Hvorfor bør vi frykte den sanne Gud nå?
«Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.» — FORKYNNEREN 12: 13.
1, 2. Hvorfor er det passende å frykte Gud?
EN SUNN og ærbødig frykt for Gud er til gagn for menneskene. I mange tilfeller kan menneskers frykt gjøre dem urolige og til og med være til skade for dem, men det er godt for oss å frykte Jehova Gud. — Salme 112: 1; Forkynneren 8: 12.
2 Skaperen vet dette. Av kjærlighet til sine skapninger gir han dem alle påbud om å frykte ham og tilbe ham. Vi leser: «Jeg så en annen engel fly i midthimmelen, og han hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk, og han sa med høy røst: ’Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe derfor ham som dannet himmelen og jorden.’» — Åpenbaringen 14: 6, 7.
3. Hva gjorde Skaperen for våre første foreldre?
3 Vi bør vokte oss vel for å ignorere ham som har skapt alle ting, og som er livets Kilde, for både vi og jorden tilhører ham. (Salme 24: 1) Som et uttrykk for sin store kjærlighet gav Jehova sine jordiske barn liv og sørget for at de fikk et godt sted å bo — et vakkert paradis. Men denne vidunderlige gaven ble ikke gitt uten betingelser. Menneskene ble i virkeligheten satt til å være forvaltere. Våre første foreldre skulle ta vare på sitt hjem og utvide det inntil de hadde befolket og underlagt seg hele jorden. De hadde privilegier og forpliktelser når det gjaldt landdyrene, fuglene og fiskene, ja, alle andre levende skapninger som skulle dele jorden med dem og deres avkom. Menneskene ville bli holdt ansvarlig for hvordan de tok seg av sin store forvalteroppgave.
4. Hvordan har menneskene behandlet Guds skaperverk?
4 Livet på jorden fikk en strålende start, men se hvordan menneskene nå har forurenset sitt vakre jordiske hjem! De har skitnet til jorden i suveren forakt for den kjensgjerning at denne vakre juvelen tilhører Gud. Forurensningen har kommet så langt at stadig flere arter av dyr, fugler og fisker trues av utryddelse. Vår rettferdige og kjærlige Gud vil ikke tillate dette for bestandig. Ødeleggelsen av jorden gjør det påkrevd med en regnskapets dag, som mange har grunn til å frykte. De som har den rette respekt for Gud og setter sin lit til ham, finner på den annen side trøst i å vite hva som skal skje. Jehova vil kreve menneskene til regnskap, og jorden vil bli omdannet til et paradis. Dette er virkelig gledelige nyheter for alle rettsindige på jorden.
5, 6. Hva vil Jehova foreta seg som en reaksjon på det menneskene har gjort mot hans skaperverk?
5 Hvordan vil Gud fullbyrde sin dom? Han vil bruke Jesus Kristus, som nå regjerer som konge i Guds himmelske rike. Gjennom sin himmelske Sønn vil Jehova gjøre ende på den nåværende urene og opprørske ordning. (2. Tessaloniker 1: 6—9; Åpenbaringen 19: 11) På den måten vil han bringe lindring til gudfryktige mennesker og samtidig redde og bevare vårt jordiske hjem.
6 Hvordan vil dette foregå? Bibelen forteller om en kommende stor trengsel som vil nå sitt klimaks i Harmageddon-krigen. (Åpenbaringen 7: 14; 16: 16) Dette vil være et uttrykk for Guds dom over denne forurensede tingenes ordning og dem som står bak forurensningen. Vil overhodet noen mennesker overleve? Ja! Det vil de som har, ikke en sykelig, usunn frykt for Gud, men en respektfull, ærbødig frykt for ham. De vil oppnå frelse. — Ordspråkene 2: 21, 22.
En storslått manifestasjon av makt
7. Hvorfor grep Gud inn til gagn for israelittene på Moses’ tid?
7 Denne dramatiske inngripen fra Jehova Guds side ble forbilledlig framstilt ved en mektig gjerning som han utførte til gagn for sine tilbedere omkring 1500 år før vår tidsregning. Den store militærmakten Egypt hadde gjort de innvandrede israelittiske arbeiderne til slaver og hadde til og med forsøkt å begå folkemord, for landets hersker, farao, hadde befalt at alle nyfødte israelittiske guttebarn skulle drepes. Gud triumferte over Egypt ved å frigjøre israelittene fra dette undertrykkende politiske systemet, ja, utfri dem av en nasjon som var blitt uren gjennom sin tilbedelse av mange forskjellige guder.
