«Det gamle testamente» eller «de hebraiske skrifter» — hva er den rette betegnelsen?
I DAG er det vanlig i kristenheten å bruke betegnelsene «Det gamle testamente» og «Det nye testamente» om de delene av Bibelen som ble skrevet på henholdsvis hebraisk/arameisk og gresk. Men finnes det noe bibelsk grunnlag for å gjøre det? Og hvorfor unngår Jehovas vitner i alminnelighet å benytte disse betegnelsene i sine publikasjoner?
Det kan tilsynelatende finnes en hjemmel for å bruke disse betegnelsene i 2. Korinter 3: 14 i noen eldre oversettelser, for eksempel King James Version og Martin Luthers første oversettelse (1522), det såkalte «Septembertestament». I King James Version lyder dette verset slik: «Men deres sinn var forblindet: for inntil denne dag forblir det samme slør liggende ufjernet i lesingen av det gamle testamente; et slør som blir fjernet i Kristus.»
Men snakker apostelen her om de 39 bøkene som vanligvis blir kalt «Det gamle testamente»? Det greske ordet som her er gjengitt med «testamente», er di·a·theʹke. Det kjente tyske teologiske oppslagsverket Theologische Realenzyklopädie sier i en kommentar til 2. Korinter 3: 14 at ’det å lese det gamle di·a·theʹke’ i dette verset er det samme som ’å lese Moses’ i det etterfølgende verset. Og videre at ’det gamle di·a·theʹke’ betegner Moseloven eller i høyden Pentateuken. Det betegner absolutt ikke hele den førkristne del av de inspirerte skrifter.
Apostelen henviser bare til en del av de hebraiske skrifter, nemlig den gamle lovpakten, som ble nedtegnet av Moses i Pentateuken — de fem Mosebøkene. Han henviser ikke til de hebraiske og arameiske skrifter i sin helhet. Han mener heller ikke at de inspirerte kristne skrifter fra det første århundre etter vår tidsregning utgjør et «nytt testamente», siden dette uttrykket ikke forekommer i Bibelen.
Vi bør også merke oss at det greske ordet di·a·theʹke som Paulus benyttet her, egentlig betyr «pakt». (Ytterligere opplysninger finnes i Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter, punkt 10 i tillegget, side 423, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet.) Mange moderne oversettelser gjengir derfor helt korrekt disse ordene med «den gamle pakt» i stedet for «det gamle testamente».
I denne forbindelse sier National Catholic Reporter: «Betegnelsen ’Det gamle testamente’ gir uvegerlig inntrykk av at det dreier seg om noe som er avleggs og av mindre verdi.» Men Bibelen er faktisk ett fullstendig verk, og ingen del av den er avleggs eller «gammel». Dens budskap er ett og det samme fra den første boken i den hebraiske delen til den siste boken i den greske delen. (Romerne 15: 4; 2. Timoteus 3: 16, 17) Vi har derfor gode grunner for å unngå disse betegnelsene som er basert på feilaktige antagelser, og vi foretrekker å bruke de mer korrekte uttrykkene «de hebraiske skrifter» og «de kristne greske skrifter».