En drøm som åpenbarer hvor langt framskreden tiden er
JEHOVA er «en levende Gud og en evig konge». (Jeremia 10: 10) Ikke på noe tidspunkt har han gitt avkall på sitt herredømme over universet, en kjensgjerning som kong Nebukadnesar i det gamle Babylon unnlot å erkjenne. For å innprente denne hedenske kongen at «Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene», lot Gud ham få en drøm og satte sin tjener Daniel i stand til å tyde drømmen. — Daniel 4: 17, 18.
Drømmen dreide seg om et meget høyt tre. «Det var så høyt at toppen nådde helt til himmelen, og det var synlig til jordens ende.» På Guds befaling ble treet hogd ned, men rotstubben ble bundet med lenker eller «bånd» (NW) av jern og kobber. Slik skulle rotstubben være bundet inntil «sju tider» hadde faret fram over den. Deretter kunne treet vokse igjen. — Daniel 4: 10—17.
«Treet du så,» forklarte Daniel, «er deg selv, konge . . . [og] ditt velde.» Nebukadnesar skulle felles. Han ville miste sitt kongedømme, ja, til og med sin forstand. Han ble dømt til å streife omkring på marken som et vilt dyr i «sju tider». Først da den fastsatte tidsperioden hadde utløpt, kunne de symbolske båndene bli fjernet, og kongen kunne få tilbake både forstanden og tronen. — Daniel 4: 20—27.
«Alt dette hendte med kong Nebukadnesar», akkurat som forutsagt. (Daniel 4: 28) Oppslagsverket Lexicon Linguae Aramaicae Veteris Testamenti sier at de «sju tider» i Nebukadnesars drøm var sju bokstavelige år. Dette er en rimelig konklusjon, ettersom Nebukadnesar regjerte i 43 år (624—581 f.Kr.).
Hvilken betydning har drømmen for oss?
Jehova har alltid utøvd sitt universelle overherredømme slik det behager ham. I én periode utøvde han sitt overherredømme på jorden gjennom Israels nasjon, og det ble med rette sagt om dens konger at de satt «på [Jehovas] trone». (1. Krønikebok 29: 23) Men da Israel ble en frafallen nasjon, tillot Jehova at dens dynasti av konger i kong Davids slektslinje ble omstyrtet.
Hvor passende var det ikke da at Gud kort tid deretter gjorde kong Nebukadnesar — som var blitt bemyndiget til å gjøre ende på Guds forbilledlige rike — kjent med at dette ikke på noen måte betydde at Guds rettmessige overherredømme var opphørt! Hvor viktig var det ikke å innprente Nebukadnesar og alle de andre hedenske nasjonene som senere ville komme til å trå Guds forbilledlige rike under fot, at dette bare var en midlertidig tilstand!
Tidspunktet for drømmen, den som fikk drømmen, og temaet som ble fremhevet, nemlig Guds overherredømme, viser at drømmen har en langt større betydning enn det den hadde for Nebukadnesar. Alt dette viser at Guds herredømme, slik det hadde kommet til uttrykk i Jerusalem, som nå var ødelagt, ikke ville bli gjenopprettet før de hindrende bånd ble fjernet, noe som skulle skje etter at det hadde gått «sju tider». Da skulle Guds representant, «den ringeste av alle mennesker», det vil si den lovte Messias, bli satt på tronen i sitt rike. Jesu disipler ønsket å få vite når Gud skulle gjøre dette, og bad om et tegn. — Daniel 4: 17; Matteus 24: 3.
Det er også andre ting som viser at Nebukadnesars drøm har en slik vidtrekkende anvendelse. Profetien i Daniel 9: 24—27 (EN) forutsa over 500 år i forveien nøyaktig det året Messias skulle komme.a Når tidspunktet for Messias’ komme som menneske på jorden ble forutsagt med så stor nøyaktighet, er det ikke da fornuftig å trekke den slutning at tidspunktet for hans mer betydningsfulle, usynlige komme som konge i Riket også er blitt forutsagt med like stor nøyaktighet? Hvor rimelig ville det ikke være at nettopp Daniel forutsa dette! Husk også på at da Daniel hadde skrevet ned sine syner og profetiske drømmer, Nebukadnesars drøm om treet innbefattet, ble det sagt til Daniel: «Du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden.» Hvorfor inntil da? Jo, for da skulle ’kunnskapen øke’. Når det som Daniel skrev, skulle være forseglet og uforståelig «inntil endetiden», viser da ikke det at hans ord ville være av profetisk betydning i den tiden? — Daniel 12: 4.
De «sju tider» — når begynte de, og når endte de?
Da Jesus sa hva tegnet skulle være, nevnte han de «sju tider» og kalte dem «hedningefolkenes tider». Han sa: «Jerusalem skal [fortsette å] ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.» (Lukas 21: 24, NTM; se også LB.) En fotnote i Oxford NIV Scofield Study Bible (1984) sier at «hedningefolkenes tider» begynte da Juda ble ført i fangenskap av Nebukadnesar. Siden da har Jerusalem, slik Kristus sa, ’ligget nedtrådt av hedningefolkene’ eller nasjonene.
