Spørsmål fra leserne

◼ Hva symboliserer «føttene og tærne» på den «billedstøtten» som er beskrevet i Daniel 2: 31—45?

Denne profetien ble inspirert av Ham «som åpenbarer hemmeligheter», den suverene Herre Jehova Gud selv, og den når sitt høydepunkt i «de siste dager», da stridsspørsmålet om verdensherredømmet skal avgjøres én gang for alle. (Daniel 2: 28) Fra «hedningefolkenes tider» begynte i 607 f.Kr., og til vår tid har en rekke verdensmakter etterfulgt hverandre. Det begynte med det babylonske verdensrike og fortsatte med Medo-Persia, Hellas, Romerriket og det angloamerikanske verdensrike. Disse symboliseres ved de forskjellige delene av billedstøtten, som består av forskjellige metaller. — Lukas 21: 24, NTM.

Men etter at hedningefolkenes tider endte i 1914, har det vokst fram et konglomerat av forskjellige menneskelige styreformer her på jorden. (Matteus 24: 3—12) Den jevne mann («menneskenes avkom» [vers 43, NW], som er laget av jord) øver større innflytelse på styre og stell. Sosialistiske og demokratiske regjeringer har kommet i forgrunnen, sammen med andre, jern-lignende, undertrykkende styreformer. De er som det ’jern som var blandet med leire’ som utgjorde føttene og tærne på billedstøtten.

Det er blitt framholdt forskjellige synspunkter når det gjelder de ti «tærne». Men ettersom «ti» i Bibelen ofte brukes for å tilkjennegi fullstendighet med hensyn til jordiske ting, synes det logisk at de ti «tærne» representerer hele det verdensomfattende system for herredømme i de siste dager. Det er mot føttene og tærne på billedstøtten at ’Guds rike kommer’ og knuser de siste ytringsformer av menneskelig styre. Hvor lykkelige kan vi ikke være for at Kristi rike, som vil bringe fred og velstand, da vil fylle hele jorden!a — Matteus 6: 9, 10; jevnfør Jesaja 11: 1, 9.

En annen drøm Nebukadnesar hadde, som beskrives i Daniel, kapittel 4, peker også fram til begivenheter etter enden for hedningefolkenes tider. Folk må til slutt sanne «at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil», det vil si, til Kongen, Jesus Kristus. — Daniel 4: 25; 7: 13, 14.

◼ I 1. Timoteus 4: 10 heter det at Gud «er alle menneskers frelser, men først og fremst de troendes». Betyr dette at også noen av de troløse skal bli frelst?

Nei. Poenget er at forsikringen om frelse spesielt gjelder dem som legger tro for dagen.

Apostelen Paulus gjorde Timoteus oppmerksom på at gudsfrykten var nyttig fordi «den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer». (1. Timoteus 4: 6—8) Deretter skrev Paulus: «Derfor er det vi arbeider og strider. Vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, men først og fremst de troendes.» — 1. Timoteus 4: 10.

Gud tilbyr alle mennesker muligheten til å bli frelst. Som Paulus skrev: «Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle.» (1. Timoteus 2: 5, 6) Men hvem vil ta imot gjenløsningen og velge livet framfor døden? (5. Mosebok 30: 19, 20) Noen mennesker forkaster det kristne frelsesbudskap. Hos andre slår ’såkornet’ rot og vokser en stund, men senere lar de motstand, materielle interesser eller andre bekymringer komme mellom dem og frelsen. — Matteus 13: 3—8.

Selv om den frelse Gud tilbyr, er tilgjengelig og tilstrekkelig for alle, vil det derfor vise seg at frelsen først og fremst er forbeholdt ’de troende’. Apostelen Peter kom derfor med denne oppfordring: «Derfor, brødre, må dere sette enda mer inn på å befeste deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle.» — 2. Peter 1: 10; Johannes 3: 16.

[Fotnote]