Rapport fra Rikets forkynnere

«Lykkelig er den som finner visdom»

DETTE ordspråket har vist seg å være sant i Korea, hvor det nå er over 71 000 lykkelige Jehovas vitner. (Ordspråkene 3: 13) Og tenk på at 42 prosent av disse forkynnerne er opptatt i heltidstjenesten! De følgende opplevelsene viser at de som søker den sanne visdom, blir lykkelige.

En kvinne i Pusan hadde gått i en av kristenhetens kirker i 16 år. Der hadde hun sett så mange ubibelske skikker og framgangsmåter at hun hadde begynt å tenke at det ikke kunne finnes noen Gud. På den annen side kunne hun ikke helt avvise Guds eksistens, så hun bad oppriktig til Gud om at hun måtte finne den sanne menighet hvis det fantes noen. På dette tidspunkt kom hun plutselig til å tenke på Jehovas vitner, og hun husket at kirken hadde foraktet dem og advart kirkegjengerne mot dem fordi de ikke trodde på treenigheten, et brennende helvete og andre av kristenhetens læresetninger. Kanskje det var de som var den sanne menighet? Med hjelp fra en av sine naboer fant hun fram til Rikets sal. Dagen etter var hun til stede på et møte.

Hun ble forundret over den ro og orden som preget møtet. Det var ikke noen fanatisk roping eller følelsesladet synging, slik hun var vant til fra sin kirke. Hun ble presentert for et vitne som var villig til å studere Bibelen med henne, og det første studiet varte i flere timer, fordi hun hadde så mange spørsmål. Under det andre studiet sa hun at hun ville melde seg ut av kirken og bli et av Jehovas vitner. Hun sa til søsteren at hun ikke behøvde å studere med henne lenger, for hun kunne bare komme på møtene. Søsteren viste henne imidlertid verdien av å ha et personlig bibelstudium i tillegg til å overvære møtene. Kvinnen hørte på henne, gikk helhjertet inn for studiene og ble med tiden døpt.

Nå er hun lykkelig, for hun har funnet den visdom som kommer fra den sanne Gud, Jehova, og har håp om å få leve evig i hans nye verden.

Pensjonert general lærer sannheten å kjenne

Konen til en general i hæren ble døpt i 1962. I begynnelsen motarbeidet hennes mann henne, men senere gav han seg med det, og i de neste 28 årene var det flere brødre som studerte med ham i kortere og lengre perioder for å prøve å få ham interessert i sannheten. Han overvar noen møter og stevner, men han var en av dem som ikke tar sannheten alvorlig. I 1990 reiste han og hans kone til Japan, og der overvar de et områdestevne. Denne gangen fulgte han oppmerksomt med under foredragene — noe han aldri hadde gjort før. Han ble rystet over de åpenhjertige foredragene som avslørte falsk religion, men de førte til at han fikk øynene opp for kristenhetens hykleri. Det gjorde inntrykk på ham å se at orden og lykke var noe som kjennetegnet Guds folk i Japan, akkurat som han hadde sett i Korea. Da de kom tilbake til Korea, gikk han for alvor inn for å studere Bibelen og ble med tiden døpt.

Hva ville han så gjøre etter at han var blitt døpt? Han gikk av i sin stilling som administrerende direktør for et kjent turisthotell og sluttet seg til sin kone i heltidstjenesten som pioner. Han synes at det å være alminnelig pioner er det beste han kan gjøre for å kompensere for de 28 årene han mistet da han ikke tok noe standpunkt.

Han innser nå at ordspråket «lykkelig er den som finner visdom» også får sin anvendelse på ham!