La oss leve etter Guds Ord innen vår egen familie
«[Jehova], la meg kjenne dine veier, lær meg dine stier!» — Sl. 25: 4.
1, 2. a) Hvilken innstilling har mange mennesker til de problemer de står overfor? b) Hvor kan vi finne løsningen på våre problemer, og hva må vi gjøre når vi har funnet den?
MANGE mennesker snakker om problemene i verden, om forbrytelsene, om de stigende leveomkostningene, om forurensningen. Men så sier de: «Det er ikke noe vi kan gjøre ved dette, er det vel?» Noen føler det slik også når det gjelder deres egen familie. De sier: «Vi kan rett og slett ikke få barna til å høre på oss. Det er akkurat som om vi ikke forstår hverandre. De trasser seg til å gjøre som de selv vil, så hva kan da vi gjøre?»
2 Ettersom Bibelen viser at Guds rike virkelig kan løse de problemer menneskene står overfor i dag, bør vi vel også vente at vi i Bibelen kan finne løsningen på problemer i familien og opplysninger om hvordan en familie kan knyttes bedre sammen, ikke sant? Det å godta Guds vilje innebærer ikke bare å vente på at Riket skal løse de store problemene på jorden, men det innebærer også å leve etter Bibelens prinsipper i sitt hjem og anvende dem innen sin familie. Hvis vi i oppriktighet ber om at Guds rike må komme og hans vilje må skje på jorden, da bør vi stille oss selv dette spørsmål: Hva gjør jeg for å bidra til at hans vilje skjer på jorden nå, i mitt eget hjem? Dette er noe hver enkelt kan bidra til: faren, moren og barna, for de har hver især sin plass i Guds ordning.
Opplæring i familiekretsen
3. Hvem har hovedansvaret for opplæringen i en familie?
3 Mange familier overlater undervisningen og opplæringen av barna til skoler eller kirkesamfunn, men Gud har i første rekke pålagt foreldrene dette ansvaret. Det er klart at foreldrene har de beste muligheter for effektivt å kunne forme barnas holdninger og oppførsel. Bibelen råder faren til å ta ledelsen i familien og rettlede den i alle ting. Er det slik i din familie? Sørger dere fedre virkelig for å overvåke og lede familiens virksomhet? En slik ledelse må selvfølgelig ikke være vilkårlig eller undertrykkende, men bør utøves i kjærlighet, i overensstemmelse med 1 Korintierne 11: 3, som viser at «Kristus er enhver manns hode». En far som på rette måte lever etter Guds Ord, er altså klar over at hans stilling som hode må utøves på en måte som behager Kristus og stemmer overens med hans lære. Dette innbefatter å følge Jesu formaning om å la Rikets interesser eller de åndelige spørsmål komme i første rekke.
4. a) Hvordan legger Bibelen vekt på at faren bør ta ledelsen i å gi åndelig veiledning? b) Hva omfatter hans forpliktelser?
4 I vår moderne verden er kanskje mannen i familien travelt opptatt med å skaffe til veie de materielle ting familien trenger. Men det er ikke riktig av ham å si som så mange gjør: «Alt som har med religion å gjøre, overlater jeg til kona.» Gud har tildelt mannen den oppgave å sørge for sin familie i åndelig henseende og ta ledelsen i dette som i andre ting. I Salme 78: 5, 6 står det: «Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn, for at den kommende slekt, de barn som skulle fødes, kunne kjenne dem, kunne stå fram og fortelle dem for sine barn.» Her blir mennene framhevet som familieoverhoder, og det blir lagt vekt på at de er ansvarlige for å gi sine barn åndelig opplæring. Mannen bør ta ledelsen og gi sin hustru og sine barn åndelig veiledning og dessuten studere selv for sin egen åndelige sunnhets skyld. Hans forpliktelser overfor barna innbefatter å undervise dem i Bibelen, å lære dem hvordan de skal gjøre forskjellige ting, å tukte dem når det er nødvendig, å dekke deres materielle behov og sørge for at de får tilstrekkelig hvile og avkobling. — Fil. 4: 8, 9.
