Tirsdag 20. mai
Du har sett min nød, du vet hvor fortvilet jeg er. – Sal 31:7.
Når du er midt oppe i en prøvelse som gjør deg redd, så husk at Jehova følger godt med på det du gjennomgår, og det du føler i den situasjonen. For eksempel la ikke Jehova bare merke til at israelittene ble dårlig behandlet i Egypt, men han så også «hvor vondt de [hadde] det». (2. Mos 3:7) Hvis du møter en prøvelse, ser du kanskje ikke hvordan Jehova hjelper deg. Hva kan du gjøre da? Be ham om hjelp til å se hvordan han støtter deg. (2. Kong 6:15–17) Tenk så over dette: Har en tale eller et svar på møtet styrket deg? Har en publikasjon eller en av sangene våre oppmuntret deg? Har noen delt en trosstyrkende tanke eller et fint bibelvers med deg? Vi kan lett ta for gitt det våre kjære brødre og søstre gjør for oss, og den åndelige maten vi får. Men dette er spesielle gaver fra Jehova. (Jes 65:13; Mark 10:29, 30) Disse gavene viser at han bryr seg om oss. (Jes 49:14–16) Og de viser at vi kan ha tillit til ham. w24.01 4–5 avsn. 9–10
Onsdag 21. mai
Hjelp dine slaver til å fortsette å forkynne ditt ord med stor frimodighet. – Apg 4:29.
Like før Jesus steg opp til himmelen, minnet han disiplene om at de skulle være vitner om ham «i Jerusalem, i hele Judea og Samaria og helt til de fjerneste områdene på jorden». (Apg 1:8; Luk 24:46–48) Kort tid senere arresterte de jødiske lederne apostlene Peter og Johannes og førte dem fram for Sanhedrinet. De befalte dem å slutte å forkynne, og de til og med truet dem. (Apg 4:18, 21) Peter og Johannes sa: «Dere får selv bedømme om det er rett i Guds øyne å høre mer på dere enn på Gud. Men vi for vår del kan ikke holde opp med å snakke om det vi har sett og hørt.» (Apg 4:19, 20) Da Peter og Johannes ble løslatt, vendte disiplene seg til Jehova i bønn. De fokuserte på hans vilje, og Jehova svarte på denne oppriktige bønnen. – Apg 4:31. w23.05 5 avsn. 11–12
Torsdag 22. mai
Dette er min Sønn, som jeg elsker. – Matt 17:5.
Jehova og hans elskede Sønn har vært sammen i lengre tid enn noen andre. I løpet av de mange milliardene av år de var sammen i himmelen, fikk de et veldig nært forhold og dyp kjærlighet til hverandre. Jehova ga tydelig uttrykk for sin kjærlighet til Jesus, som vi ser i dagens vers. Han kunne ganske enkelt ha sagt: «Dette er den jeg har godkjent.» Men han ville at vi skulle vite hvor høyt han elsker Jesus, så han sa: «min Sønn, som jeg elsker». Jehova var stolt av Jesus, spesielt fordi han var villig til å gi livet sitt for menneskene. (Ef 1:7) Og Jesus var ikke i tvil om at hans Far elsket ham. Han kunne føle denne kjærligheten. Han fortalte gjentatte ganger hvor sikker han var på at hans Far elsket ham. – Joh 3:35; 10:17; 17:24. w24.01 28 avsn. 8