Bibelen har overlevd forsøk på å forandre budskapet

TRUSSELEN: Slike trusler som forfall og motstand har ikke kunnet rydde Bibelen av veien. Noen avskrivere og oversettere har imidlertid forsøkt å forandre Bibelens budskap. Noen ganger har de prøvd å få Bibelen til å passe med sine egne læresetninger istedenfor å få læresetningene til å passe med Bibelen. Her kommer noen eksempler:

• Sted for tilbedelse: Mellom 300- og 100-tallet fvt. føyde skribentene av Den samaritanske Pentateuken blant annet disse ordene til 2. Mosebok 20:17: «... i Garisim-fjellet. Og der skal du bygge et alter.» Samaritanene prøvde på den måten å få det til å virke som om Skriftene støttet byggingen av et tempel på Garisim-fjellet.

• Treenighetslæren: Mindre enn 300 år etter at Bibelen var fullført, føyde en skribent som var tilhenger av treenighetslæren, disse ordene til 1. Johannes 5:7: «... i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er én.» Dette stod ikke i den opprinnelige teksten. Bibelkommentatoren Bruce Metzger skriver at «fra 500-tallet av» forekom disse ordene «oftere og oftere i håndskrifter på gammellatin og i [den latinske] Vulgata».

• Guds navn: Mange bibeloversettere viste til en jødisk overtro som autoritet og bestemte seg for å fjerne Guds navn fra Skriftene. De erstattet navnet med slike titler som «Gud» og «Herren», uttrykk som i Bibelen ikke bare sikter til Skaperen, men også kan sikte til mennesker, falske guder og til og med Djevelen. – Johannes 10:34, 35; 1. Korinter 8:5, 6; 2. Korinter 4:4.a

HVORDAN BIBELEN HAR OVERLEVD: For det første: Selv om noen avskrivere av Bibelen var bedragerske eller ikke var så nøye, var mange andre svært dyktige og grundige. Mellom 500- og 900-tallet evt. laget massoretene avskrifter av De hebraiske skrifter, i dag kjent som den massoretiske tekst. De skal ha telt ordene og bokstavene for å forsikre seg om at det ikke hadde sneket seg inn noen feil. Der de hadde mistanke om at det var feil i den teksten de skrev av, noterte de dem i margen. Massoretene gjorde aldri endringer i bibelteksten. «Å gjøre endringer med overlegg ville for dem ha vært den verst tenkelige forbrytelse», skrev professor Moshe Goshen-Gottstein.

For det andre: Den store mengden håndskrifter som finnes i dag, hjelper faktisk bibelforskerne til å oppdage feil. I flere hundre år lærte for eksempel religiøse ledere at deres latinske bibeloversettelser inneholdt den korrekte bibelteksten. Men de hadde satt inn de uriktige ordene i 1. Johannes 5:7 som nevnt ovenfor. Feilen snek seg til og med inn i den innflytelsesrike engelske oversettelsen King James Version. Men hva avslørte andre håndskrifter som etter hvert ble funnet? Bruce Metzger skrev: «Passasjen [i 1. Johannes 5:7] finnes ikke i håndskriftene til de gamle oversettelsene (syrisk, koptisk, armensk, etiopisk, arabisk, slavisk), bortsett fra på latin.» Det har ført til at reviderte utgaver av King James Version og andre bibler ikke lenger inneholder denne uriktige frasen.

Viser eldre håndskrifter at Bibelens budskap er blitt bevart? Da Dødehavsrullene ble funnet i 1947, kunne forskerne endelig sammenligne den hebraiske massoretiske teksten med det som stod i bibelske bokruller som var blitt skrevet over 1000 år tidligere. En som var med på utgivelsen av Dødehavsrullene, kom fram til at én bokrull «utgjør et ugjendrivelig bevis for at jødiske avskrivere gjennom en periode på mer enn 1000 år har sørget for en svært nøyaktig og grundig overlevering av bibelteksten».

Chester Beatty-biblioteket i Dublin har en samling papyrusruller hvor nesten hver eneste bok i De kristne greske skrifter er representert, deriblant håndskrifter som daterer seg fra det andre århundre evt. – bare cirka 100 år etter at Bibelen ble fullført. Et oppslagsverk sier det slik: «Selv om papyrusrullene gir oss et vell av ny informasjon som gjelder teksten, viser de også at overleveringen av den bibelske teksten har vært bemerkelsesverdig stabil.» – The Anchor Bible Dictionary.

RESULTATET: Alderen på bibelhåndskriftene og det at det finnes så mange, har ikke forvansket bibelteksten, snarere tvert imot. Sir Frederic Kenyon skrev om Bibelen: «Ingen annen gammel bok har så tidlige og rikelig med beviser for tekstens ekthet, og ingen upartisk forsker vil benekte at den teksten vi har i dag, er fullstendig korrekt.» Og bibelforskeren William Henry Green skrev om De hebraiske skrifter: «Det kan trygt sies at ikke noe annet verk fra oldtiden er blitt så nøyaktig overlevert.»