5. Hvordan kan en hustru bidra til familiens lykke?
5 En kristen hustru kan være en støtte i familien og yte et verdifullt bidrag som sin manns hjelper når han på rette måte tar ledelsen. Hun bør vise sin mann kjærlighet og respekt uansett hvilken religiøs oppfatning han har. Hun har også ansvaret for at hjemmet blir godt stelt, og her har hun et fint forbilde i den gode hustru som blir beskrevet i Ordspråkene 31: 10—31. Hun bør gå inn for å leve etter Guds Ord og hjelpe sine barn til å gjøre det samme. En kristen mor vil finne spesiell glede i å hjelpe til med å lære sine små barn å sette pris på Skaperen og de mangfoldige goder han har tilveiebrakt.
6. Hvordan kan barna hedre sin far og sin mor?
6 Også barna kan bidra meget til et lykkelig familieliv ved å følge Guds Ord. Har dere barn tenkt på dette? Det er sant, for Ordspråkene 15: 20 sier: «En vis sønn gleder sin far.» Efeserne 6: 1—3 (UO) gir dette råd: «Dere som er barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren, som rett er. ’Du skal hedre far og mor, . . . så det går deg godt.’» Det hører med til et kristent barns oppgave å samarbeide med foreldrene. Den som gjør dette, viser ikke bare respekt for sine foreldre, men også for den himmelske Far, Jehova.
7. Hvordan motsier 2 Timoteus 3: 15 et bestemt religiøst råd angående opplæring av barn?
7 Ettersom barn begynner å lære i samme øyeblikk som de blir født, bør de få opplæring fra «den spede barndom av», slik det framgår av 2 Timoteus 3: 15 (NW). I betraktning av dette er det merkelig at enkelte religiøse lærere i kristenheten ikke oppmuntrer til religiøs opplæring på et tidlig stadium. Et blad som kommer ut i Atlanta i USA, Journal and Constitution, inneholdt for eksempel et intervju med en nonne som uttalte: «Prøv ikke å lære ditt barn for meget om Gud på et for tidlig tidspunkt.» Hun ga dette råd: «Av de to ytterligheter som består i for meget religiøs opplæring og ingen religiøs opplæring, vil ingen religiøs opplæring være å foretrekke.» Hun mente at foreldrene ville gjøre klokt i å la den religiøse opplæring bero til barnet er omkring ni år gammelt.
8. Oppmuntrer Bibelen til å undervise barn i åndelige spørsmål? Forklar.
8 Denne nonnens råd står i sterk kontrast til den holdning Jesus hadde til små barn. Da noen kom til ham med små barn mens han var opptatt i sin tjeneste, forsøkte hans disipler å avvise dem, tydeligvis fordi de mente at barna var for små til at han burde hefte seg med dem. Men Jesus irettesatte dem og sa: «La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til meg! for himlenes rike hører sådanne til.» (Matt. 19: 13, 14) Han husket kanskje hva han selv hadde opplevd i templet da han var 12 år gammel og snakket med lærerne, lyttet til dem og stilte dem spørsmål. Det er tydelig at han hadde kjærlighet til åndelige ting da han var ung. Det ligger stor visdom bak Guds formaning om at israelittene regelmessig skulle kalles «sammen, mennene og kvinnene og barna . . . så de kan høre det og lære»! (5 Mos. 31: 12) Senere skrifter bruker slike uttrykk som «troende barn» og «lydige barn», noe som tyder på at også de første kristne forsto nødvendigheten av å undervise sine barn om Jehovas vei. — Tit. 1: 6; 1 Pet. 1: 14.
9. Hva sier verdslige pedagoger om å undervise barn på et tidlig tidspunkt?
9 Verdslige pedagoger i våre dager legger stor vekt på betydningen av å begynne opplæringen tidlig. En lærer ved Chicago universitet framkastet i 1964 den tanke at minst halvparten av et menneskes intelligens er utviklet innen vedkommende har nådd en alder av fire år. Denne oppfatning støttes av en artikkel med tittelen «Aldri for ung til å lære», som sto i tidsskriftet Newsweek. Vi siterer: «Den tanke at menneskesinnet i det vesentlige allerede blir formet i førskolealderen, er blitt godtatt av mange, og dette er allerede i ferd med å påvirke opplæringsmetodene.» Til å begynne med lærer et barn ved å smake, lukte og berøre, men fra det er to og til det er sju år, er det i stand til å lære et innviklet språk og kan til og med lære å lese og regne.