Hvor lenge skulle de «sju tider» eller «hedningefolkenes tider» vare? Det er innlysende at de måtte vare mye lenger enn sju bokstavelige år, hvor hvert år ville være på 360 dager, slik de bibelske år regnes. Det ville til sammen bli 2520 dager. Bibelske eksempler viser at hver dag skal regnes som ett år. (Se 4. Mosebok 14: 34; Esekiel 4: 6; jevnfør Åpenbaringen 12: 6, 14.) Ifølge denne regnemåten var de «sju tider» til sammen 2520 år. Ettersom de begynte da Jerusalem ble ødelagt i 607 f.Kr., endte de i året 1914 e.Kr.
Over 30 år forut for 1914 henledet Jehovas vitner oppmerksomheten på betydningen av dette året. Det er interessant at boken International Crisis av Eugenia Nomikos og Robert C. North (1976) sier at det var «lite eller ingenting som tydet på at konflikter og spente forhold ville øke i omfang som en ’rullende snøball’ og føre direkte til krigsutbrudd». Tvert imot var det slik at «ved slutten av 1913 og tidlig i 1914 . . . virket forholdene mellom stormaktene å være mer stabile enn de hadde vært på mange år». Men i dag, 70 år senere, sier historikerne så treffende at 1914 var et vendepunkt i menneskenes historie. Det tyske oppslagsverket Meyers Enzyklopädisches Lexikon sier blant annet at «virkningene av den første verdenskrig var bokstavelig talt revolusjonerende, og nesten alle folk ble hardt rammet økonomisk så vel som sosialt og politisk».
De politiske virkninger av begivenhetene i 1914 er velkjente. De sosiale forandringer som krigen forårsaket, omtales i Virginia Cowles’ bok 1913: An End and a Beginning. «Året 1913 avmerket slutten på en æra,» sier hun. Ashby Bladen, som er direktør i et amerikansk forsikringsselskap, skriver angående de økonomiske følger som krigen fikk: «Før 1914 virket pengesystemet og finanssystemet sammen. . . . Hvis en tenker seg at august 1914 avmerket et skille mellom dem, er kontrasten mellom det 19. og det 20. århundre åpenbar. På mange områder i menneskenes anliggender har det kommet til et fullstendig omslag. . . . Én viktig grunn til det var at forbindelsen mellom finanssystemet og pengenes indre verdi ble brutt i 1914. . . . Bruddet i denne forbindelsen var en viktig begivenhet. . . . 1914 avmerket en radikal og til sist en katastrofal forandring i dette systemet.»
Hvor langt framskreden er tiden?
Bevisene for at Jesu profeti om tegnet nå går i oppfyllelse, får vi gjennom nyhetene i avisene og i fjernsynet hver dag. Og det er et kraftig bevis for at tidsregningen i Nebukadnesars drøm, som avmerker 1914, er riktig. Dette betyr at vi i dag, i 1986, allerede er kommet 72 år inn i «endetiden». Jesus lovte at noen av dem som tilhører den slekt eller «generasjon» (NW) som var vitne til det som skjedde i begynnelsen av endetiden, fortsatt vil være i live når den store trengsel kommer og avmerker slutten på endetiden. — Matteus 24: 34.
For en spore dette bør være for oss til alltid å holde oss våkne og å ha vår oppmerksomhet rettet mot den guddommelige åpenbaring som viser hvor langt framskreden tiden er! Det er viktig at vi ikke blir utålmodige og prøver å stille Guds klokke fram, med den følge at vi blir skuffet. På den annen side er det også viktig at vi ikke blir selvtilfreds og tror at det ennå er lang tid igjen. Husk at mye mer står på spill enn å komme for sent til en buss, et tog eller et fly. Vi kan gå glipp av evig liv i Guds nye tingenes ordning. Og det er noe vi ikke ønsker å gjøre.
[Fotnote]
a En forklaring på denne profetien finnes på sidene 56—62 i boken «La ditt rike komme», som ble utgitt i 1981 av Selskapet Vakttårnet.
[Ramme på side 6]
Når endte egentlig de «sju tider»?
Enkelte hevder at selv om de «sju tider» er profetiske, og selv om de varte i 2520 år, tar Jehovas vitner likevel feil når det gjelder betydningen av 1914 fordi utgangspunktet deres er galt. De hevder at Jerusalem ble ødelagt i 587/586 f.Kr., ikke i 607 f.Kr. Hvis dette var tilfellet, ville begynnelsen på «endetiden» ha blitt forskjøvet omkring 20 år. Men i 1981 offentliggjorde Jehovas vitner overbevisende opplysninger til støtte for året 607 f.Kr. («La ditt rike komme», sidene 127—140, 186—189) Kan de som prøver å frata året 1914 dets bibelske betydning, bevise at 1934 — eller et hvilket som helst annet år for den saks skyld — har hatt en større, en mer dramatisk og en mer bemerkelsesverdig innvirkning på verdenshistorien enn året 1914 hadde?
[Oversikt på side 6]
(Se den trykte publikasjonen)
De sju «hedningefolkenes Endetiden
tider» (2520 år)
607 f.Kr. 33 e.Kr. 1914 e.Kr. 1986 e.Kr.
Det jordiske «Jerusalem» «Endetiden» 72 år inn i
Jerusalem blir fortsatt begynner «endetiden»
blir ødelagt «nedtrådt» (Daniel 12: 4) Matteus 24: 3,
[Bilder på side 7]
Nebukadnesars drøm har en vidtrekkende anvendelse som gjør at også du blir berørt!