8, 9. Hvordan reagerte Moses og de andre israelittene på Guds inngripen?
8 Andre Mosebok, kapittel 15, beskriver hvordan israelittene reagerte etter at de var blitt utfridd av Egypt. Ved å undersøke denne beretningen nærmere vil vi lettere forstå hvordan de kristne kan bli utfridd av den nåværende ordning, som er forurenset både i åndelig og fysisk forstand. La oss ta for oss 2. Mosebok, kapittel 15, og spesielt se på noen utvalgte vers som lærer oss hvorfor vi bør velge å frykte Jehova, den sanne Gud. Vi begynner med versene 1 og 2:
9 «Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for [Jehova]: Jeg vil lovsynge [Jehova], for han er høy og herlig; hest og kriger styrtet han i sjøen. Herren [Jah, NW] er min kraft og min styrke, og han er blitt min redning.»
10. Hvordan gikk det til at Jehova tilintetgjorde Egypts hærstyrker?
10 Folk over hele verden kjenner godt til beretningen om hvordan Jehova utfridde israelittene av Egypt. Han førte en rekke plager over denne mektige verdensmakten inntil farao til slutt lot israelittene få dra. Men faraos hærstyrker satte etter dette forsvarsløse folket og fanget dem tilsynelatende i en felle i nærheten av Rødehavet. Men selv om det kunne se ut til at Israels sønner raskt skulle miste sin nyvunne frihet, hadde Jehova noe annet i tankene. Han laget mirakuløst en vei gjennom havet og førte sitt folk i sikkerhet. Da egypterne fulgte etter, lot han Rødehavets vannmasser skylle over dem, og farao og hans hærstyrker druknet. — 2. Mosebok 14: 1—31.
11. Hva førte Guds handlemåte overfor Egypt til?
11 Det at Jehova tilintetgjorde Egypts hærstyrker, førte til at han ble opphøyd i sine tilbederes øyne, og til at hans navn ble kjent vidt og bredt. (Josva 2: 9, 10; 4: 23, 24) Ja, hans navn ble opphøyd over Egypts kraftløse, falske guder, som viste seg å være ute av stand til å utfri sine tilbedere. Den tillit egypterne hadde til sine guddommer og til dødelige mennesker og militær styrke, førte til bitter skuffelse. (Salme 146: 3) Det er ikke så rart at israelittene følte seg tilskyndt til å synge lovsanger som gjenspeilte deres sunne frykt for den levende Gud, som ved sin store makt utfrir sitt folk!
12, 13. Hva bør vi lære av den seieren Gud vant ved Rødehavet?
12 På samme måte bør vi ha klart for oss at ingen falske guder i dag og ingen supermakt med sitt lager av atomvåpen har noe som helst å stille opp mot Jehova. Han både kan og vil utfri sitt folk. «Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham, ingen kan si: Hva er det du gjør?» (Daniel 4: 35) Når vi forstår hva som virkelig ligger i disse ordene, blir også vi tilskyndt til å lovprise ham fylt av glede.
13 I den seierssangen som ble sunget ved Rødehavet, heter det videre: «[Jehova] er en stridsmann, [Jehova] er hans navn.» Denne usynlige krigeren er følgelig ikke en eller annen anonym fantasifigur. Han har et navn! Han er ’den som lar (får til å) bli’, den store Skaper, den «som har navnet [Jehova], . . . Den Høyeste over hele jorden». (2. Mosebok 3: 14; 15: 3—5; Salme 83: 19) Er du ikke enig i at det ville ha vært klokt av disse egypterne i gammel tid å ha en rimelig og respektfull frykt for Den allmektige i stedet for å trosse ham?
14. Hvordan ble verdien av gudsfrykt understreket ved Rødehavet?
14 Som den som har dannet jorden, har havets Skaper full kontroll over vannmassene. (2. Mosebok 15: 8) Ved også å utnytte sin makt over vinden gjennomførte han noe som virket umulig. Han delte vannmassene på et bestemt sted og skjøv dem tilbake i motsatte retninger for å lage en korridor gjennom vannet hvor hans folk kunne gå. Se for deg denne scenen: enorme vannmasser på millioner av tonn som står som to parallelle murer og danner en trygg fluktrute for israelittene. Ja, de som hadde en sunn frykt for Gud, ble beskyttet. Men etterpå slapp Jehova vannmassene løs og lot dem fosse tilbake som en mektig styrtsjø, slik at de oppslukte faraos styrker og alt deres utstyr. For en manifestasjon av Guds store makt! Verdiløse guder og menneskers militære styrke kom sørgelig til kort. Jehova er i sannhet den som skal fryktes, er du ikke enig i det? — 2. Mosebok 14: 21, 22, 28; 15: 8.
