-
Studienoter til Titus – kapittel 2Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)
-
-
vårt strålende håp: Eller: «det lykkelige håp». I Bibelen sikter «håp» til «en trygg forventning om det som med sikkerhet skal skje», slik et oppslagsverk forklarer det. Paulus sikter her til det håpet noen mennesker har om å bli oppreist til liv som udødelige åndeskapninger og få herske sammen med Jesus Kristus i hans «himmelske rike». (2Ti 4:18; Åp 5:10) Dette riket skal bringe velsignelser til sine undersåtter på jorden og gi dem muligheten til å leve evig. Det er bare ‘den lykkelige Gud’ som kan garantere at løftene om alt dette vil bli oppfylt, og de som ser fram til at dette skal skje, blir også lykkelige. (1Ti 1:11) Det greske ordet som her er gjengitt med «strålende», blir oversatt med «velsignede» i enkelte bibeloversettelser. Begge gjengivelsene framhever Guds velvilje mot dem som har slike framtidshåp. – Se også studienote til Mt 5:3.
den herlige tilkjennegivelsen: Det greske ordet som er gjengitt med «tilkjennegivelsen» (epifạneia), blir brukt i Bibelen i betydningen «åpenbaring» eller «manifestasjon av myndighet eller makt». (Se studienote til 1Ti 6:14.) Her knytter Paulus en slik tilkjennegivelse til oppfyllelsen av «vårt strålende håp». For de åndssalvede kristne innbefatter dette håpet at de blir oppreist til liv i himmelen for å herske sammen med Kristus. Bibelen viser at denne himmelske oppstandelsen først skulle finne sted under «Herrens nærvær», det vil si Jesu nærvær. (1Te 4:15–17) Denne oppstandelsen er også en del av «den herlige tilkjennegivelsen av den store Gud og av vår Frelser, Jesus Kristus». Med Guds hjelp blir Jesus tilkjennegitt, det vil si står fram, og han belønner salvede kristne som har dødd.
av den store Gud og av vår Frelser, Jesus Kristus: Paulus drøfter her «den herlige tilkjennegivelsen» av både Gud og Jesus Kristus. Vanligvis blir ordene «tilkjennegivelse» og «tilkjennegi» bare brukt i forbindelse med Jesus. (2Te 2:8; 1Ti 6:14; 2Ti 1:10 [se studienote]; 4:1, 8) Noen bibeloversettere mener at det bare er én person som er omtalt her, og de bruker derfor en slik gjengivelse som «vår store Gud og frelser Kristus Jesus». De ser altså på dette verset som et bevis for at de inspirerte skrifter omtaler Jesus som «den store Gud». Men mange bibelkommentatorer og bibeloversettere er enige i at denne passasjen kan oversettes slik det er gjort i Ny verden-oversettelsen, der det framgår at det er snakk om to forskjellige personer. – Begrunnelsen for denne gjengivelsen er beskrevet i Kingdom Interlinear, Tillegg 2E, «Of the Great God and of [the] Savior of Us, Christ Jesus».
-