Er du gavmild?
HAR du lagt merke til at folk har forskjellige motiver for å gi gaver? En gave kan være et uttrykk for kjærlighet, gavmildhet eller verdsettelse. Men har du ikke også merket deg at noen gir ut fra et ønske om å oppnå visse fordeler? Eller det kan rett og slett være at de føler seg forpliktet til å gi, eller fordi de ønsker å få noe til gjengjeld.
En gave kan være fint pakket inn og pyntet med pene bånd. Men er det ikke så at en bukett blomster, et måltid mat eller en vennlig handling også kan være en fin gave? Ja, de gaver som er høyest verdsatt, er ofte de som er forbundet med at man gir av seg selv.
Ønsker du å oppnå en annens gunst?
Det er ikke uvanlig at noen gir en gave til en som de ønsker å oppnå gunst hos. I noen land tar kanskje en ung mann med blomster til en ung kvinne i håp om å vinne hennes hjerte. Men en forstandig kvinne vil se lenger enn til selve gaven. Hun vil vurdere om den unge mannens motiv for å gi gaven er kjærlighet, et motiv som også vil gjøre ham til en god ektemann. En gave som reflekterer en gavmildhetens ånd, kan føre til stor lykke både for den som gir, og den som får.
Bibelen forteller om et tilfelle da Abigajil, som var gift med Nabal, raskt laget i stand en generøs gave til David, som hun anerkjente som den som var utvalgt av Gud til å være Israels framtidige konge. Hun ønsket også å oppnå en gunst. Hennes mann hadde hånlig avvist David og skjelt ut hans menn. I spissen for en flokk på 400 bevæpnede menn drog David ut for å utrydde Nabal og hele hans husstand. Abigajil grep raskt inn og sendte en generøs gave til David med matforsyninger til hans menn. Etter at gaven var sendt, fulgte hun selv etter og bad ydmykt om unnskyldning for det mannen hennes hadde gjort, og hun viste meget god dømmekraft da hun resonnerte med David.
Hennes mål var edelt, og utfallet var godt. David tok imot gaven og sa til henne: «Dra hjem i fred. Jeg har merket meg det du har sagt, og skal gjøre det du ber om.» Senere, etter at Nabal var død, fridde David til og med til Abigajil, og hun sa med glede ja. — 1. Samuelsbok 25: 13—42.
I noen tilfeller kan imidlertid et ønske om å bli begunstiget innebære at den som mottar en gave, viser partiskhet eller til og med fordreier retten. I et slikt tilfelle er gaven en bestikkelse. Giveren tror at det vil være til hans fordel, men han berøver seg selv fred i sinnet. Det vil alltid være en fare for at andre vil oppdage det, og at han vil bli holdt ansvarlig. Selv om han får det som han vil, kan den som søker slik gunst, oppdage at han får rykte på seg for å ha tvilsomme motiver. Bibelen, som gjenspeiler Guds visdom, advarer mot slike gaver. — 5. Mosebok 16: 19; Forkynneren 7: 7.
Kommer gaven fra et villig hjerte?
Det er ingen tvil om at det er større glede ved å gi til noen du er glad i, og fordi du ønsker det, enn å gi fordi andre får deg til å føle at du bør gjøre det.
Da det skulle samles inn hjelpesendinger til trosfeller som trengte materiell hjelp, framholdt apostelen Paulus noen fine prinsipper om det å vise gavmildhet. Han sa: «Når villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.» Og han la til: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 8: 12; 9: 7) Det kommer derfor mye an på deg selv. Gir du gaver i samsvar med det du har råd til, eller setter du deg i gjeld for å kunne gi? Gjør du det som du har besluttet i ditt hjerte, framfor å gi fordi du føler at du er utsatt for et sosialt eller kommersielt press? Paulus skrev følgende om kristne som fulgte gudgitte prinsipper: «På eget initiativ fortsatte [de] å be oss meget inntrengende om det privilegium å få gi en vennlig gave og få en andel i tjenesten med tanke på de hellige.» — 2. Korinter 8: 4.
I motsetning til dette sa bladet Royal Bank Letter for november/desember 1994 om ukene før jul: «Denne årstiden kan betraktes som en tid da forretningsstanden skaper en kunstig oppstemthet som skal få forbrukerne til å kjøpe ting de ellers ikke ville ha kjøpt.» Hvis innkjøpene er gjort på kreditt, kan gleden ved å gi gavene fort forsvinne når regningen skal betales.
Hva er viktigst for deg? Begivenheten eller det å gi uttrykk for kjærlighet?
Gir du gaver hovedsakelig i forbindelse med begivenheter som ser ut til å kreve det? Hvis det er tilfellet, kan det være at du går glipp av mye av den gleden som du kan få når du gir uoppfordret.
