastøtende handling for andre.

Den kristne apostelen Paulus’ veiledning får direkte anvendelse her: «Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.» Han skriver også: «Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» — 1 Tess. 4: 7; 2 Kor. 7: 1.

Hva med det ’seksuelle begjær’ til den som masturberer? ’Døder’ han det? Eller er han konstant opptatt av å vekke og holde ved like sitt seksuelle begjær, ja, kanskje også av å ’legge planer med tanke på kjødets lyster’, i strid med Bibelens råd? — Rom. 13: 14, NW.

Bibelen sier at vi også skal ’døde’ «havesyke» eller «griskhet» (NW), som er avgudsdyrkelse. Dette kommer til anvendelse her, for hengivenheten til den som masturberer, blir ledet bort fra Skaperen og blir rettet mot et objekt som han begjærer, i dette tilfelle hans kjønnsorganer, som blir tillagt utilbørlig stor betydning. Det å ha denne vanen kan derfor grense til avgudsdyrkelse og minne om den fallosdyrkelse som ble utøvd i gammel tid, og som Gud hatet så sterkt. I stedet for å tjene Jehova med helhjertet hengivenhet (Kol. 3: 23) kan den som har denne vanen, bli en slave av sine kjødelige, seksuelle impulser, begjær og lyster og gjøre disse til gjenstand for sin hengivenhet. Apostelen Paulus sier at slike mennesker «tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk [sine egne begjær, Erik Gunnes’ overs.]»; «deres begjær er deres gud». — Rom. 16: 18; Fil. 3: 19, An American Translation.

«Autoerotisme» betyr bokstavelig selvkjærlighet, erotisk kjærlighet som er rettet mot en selv. Dette er et annet uttrykk som med rette kan brukes om masturbasjon, for vanemessig masturbasjon får en persons tanker til å bli vendt innover, slik at han blir selvopptatt og selvisk og får problemer i sitt forhold til andre. Av den grunn har noen psykologer stemplet den selvtilfredsstillende handling som masturbasjon er, som narsisme, etter den greske, mytologiske gud Narkissos, som ble forelsket i sitt eget speilbilde, noe som førte til hans egen undergang. Forutsa ikke Bibelen at menneskene skulle være «egenkjærlige» nå i de «siste dager»? — 2 Tim. 3: 1, 2.

Det har mange fordeler nå i endens tid å forbli i den enslige stand, å ’gilde seg selv for himlenes rikes skyld’. (Matt. 19: 12; 1 Kor. 7: 32—38) Men ingen må tro at det å ty til masturbasjon er den rette måten å gjøre dette på. Nei, selvkontroll er nøkkelen for den som vil gjøre den enslige stand til en suksess. «Kan de ikke være avholdende, da la dem gifte seg» er fortsatt det beste råd. — 1 Kor. 7: 9.

’Men vil jeg ikke skade min personlighet og ødelegge nervene hvis jeg undertrykker seksuelle følelser?’ vil noen kanskje spørre. Boken Why Wait Till Marriage? svarer: «Det er ikke noe som tyder på at selvkontroll skader ens kjønnsliv. . . . Det er den gutt eller pike som lar alle sine følelser få fritt løp, som befinner seg i størst fare. En som har selvkontroll, klarer å vente.» Og dette er ikke noe stort problem hvis en har Guds ånd, for en av åndens frukter er «selvkontroll». Hvis en kristen har selvkontroll, kan han avholde seg fra alt som skader ham selv, og til gjengjeld høste mange fordeler — mentale, følelsesmessige og åndelige fordeler, som gir ham langt større tilfredshet enn de dødbringende «kjødets gjerninger». — Gal. 5: 19—22, NW.

Men på hvilken måte får en denne vanen, som gir så mange mennesker samvittighetsnag?

Hvordan en kan unngå vanen eller legge den av

Hvis en forstår hvorfor en dårlig vane dannes, er det lettere å unngå å tillegge seg den eller å legge den av. Visste du for eksempel at mødre og fedre som stryker på kjønnsdelene til sine urolige spebarn for å berolige dem, uten selv å vite det kan bidra til at barna senere i livet begynner å masturbere? Gutter og piker kan begynne å leke med kjønnsdelene sine i puberteten, og hvis de ikke blir advart mot dette, kan det bli en vane før de vet ordet av det. Og hvis de ikke aner noe om masturbasjon før de begynner på en høyere skole, er det store muligheter for at de kommer til å lære om det der, enten av andre elever eller av lærerne.