10. Hvorfor er det fornuftig av foreldre å tilbringe tid sammen med sine små barn?
10 I den ovennevnte artikkelen siteres en pedagog som har studert forholdet mellom mor og barn. Han hevder at det annet leveår kan være avgjørende for utviklingen av et barns intelligens». Hvorvidt et barn blir elsket eller avvist, oppmuntret eller gjort mismodig, har stor innvirkning på dets holdning og intellektuelle utvikling. Det er også blitt påvist at den som står barnet nærmest, enten det er en av foreldrene, en av besteforeldrene eller et annet menneske, kan ha overmåte stor innflytelse på barnets evne til å lære, ettersom barn helt naturlig blir knyttet til og imiterer sine nærmeste. Et spørsmål til dere mødre blir da om dere bruker tilstrekkelig tid på barna deres fra de er ganske små. Har dere bedt Jehova om at han må lede dere i undervisningen av barna, slik Manoah gjorde? — Dom. 13: 8.
11. Hvordan kan det som skjedde i tilfellet med Lasarus’ søster Maria, være til hjelp for kvinner i vår tid?
11 Vår tids kvinner har ikke bare mange gjøremål i hjemmet, men de ser seg også ofte nødt til å bidra til familiens underhold. Da er det særlig viktig at de finner tid til å ivareta familiens åndelige interesser og ikke lar disse bli fortrengt av andre ting. Hvor vanskelig det er å finne den rette balanse mellom de nødvendige materielle ting i livet og de åndelige interesser, framgår av noe som skjedde engang Jesus besøkte Lasarus’ søstre i deres hjem. Marta var opptatt med sine huslige plikter og ville at hennes søster Maria skulle hjelpe henne, men Jesus sa: «Maria har valgt den gode del [å fordype seg i åndelige ting], som ikke skal tas fra henne.» (Luk. 10: 38—42) Hva betrakter du som det viktigste i ditt hjem?
12. Hvordan kan det framelskes et godt forhold mellom foreldre og barn?
12 Alt har sin tid, men det er en utbredt tendens til å forsømme det åndelige. Selv om det bare blir satt av litt tid til personlig studium eller undervisning av barna, kan det gi stort utbytte hvis det skjer regelmessig. Foreldre kan også benytte de anledninger de har, til å lære sine barn å arbeide og tilegne seg ferdigheter som kan komme til nytte senere. Selv de enkleste oppgaver som barnet utfører sammen med en av foreldrene, skaper et godt forhold og hjelper det til å få respekt for familieordningen. Og framfor alt, hvis foreldrene gjør seg alvorlige anstrengelser for å lære sine barn å elske Jehova og hans Ord, vil det gjøre varig inntrykk på dem og tjene til pålitelig veiledning for dem senere i livet. — 5 Mos. 6: 5—9.
Det viktigste mål for opplæringen i familien — å frambringe virkelige kristne
13. Hva slags program bør en kristen familie ha? Hvorfor?
13 For at både foreldre og barn skal kunne leve etter Guds Ord, må de kjenne det. Liksom menighetene har et bibelstudieprogram, bør også hver enkelt familie ha et program med det mål for øye å hjelpe hver enkelt til å være en virkelig kristen. Mange familier har ikke dette viktige mål, selv om familiemedlemmene er glad i hverandre og nær knyttet til hverandre. Sanne kristne bør være interessert i å undervise sin familie med evig liv for øye. Som 1 Timoteus 4: 8 viser, er en slik åndelig opplæring av største betydning, for «den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer». Hvis det skal lykkes å lære barna opp til å bli modne kristne, må foreldrene sørge for at de virkelig lærer å verdsette Bibelens visdom, og ikke lar sinnet bli fylt med de synspunkter som er rådende i den nåværende tingenes ordning. — 1 Joh. 2: 15—17.
14, 15. a) Hva viser Matteus 4: 4 angående behovet for åndelig føde? b) Hva er det nyttig å ta hensyn til i forbindelse med et familiestudium som blir holdt for å undervise barn? c) Hva slags stoff kan bli behandlet ved et familiestudium?
14 For ethvert studium er regelmessighet viktig. Jesus sa at «mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn», og da er det klart at det er livsviktig for oss å ta til oss åndelig føde like regelmessig som vi tar til oss bokstavelig føde. (Matt. 4: 4) Foreldre som har et slikt program med tanke på å sørge for sine barn åndelig sett, har funnet det fordelaktig at et slikt familiestudium er fleksibelt og kan tilpasses familiens aktuelle behov og interesser, og her spiller blant annet barnas alder inn. Første punkt på listen er gjerne planmessig bibellesning. Stoffet kan da være spesielt utvalgt med tanke på at det skal holde på barnas interesse. Det er fint om vi ikke bare leser for å komme gjennom stoffet, men også sørger for at stoffet blir kommentert, for derved forvisser vi oss om at barna forstår det og kan dra nytte av det.
