-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1977 | 15. mars
-
-
Spørsmål fra leserne
● Det virker som om ektemenn altfor ofte lar hustruen ta seg av opplæringen og opptuktelsen av barna. Hva sier Bibelen om dette? Er det virkelig hustruens oppgave?
Det er nok riktig at menn mange steder synes at hustruen er den som bør rettlede og irettesette barna. Men Bibelen sier ikke det. Den viser tydelig at begge ektefellene har denne plikten. — Ordspr. 1: 8.
Nå bør man naturligvis alltid være rimelig og se realistisk på forholdene. Ofte er mannen opptatt med verdslig arbeid for å forsørge familien og er borte det meste av dagen, mens hustruen i mange tilfelle arbeider i hjemmet det meste av tiden og der kommer med sitt verdifulle bidrag til hele familiens lykke og velvære. Hvis hun er den av ektefellene som har kontakt med barna hele dagen, er det naturlig at hun gir dem en stor del av den rettledning og tukt som de trenger.
Men det som flere og flere kvinner ergrer seg over, er at deres mann kvier seg for å gi barna opplæring når han er hjemme og er sammen med familien.
Det Bibelen sier om opplæring og tukt av barn, er både forstandig og lærerikt. Vi leser for eksempel: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel. Tukt din sønn, så skal han bli deg til glede og vederkvege din sjel!» (Ordspr. 22: 6; 29: 17) Gud legger ansvaret på både faren og moren. Det råd han gir barna, er derfor: «Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! Hør på din far, som ga deg livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!» (Ordspr. 6: 20; 23: 22) Selv om en mann kan være borte fra hjemmet hele dagen, bør han derfor være levende interessert i oppdragelsen av barna. Han er ikke bare en familieforsørger.
Det kan være at han kommer hjem trett og sliten og ønsker seg «fred og ro». Når så et dagligdags problem som gjelder barna, blir tatt opp, føler han seg kanskje fristet til å si til hustruen: «Ta deg av den saken, du. Du er sammen med dem hele dagen, og derfor kan du finne ut hva som er best for dem.» Og det kan hun kanskje, for det har hun vært nødt til å gjøre alene hele dagen. Men når mannen er hjemme, hvorfor skulle ikke han da samarbeide med henne i å oppdra barna? Gjør han det, vil han være både kjærlig og hensynsfull.
Som overhode for familien blir han dessuten pålagt av Gud å ta ledelsen når det gjelder å rettlede og irettesette barna. Guds Ord sier: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Ef. 6: 4, NTN) Og Bibelen sammenligner gagnlig tukt fra Jehova Gud med den velmente tukt som gis av en menneskelig far, en tukt som skaper respekt hos barna, og som gir fred som en frukt. — Heb. 12: 7—11, NTN.
Det betyr imidlertid ikke at barneoppdragelsen utelukkende er hans oppgave så snart han er kommet hjem. Nei, Bibelen fordeler ikke ansvaret i henhold til døgnets timer. Mann og kone er som et team, hvor begge deler ansvaret og begge bør ta hensyn til den andre. De bør begge erkjenne at de sammen er bibelsk ansvarlige for å hjelpe og rettlede barna sine når som helst de er i stand til det. (5 Mos. 11: 18—21) Når mann og kone samarbeider om dette, vil det høyst sannsynlig føre til lykke og gode resultater. Barna vil ha gagn av at begge foreldrene sørger for kjærlig rettledning og tukt. Og ektemannen vil sannsynligvis finne ut at hans hustru ikke lenger er ergerlig, men at hun er glad og tilfreds fordi hun vet at han elsker henne og samarbeider med henne.
Selv i et samfunn eller i et land hvor det er «vanlig» å overlate oppdragelsen og tukten av barna til hustruen, er det forstandig og gagnlig å følge den vei som er stukket opp for oss av vår Skaper i hans inspirerte Ord. Opplæringen og irettesettelsen av barna er derfor ikke hustruens oppgave, men foreldrenes felles oppgave.
-
-
Høytiden til minne om Jesu dødVakttårnet – 1977 | 15. mars
-
-
Høytiden til minne om Jesu død
Jesus Kristus innstiftet selv høytiden til minne om sin død. Under en enkel seremoni benyttet han vin og usyret brød som symboler på det menneskeliv han skulle ofre til gagn for menneskeheten. Da han innstiftet dette aftensmåltidet, sa han: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» — Luk. 22: 19, NW.
I fjor var det 4 972 571 som kom sammen på spesielle møter som ble arrangert av Jehovas vitner verden over, for å feire minnet om Jesu Kristi død. Du innbys på det hjerteligste til å overvære denne høytiden i år i den Rikets sal som ligger nærmest ditt hjem. Høytiden vil bli feiret søndag 3. april etter solnedgang. Det nøyaktige tidspunkt vil du få vite ved å henvende deg til Jehovas vitner på ditt hjemsted.
-