-
Bygg med tanke på framtiden mens du er ungVakttårnet – 1972 | 1. juli
-
-
skrevet for de unge. Det vil prøve å besvare mange av de spørsmål de unge stiller, spørsmål som andre kanskje ikke har gitt dem noe svar på. Disse artiklene kommer ikke til å stå i hvert nummer, men vi håper å kunne ha minst én artikkel hver måned. Se etter dem. Les dem. Se hvordan Guds Ord, Bibelen, kan hjelpe deg til å møte den utfordring du står overfor, og gi deg en lykkelig og meningsfylt framtid
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1972 | 1. juli
-
-
Spørsmål fra leserne
● Det snakkes ofte så mye om hva som er «passende», og hva som er «upassende», når det gjelder klesdrakt. Kan vi virkelig fastsette regler hva dette angår? Hvis ikke, hvorfor skal vi da være så opptatt av dette spørsmålet? — USA.
Bibelen gir ikke noen detaljert beskrivelse av en «passende» måte å kle seg på. Den forteller oss imidlertid alt vi trenger å vite for å finne ut om vår klesdrakt virkelig er passende. Hvordan gjør den det?
Allerede i Bibelens første bok får vi oppgitt en norm. Beretningen der viser at klesdrakten ikke var noe problem for den første mann og kvinne i deres syndfrie tilstand. Det var først etter syndefallet, da de begynte å bli plaget av skam- og skyldfølelse, at de dekket seg til. Med hva? Beretningen sier at de «heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet». (1 Mos. 3: 6, 7) Er det den norm vi skal rette oss etter?
Nei, Gud mente tydeligvis ikke at dette var en passende klesdrakt. Selv om han drev menneskene ut av hagen fordi de med forsett hadde brutt hans lov, viste han dem ufortjent godhet ved at han sørget for at de fikk klær. I 1 Mosebok 3: 21 sies det: «Og Gud [Jehova] gjorde kjortler [lange klesdrakter, NW] av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.» Vi ser således at Skaperen ikke bare behandlet disse menneskene med verdighet, trass i at de var lovbrytere, men han tilveiebrakte derved en norm for hvordan menneskene skal kle seg.
Hvor lange var disse «lange klesdrakter»? En mener at det hebraiske ordet som er brukt her, betegner klesdrakter som når til knærne eller til anklene. Vil det så på bakgrunn av dette være riktig å kritisere en klesdrakt hvis lengde ikke faller mellom disse to punktene, knærne og anklene? Nei, for det ville være ensbetydende med å gjøre uttrykket «lange klesdrakter» mer presist enn det i virkeligheten er. Det kunne føre til et slikt meningsløst resonnement som at det er hvorvidt et klesplagg rekker nedenfor kneet, når midt på kneet eller går over kneet, som avgjør hvorvidt det er passende eller upassende. En som resonnerer slik, har ikke forstått poenget ved den norm som ble gitt. Hva er det?
Det er det at disse «lange klesdrakter» var lange sammenlignet med det korte lendekledet av fikenblad. Disse klesdraktene var derfor slik at de dekket kroppen godt.
Det er ingen grunn til å tvile på at de som i tiden deretter ønsket å behage Gud, lot seg lede av denne norm når det gjaldt måte å kle seg på. Ja, det ser ut til at dette har vært en alminnelig norm blant menneskene. Det vi vet om klesmoter i gammel tid, bekrefter dette.
Den samme normen ble tydeligvis fulgt i den kristne menighet i det første århundre. Apostelen Paulus skrev at kvinnene skulle «pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære». (1 Tim. 2: 9) Det greske ordet (ka·ta·sto·le’) som her er oversatt med «kledning», betyr bokstavelig «en nedlegging». (Det enklere ordet sto·le’ sikter hovedsakelig til et langt, løstsittende klesplagg; se til sammenligning Markus 16: 5; Lukas 15: 22; Åpenbaringen 7: 9.) Uansett hvilken fasong disse klesplaggene hadde, dekket de uten tvil kroppen godt.
Hvorfor ga Gud menneskene en slik norm? Alt det Gud gjør, er til gagn for menneskene, og det er også dette. På grunn av synden er menneskene underlagt sine lidenskaper og har lett for å bli tilskyndt til å begå umoralske handlinger. De som ønsker å behage Gud, må kjempe mot sine urette tilbøyeligheter med hensyn til dette. I og med den norm for klesdrakt som Gud fastsatte for Adam og Eva, ga han i sin kjærlighet og godhet menneskene en måte å gjøre denne kampen lettere på.
Det var ikke slik å forstå at det ikke var tillatt å bruke andre typer klær ved forskjellige anledninger. Den vanlige lange kjortelen ville være upraktisk under visse typer arbeid. Den ville for eksempel være upraktisk for dem som i likhet med noen av Jesu første disipler var fiskere. Når noen skulle utføre visse typer arbeid, og også når de skulle gjøre andre ting (for eksempel svømme), er det således rimelig at de kunne bruke kortere klesplagg. (Se Johannes 21: 3, 7.) Men ut fra det vi selv har erfart, må vi innrømme at slike klær ikke har den samme virkning på iakttageren når det er en spesiell grunn til at de blir brukt, som når det ikke er noen slik spesiell grunn til det. Det Gud gjorde da han sørget for at Adam og Eva fikk klær, tjener imidlertid som en grunnleggende norm, som vi kan rette oss etter. Og som vi har vist, var det mer betegnende å omtale disse klesdraktene som «lange» enn som «korte».
Noen vil kanskje spørre: Men hvis Bibelen ikke nevner noen spesielle detaljer, hvordan skal vi da kunne vite om en klesdrakt er sømmelig eller usømmelig, om den er for kort eller for trang,
-