15 De fleste familier finner det fornuftig å tilpasse studiets varighet til barnas alder, ettersom det er vanskelig å holde på små barns oppmerksomhet i lengre tid uten å sørge for variasjon. Tidspunktet da et slikt familiestudium skal holdes, avhenger av hva som passer best for familien. Noen liker å ha det om morgenen når de er opplagte, andre om kvelden når alle er hjemme. Mange foreldre har merket seg hvor viktig det er å få sine barn til å forstå de bibelske synspunkter på et tidlig alderstrinn og repetere dem for å innprente dem så grundig i barnas sinn at de ikke kan utviskes. Et variert studieprogram kan også være nyttig. Det kan gå ut på å hjelpe barna med å utarbeide elevtaler eller prekener som kan brukes i felttjenesten, drøfte spørsmål som oppstår, og forberede dem på problemer som de vil bli stilt overfor.
16. a) Hvordan kan foreldrene lettest avgjøre hva de bør studere med barna? b) Nevn noen av de emner foreldre bør drøfte med sine barn.
16 Det er alltid viktig at foreldrene vet hva deres barn tenker på. Det har liten verdi å studere et emne som oppstandelsen eller «treenighetslæren» hvis barnas tanker dreier seg om klesmoter, dans eller stevnemøter. For større barn har det vist seg å være til stor hjelp når familien i fellesskap har drøftet emner som urett bruk av narkotiske stoffer, hva en rett kristen oppførsel innebærer, hvordan man kan bevare en god samvittighet og hva ytterliggående moteluner kan føre til. Slike studier har hjulpet barna til å forstå både Bibelens og foreldrenes syn på tingene.
17. Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn til å få et rett syn på hva som virkelig betyr noe i livet?
17 Foreldrene har det store ansvar å gi sine barn rette mål å strebe mot. I og med at det moderne samfunn er så materialistisk innstilt, kan barna lett bli fylt av pengekjærhet og kjærlighet til materielle ting, med mindre foreldrene gir dem et likevektig syn på hva som virkelig betyr noe. Men hvis foreldrene alltid henleder oppmerksomheten på materielle eiendeler og kanskje gir uttrykk for et brennende ønske om å anskaffe en bil eller et stereoanlegg, som om disse ting var av vesentlig betydning i livet, da vil dette påvirke barna på samme måte. Det som kan føre til større lykke enn materielle eiendeler har noen mulighet for å gi, er imidlertid å kjenne og leve etter Bibelen og la Rikets interesser komme i første rekke.
Problemer i åndelig splittede familier
18. a) Hvilket prinsipp er det nødvendig å huske i en familie hvor faren ikke er en troende? b) Hvilke forpliktelser må hans hustru ta i betraktning?
18 Det er spesielt vanskelig å følge Guds Ord ordentlig i en familie som er splittet i religiøs henseende, men det kan ofte la seg gjøre. Vi bør huske at hverken Jehova eller hans Ord forandrer seg etter våre personlige forhold. (Jak. 1: 17) Det er for eksempel mannen som har stillingen som familiens overhode, enten han godtar Kristi ledelse eller ikke. Men barna kan gå glipp av de store åndelige goder de kunne ha fått fra en far som ville «gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje», hvis da ikke deres mor kan hjelpe dem i denne henseende. (Ef. 6: 4, NTN) Hva kan så en troende hustru gjøre hvis hennes mann pålegger henne å la være å ta med seg deres barn på kristne møter? En kvinne i en slik stilling står overfor en rekke forpliktelser — forpliktelser overfor Jehova Gud, overfor sin mann, familiens overhode, og overfor sine kjære barn. Hvordan kan hun gi akt på Apostlenes gjerninger 5: 29 (om å adlyde Gud mer enn mennesker) og samtidig handle i harmoni med 1 Korintierne 11: 3 (om at mannen er kvinnens hode)? Det må hun selv finne ut. Hennes mann kan kanskje forandre mening. Det kan hjelpe at hun over et visst tidsrom resonnerer med ham på en taktfull måte og peker på hvor viktig det er å hjelpe barna til å følge den gode bibelske veiledning i stedet for det eksempel mange av de unge i vår tid utgjør.