Det er mange som ikke er glad for det det kan føre til når en gir gaver på spesielle dager. En mor, som også er forfatter, erkjente at barna hennes viste tegn på griskhet når dagen da de forventet gaver, nærmet seg. Hun innrømmet at hennes egen glede ved å få en nydelig gave ble ødelagt av at hun hadde håpet å få noe annet. Mange rapporter sier at høytider preget av festivitas og bytting av gaver også er en tid med depresjoner og alkoholmisbruk.
En professor i psykologi hadde observert hvilken skadelig virkning det noen ganger kunne ha på barn at man la stor vekt på å gi gaver ved høytider. Han ble sitert i The New York Times og anbefalte: «Tenk over om ikke det å gi noen gaver på andre dager kan redusere stresset.» Tror du at det kan ha en god virkning?
Tammy, som er 12 år og bor i et hjem der de ikke feirer jul eller fødselsdager, skrev: «Det er mer moro å få en gave når du minst venter det.» Hun fortalte at i stedet for å gi gaver bare én eller to ganger i året, gav foreldrene henne og broren presanger året rundt. Men det er noe som betyr mer for henne enn disse gavene. Som hun selv sier: «Jeg har et svært lykkelig familieliv.»
Boken Secrets of Strong Families sier rett ut: «Flere ganger i året bruker de fleste av oss mye tid og penger på å finne den gaven som passer best i forbindelse med fødselsdager, årsdager eller høytider til dem vi er glad i. Den aller beste gaven koster ingen penger. Og du behøver ikke å pakke den inn. Hvis du har samme oppfatning som de fleste, nemlig at livet er det mest verdifulle du eier, så er en del av ditt liv den mest verdifulle gaven du kan gi. Vi gir denne verdifulle gaven i form av den tid vi bruker sammen med dem vi er glad i.»
Du kan også la andre enn din egen familie få del i denne gaven. Noe som kan gi spesiell tilfredshet, er å gi uoppfordret til noen som åpenbart trenger hjelp. Jesus Kristus bad oss inntrengende om å vise en slik kjærlig omsorg for de fattige, de uføre og de blinde og la til: «Du skal bli lykkelig, ettersom de ikke har noe å gjengjelde deg med.» — Lukas 14: 12—14.
Den amerikanske avisen The Rockland Journal-News fortalte nylig om et eksempel på det å gi på den måten. Da huset til en eldre blind kvinne styrtet sammen, bygde venner et nytt hus til henne. Flere forretninger på stedet gav gaver, og et pengebidrag ble gitt av lokale myndigheter. Avisen skrev: «Noe av det viktigste var imidlertid at rundt 150 mennesker gav av sin tid for å bygge huset, og de fleste av disse tilhørte Haverstraw menighet av Jehovas vitner.»
Artikkelen fortsatte: «På byggeplassen var det stabler med materialer ved siden av bord med mat. På to dager bygde de et treetasjes hus med to leiligheter. . . Jehovas vitner er kjent for sin evne til å bygge hurtig. . . . En slik hurtighet står likevel i kontrast til varigheten av deres oppdrag: å sørge for holdbarhet i et arbeid basert på kjærlighet. Selv om fru Blakely ikke kan se sitt nye hjem, kan hun ta på det med hendene, og hun føler seg dypt takknemlig over denne uselviske handlingen.»
En gavmild ånd året rundt
De som virkelig er gavmilde, venter ikke til spesielle dager med å gi. Deres liv er ikke bare bygd opp rundt dem selv. Når de mottar noe godt, gleder de seg over å kunne dele det med andre. Det betyr ikke at de føler seg tvunget til å gi. Det betyr ikke at de gir i en slik utstrekning at det går ut over familien. Det betyr ikke at de gir uten å tenke på hvilken virkning det har på mottageren. Men de er mennesker som «gjør det til en vane å gi», slik Jesus lærte sine disipler å gjøre. — Lukas 6: 38.
De er oppmerksomme på hvordan det står til med venner og naboer som er eldre, syke eller av en annen grunn trenger oppmuntring. Deres «gave» kan være å utføre et ærend eller hjelpe til med husarbeidet. Det kan være å hogge ved eller å måke snø. Det kan være et måltid mat eller å foreta et besøk en times tid for å lese sammen. De kan ha det travelt, men ikke så travelt at de ikke kan gi hjelp. De har selv erfart at «det er større lykke ved å gi enn ved å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.
Den største Giveren er selvfølgelig vår Skaper, Jehova Gud. Han «gir selv alle liv og ånde og alle ting». (Apostlenes gjerninger 17: 25) I Bibelen gir han oss også innsikt i hvordan han vil gjøre slutt på ondskap, sykdom og død og opprette et paradis på jorden. (Salme 37: 10, 11; Åpenbaringen 21: 4, 5) Når de som har en gavmild ånd, har lært om dette, holder de ikke disse gode nyhetene for seg selv. En av deres største gleder er å gjøre andre kjent med dem. De har virkelig en gudlignende, gavmild ånd. Framelsker du en slik ånd?
[Bilder på side 7]
Noen av de mest verdifulle gavene koster ingen penger