La oss vise at vi frykter Gud
15. Hvordan bør vi reagere på Guds mektige frelsesgjerninger?
15 Hvis vi hadde befunnet oss i sikkerhet sammen med Moses, ville vi utvilsomt ha blitt ansporet til å synge: «Hvem er som du blant gudene, [Jehova]? Hvem er som du, så herlig og hellig, skremmende i storverk, underfull i gjerning?» (2. Mosebok 15: 11) Slike synspunkter er blitt gjentatt opp gjennom de århundrene som har gått siden den gang. I Bibelens siste bok beskriver apostelen Johannes en gruppe trofaste, salvede tjenere for Gud, og han sier om dem: «De synger Moses’, Guds slaves, sang og Lammets sang.» Hvordan lyder denne storslåtte sangen? «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal?» — Åpenbaringen 15: 2—4.
16, 17. Hvilken enestående utvikling finner sted i dag?
16 På samme måte finnes det også i dag utfridde tilbedere som ikke bare verdsetter Guds skapergjerninger, men også hans forordninger. Mennesker fra alle nasjoner er blitt utfridd åndelig sett, de er blitt skilt ut fra denne forurensede verden, fordi de verdsetter og følger Guds rettferdige forordninger. Hvert år unnslipper hundretusener denne fordervede verden og slutter seg til den rene, rettskafne organisasjon av Jehovas tilbedere. Snart, etter at Gud har fullbyrdet sine fortærende dommer over falsk religion og resten av denne onde ordning, vil de få leve evig i en rettferdig, ny verden.
17 I tråd med det som står i Åpenbaringen 14: 6, 7, får menneskene nå høre et advarende domsbudskap som blir forkynt av Jehovas vitner under englers ledelse. I fjor kunngjorde omkring fem millioner vitner det gode budskap om Guds rike og dommens dag i over 230 land. For at andre skal få den kunnskap de trenger for å kunne overleve, gikk vitnene på regelmessige gjenbesøk til dem og ledet gratis bibelstudier. Hvert år lærer hundretusener på den måten nok til at de kan frykte Gud på et fornuftsmessig grunnlag, innvie sitt liv til ham og bli døpt. Hvor gledelig er det ikke at alle disse begynner å frykte Gud! — Lukas 1: 49—51; Apostlenes gjerninger 9: 31; jevnfør Hebreerne 11: 7.
18. Hva illustrerer at engler spiller en rolle i vår forkynnelse?
18 Stemmer det at engler spiller en rolle i dette forkynnelsesarbeidet? Ja, det er ingen tvil om at engler mange ganger har ledet Jehovas vitner til hjem hvor en nedtrykt person har lengtet etter å få åndelig hjelp og kanskje til og med har bedt til Gud om å få det. To av Jehovas vitner, som hadde med seg en liten gutt, var for eksempel en dag ute og forkynte det gode budskap på en av øyene i Karibia. Da klokken nærmet seg tolv, bestemte de voksne seg for at de ville gå hjem. Men gutten var uvanlig ivrig etter å besøke det neste huset. Da han så at de voksne ikke ville være med, gikk han alene bort og banket på. En ung kvinne åpnet døren. Da de voksne forkynnerne så dette, gikk de bort og begynte å snakke med henne. Hun inviterte dem inn, og hun fortalte så at akkurat da hun hørte det banke på døren, hadde hun vært i ferd med å be til Gud om at han måtte sende noen Jehovas vitner til henne som kunne lære henne om Bibelen. Det ble ordnet med et bibelstudium.