19. Hva kan en troende hustru gjøre for å hjelpe sine barn åndelig sett?
19 Hun bør naturligvis også be om Guds ledelse og prøve å hjelpe sine barn til å lære Jehova å kjenne. Både ved det hun sier, og ved sitt eksempel kan hun gi dem god opplæring i hjemmet. Selv om det ikke skulle være mulig å lede et regulært bibelstudium med dem, kan hun i sine daglige samtaler framelske hos dem en sterk kjærlighet til Jehova og tro på hans Ord. Den unge Timoteus begynte å gå på livets vei som følge av den opplæring han fikk av sin mor Eunike og sin mormor Lois. (2 Tim. 1: 5) Det later til at også fortidens kong Lemuel for en stor del hadde fått sin tro og sin opplæring gjennom sin mor, for i Ordspråkene 31: 1 omtaler han selv «den lærdom som hans mor innprentet ham». En forstandig mor i et splittet hjem kan også bidra meget til å bygge opp sine barn åndelig sett ved å invitere andre vitner som er venner av familien, og som kan komme på besøk med det for øye å hjelpe de ikke-troende.
20. Hvordan kan det være til hjelp for en splittet familie å følge Guds Ord?
20 Uansett hvordan forholdene er i en familie, vil det å følge Guds Ord ha en positiv og oppbyggende virkning. Dette vil også være tilfelle når familien er splittet. Som vi ser av 2 Timoteus 2: 21—26, bør vår holdning til den ikke-troende være kjærlig og tålmodig, ikke fiendtlig, for «en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, . . . så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot». Det kan være at de vil få nøyaktig kunnskap om sannheten. Det at den troende på en taktfull måte snakker om sannheten og forteller opplevelser og kommer med opplysninger fra møtene og litteraturen, kan bidra til å forvandle et splittet hus til en forent familie. (1 Kor. 7: 12, 16; 1 Pet. 3: 1—4) Riktignok forutså Jesus at det gode budskap ville komme til å skape splittelser i mange familier, men splittelsen bør aldri skyldes den trofaste troendes holdning eller oppførsel. — Matt. 10: 35, 36.
21. Hvor kan foreldre spesielt hjelpe sine barn til å forstå betydningen av Bibelens veiledning?
21 Selv om bare én av foreldrene lever etter Guds Ord, kan det øve en stor innflytelse på barna og føre til at de blir hjulpet til å følge Jehovas vei. Og hvis begge foreldrene nøye følger Bibelens lære, kan det bedre enn noe annet overbevise barna om betydningen av Bibelens prinsipper. Enten vi er unge eller gamle, står vi overfor en stor utfordring når det gjelder å leve etter Guds Ord, særlig i betraktning av at presset og motstanden fra den nåværende verdensordning stadig tiltar. (Åpb. 12: 17; Matt. 24: 9) Ved at vi ikke bare studerer Guds Ord, men også handler i samsvar med det i vår familie, kan vi vise at vi ønsker å følge den kloke veiledning i Ordspråkene 4: 10—13: «Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange. Om visdoms vei lærer jeg deg, jeg leder deg på rettvishets stier. Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble. Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.»
22. Hvilke gode resultater oppnår en ved å følge Guds Ord?
22 Familier som oppriktig bestreber seg på å leve etter Guds Ord, vil oppdage at de blir rikt velsignet ved å gjøre tingene på Guds måte. De vil bli mer åndeligsinnet som følge av sitt studium av Guds Ord og oppnå større glede i felttjenesten og i virksomheten i Jehovas folks menighet på grunn av at de er bedre forberedt til å utføre slik tjeneste. (Gal. 6: 7) De vil også oppnå større lykke og enhet innen familieordningen fordi de framelsker Guds ånds frukter, og fordi foreldrene og eldre medlemmer av familien foregår de andre med et godt eksempel. Dette vil føre til at barna blir villigere til å samarbeide. De vil få en sinnsinnstilling som beskytter dem mot de truende farer i den gamle tingenes ordning, og etter hvert som de blir eldre, vil de sette seg teokratiske mål. Hvis det er slik du ønsker at det skal være i din familie, så fortsett å følge Guds Ord ved enhver anledning. At det gir resultater, vil vi kunne se av de opplevelser fra virkeligheten som vi finner i følgende artikkel.
[Bilde på side 534]
Verdsettelse av åndelige verdier kan framelskes hos barna fra de er små
[Bilde på side 535]
Når foreldre og barn gjør ting sammen, styrkes familiebåndet