-
Hvordan Gud bruker sin forutvitenVakttårnet – 1973 | 15. juli
-
-
rette spørre om hvilken betydning en slik «langmodighet» fra Guds side ville ha, og hvor oppriktig hans ønske om at «alle skal komme til omvendelse», var. Apostelen Johannes skrev under inspirasjon at «Gud er kjærlighet», og apostelen Paulus sier at kjærligheten «håper alt». (1 Joh. 4: 8; 1 Kor. 13: 4, 7) Det er i harmoni med denne fremtredende egenskap hos Gud at han har en åpen, vennlig innstilling til alle mennesker, idet han ønsker at de skal oppnå frelse, og denne innstillingen bevarer han helt til de selv viser seg uverdige i en slik grad at det ikke lenger er noe håp for dem. (Se 2 Peter 3: 9; Hebreerne 6: 4—12.) Apostelen Paulus taler således om at «Guds godhet driver deg til omvendelse». — Rom. 2: 4—6.
Det kunne heller ikke sies at Kristi Jesu gjenløsningsoffer ble gjort tilgjengelig for alle mennesker, hvis noen — kanskje millioner av mennesker — på grunn av det Gud forut visste om dem, til og med før de ble født, var avskåret fra muligheten til å få gagn av det og aldri ville kunne vise seg verdige til det. (2 Kor. 5: 14, 15; 1 Tim. 2: 5, 6; Heb. 2: 9) Det er ikke bare en talemåte som blir brukt, når det sies at Gud ikke gjør forskjell på folk. «Blant ethvert folkeslag tar [Gud] imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» (Ap. gj. 10: 34, 35; 5 Mos. 10: 17; Rom. 2: 11) Det er virkelig sant at alle mennesker har anledning til å «lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss». (Ap. gj. 17: 26, 27) Det er følgelig ikke et falskt håp eller et tomt løfte som blir framholdt i den guddommelige oppfordring i slutten av Åpenbaringen: «Den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» — Åpb. 22: 17.
-
-
Ting som Gud har hatt forutviten omVakttårnet – 1973 | 15. juli
-
-
Ting som Gud har hatt forutviten om
GJENNOM hele Bibelen blir den bruk Gud gjør av sin forutviten og forutbestemmelse, knyttet sammen med hans hensikter og vilje. Ettersom det er helt sikkert at Guds hensikter vil bli gjennomført, kan Gud på forhånd kjenne resultatet, den endelige virkeliggjørelse av sine hensikter, og på forhånd bestemme både resultatet og de skritt han finner det passende å ta for å oppnå det. (Es. 14: 24—27) Bibelen sier således at Jehova ’uttenker’ sine hensikter vedrørende framtidige begivenheter eller handlinger og ’lager det så’. (Es. 46: 11; 2 Kong. 19: 25) Som den store Pottemaker virker Gud «alt etter sin viljes råd», i samsvar med sin hensikt (Ef. 1: 11), og han sørger for at «alle ting tjener dem til gode som elsker» ham. (Rom. 8: 28) Det er derfor særlig i forbindelse med sine egne forutbestemte hensikter at Gud «fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd». — Es. 46: 9—13.
Da Gud skapte de to første mennesker, var de fullkomne, og Gud kunne se på resultatet av hele sitt skaperverk og si at det var «såre godt». (1 Mos. 1: 26, 31; 5 Mos. 32: 4) Beretningen sier ikke at han var mistroisk og bekymret seg for hvordan det første menneskepars framtidige handlinger ville bli, men at han «hvilte». (1 Mos. 2: 2) Han kunne gjøre det, for på grunn av hans allmakt og hans overlegne visdom var det ingen framtidig handling, omstendighet eller tilfeldighet som på noen måte kunne utgjøre en uoverstigelig hindring eller et uløselig problem som kunne forpurre hans suverene hensikt. — 2 Krøn. 20: 6; Es. 14: 27; Dan. 4: 35.
Forutviten om klasser av mennesker
Det finnes tilfelle da Gud på forhånd har visst hvilken handlemåte visse grupper eller nasjoner eller det store flertall av menneskeheten ville følge, og derfor forutsa han i store trekk hvordan de ville handle i framtiden, og forutbestemte hvordan han
-