19. Hva kan vi peke på for å vise at vi har gagn av å frykte Gud?
19 Samtidig som vi trofast forkynner Guds domsbudskap, lærer vi også andre om hans rettferdige forordninger. Når folk anvender disse i sitt liv, får de del i både fysiske og åndelige velsignelser. Bibelen er for eksempel helt klar i sin fordømmelse av all seksuell umoral. (Romerne 1: 26, 27, 32) I dag blir Guds normer stort sett ignorert av menneskene i verden. Hva fører det til? Ekteskap blir oppløst. Kriminaliteten øker. Dødelige, seksuelt overførte sykdommer, som er blitt rene pandemier nå i det 20. århundre, brer seg mer og mer. Den fryktelige sykdommen AIDS blir for en stor del spredt gjennom seksuell umoral. Kan vi ikke da si at en respektfull frykt for Gud har vært til stor beskyttelse for sanne tilbedere? — 2. Korinter 7: 1; Filipperne 2: 12; se også Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.
Resultatene av å frykte Gud nå
20. Hva illustrerer at andre kjenner Jehovas vitners omdømme?
20 De som frykter Gud og følger hans forordninger, får del i rike velsignelser. Noe som hendte for en tid siden, illustrerer at stadig flere er klar over at Jehovas vitner utgjør et fredelig brorskap av moralsk rettskafne kristne. En rekke Jehovas vitner, som overvar et internasjonalt stevne i Sør-Amerika, bodde på et hotell som en av kveldene også ble brukt til en verdslig sammenkomst hvor landets president skulle tale. Like etter at noen sikkerhetsvakter i hast hadde ledsaget presidenten inn i en heis, steg et av vitnene intetanende inn i den samme heisen og skapte dermed stor oppstandelse blant sikkerhetsvaktene. Da vitnet ble klar over hva hun hadde gjort, bad hun om unnskyldning for at hun hadde trengt seg på. Hun viste fram stevnemerket som identifiserte henne som et av Jehovas vitner, og sa at hun ikke utgjorde noen trussel mot presidenten. En av vaktene smilte og sa: «Hvis alle var som Jehovas vitner, ville vi ikke trenge slike sikkerhetstiltak.» — Jesaja 2: 2—4.
21. Hvilke valgmuligheter har folk i dag?
21 Det er den slags mennesker Jehova nå samler og gjør beredt til å ’komme ut av den store trengsel’, som vil gjøre ende på den nåværende ordning. (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14) Hvem som får overleve, avgjøres ikke ved tilfeldigheter. Alle som ønsker å overleve, må frykte Jehova, anerkjenne ham som den rettmessige Overherre og innvie seg til ham. Men flesteparten av menneskene kommer ikke til å framelske den form for frykt som gjør at de fortjener å bli beskyttet. (Salme 2: 1—6) Ifølge alle tilgjengelige vitnesbyrd har Jehovas utvalgte Hersker, Jesus Kristus, hersket som konge siden det avgjørende året 1914. Dette betyr at tiden nå er i ferd med å løpe ut for dem som ennå ikke har framelsket en sunn frykt for Jehova og vist at de har denne frykten. Ikke desto mindre gir Jehova fremdeles enkeltpersoner, også dem som har stor makt i samfunnet, en mulighet til å reagere positivt: «Vær nå forstandige, konger, ta imot advarsel, herskere på jorden! Tjen [Jehova] med ærefrykt og glede, kyss skjelvende jorden for hans føtter, så han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For lett kan hans vrede bli tent. Salige [lykkelige, NW] er alle som tar sin tilflukt til ham.» — Salme 2: 7—12.
22. Hva vil framtiden bringe dem som frykter Gud nå?
22 Måtte vi være blant dem som kommer til å lovprise Skaperen som sin Redningsmann. Dette krever imidlertid av oss at vi må frykte den sanne Gud nå! (Jevnfør Salme 2: 11; Hebreerne 12: 28; 1. Peter 1: 17.) Vi må fortsette å lære om hans rettferdige forordninger og adlyde dem. Moses’ og Lammets sang, som er nedskrevet i Åpenbaringen 15: 3, 4, vil stige til et crescendo når Jehova fjerner all ondskap fra jorden og begynner å lege menneskene og deres jordiske hjem for all den forurensning synden har forårsaket. Da vil vi synge av hele vårt hjerte: «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn?»
Husker du?
◻ Hvorfor fortjener Jehova at vi har en sunn frykt for ham?
◻ Hva ble vist ved det Gud utrettet ved Rødehavet?
◻ Hvilket gagn har vi av å ha en respektfull frykt for Jehova?
◻ Hvilke framtidsutsikter har de som frykter den sanne Gud nå?