Undersøkelser viser at masturbasjon i svært mange tilfelle mer skyldes slike former for spenning og uro som gjør folk søvnløse, enn stigende seksuell spenning. Unge mennesker og også mange voksne som er anspent på grunn av følelsesmessige problemer, masturberer for å bli befridd for fysisk eller følelsesmessig ubehag — de benytter masturbasjon som et beroligende middel som de tror skal hjelpe dem til å glemme sine bekymringer. På samme måte er mennesker som kjeder seg, som er uten arbeid, eller som sitter i fengsel, ofte tilbøyelige til å masturbere, særlig hvis de tidligere har misbrukt narkotiske stoffer.

Ved å unngå ting som kan forårsake eller bidra til at en får denne vanen, som er så vanskelig å legge av, vil en kunne unngå å få dette problemet. Men hva kan de tusener av mennesker som allerede har denne vanen, gjøre for å legge den av?

Det er blitt foreslått mange ting. Unngå pornografisk litteratur og mennesker som har en løsaktig, umoralsk oppførsel. Hold deg travelt opptatt ved å arbeide hardt, med både kropp og sinn. La ikke problemer få gjøre deg anspent, engstelig og deprimert. Dette er ikke altfor vanskelig hvis en følger den bibelske veiledning som blir gitt i Matteus 6: 25, 33 og i Filippenserne 4: 8. Vær ikke en einstøing og forsøk ikke å isolere deg. Ordne deg slik at du kan sove i samme rom som andre medlemmer av din familie om natten. Ligg på siden når du sover, ikke på ryggen eller på magen. Dette er noen forholdsregler som du kan treffe i det daglige liv.

En kan imidlertid ikke ha noe håp om å kunne legge av denne vanen hvis en ikke ønsker det oppriktig. Så lenge «kjødets lyst og øynenes lyst» er sterkere enn ens ønske om å behage Jehova, er det vanskelig å slutte. (1 Joh. 2: 16; jevnfør Jakob 1: 14, 15.) Når du først har fått et oppriktig ønske om å legge av denne dårlige vanen, må du væpne deg med disse uunnværlige våpnene — viljestyrke, besluttsomhet og selvkontroll — hvis du skal kunne ha håp om å vinne kampen. Du må heller ikke glemme å be, for Jehova har lovt å hjelpe dem som ber ham om hjelp til å løse sine problemer. — Fil. 4: 13; Kol. 4: 2; 1 Pet. 4: 7.

Noen finner at det er vanskelig å legge av denne vanen med en gang. Når det så hender at de faller tilbake til den — som oftest når de befinner seg på overgangen mellom søvn og våken tilstand — blir de svært skyldbetynget og føler at de ikke fortjener å bli vist barmhjertighet av Jehova. På grunn av dette er det ikke bare nyttig, men ofte tilrådelig å gå til en kristen eldste for å få hjelp og oppmuntring. Når en pike har dette problemet, kan hun enten henvende seg til en eldste eller til en moden, respektert kristen søster for å få hjelp. — Tit. 2: 2—4.

Noe annet som kan gi en vilje til å legge av denne vanen, er ønsket om å kunne være til større nytte i den kristne menighet. Hvis en mann «attrår et tilsyns-embete», bør han legge merke til at et av kravene til en eldste i den kristne menighet er at han må ha «selvkontroll». (1 Tim. 3: 1; Tit. 1: 8, NW) Kan en si at en mann som masturberer regelmessig og vanemessig, oppfyller dette kravet? Hvis en som allerede har en slik stilling, kjemper med dette problemet en tid og overvinner det, behøver han ikke å føle at han ikke er kvalifisert. Men den som har for vane å masturbere, mangler selvkontroll, og han står i fare for å begå urette handlinger som er enda alvorligere. Han er neppe i en slik stilling at han kan være «mønster for hjorden». (1 Pet. 5: 2, 3) Et ønske om å tjene Gud og ens brødre i kjærlighet kan følgelig også hjelpe en til å legge av den urette vane som det å masturbere er.