«skjult» av Jehovas hånd. — Sef. 2: 3; Es. 26: 20, 21.

19. Hvorfor må denne krigen bli utkjempet?

¹⁹ Det er forferdelig å tenke seg en slik krig, sier du kanskje. Ja, det er det, men da er det desto større grunn til å ta de nødvendige skritt for å komme på den rette side, for krigen er uunngåelig. Den må bli utkjempet for rettferdighetens skyld. Gud har bestemt at den skal komme og rense jorden for all ondskap en gang for alle. Gud er den fullkomne Dommer, og han kjenner dem som tjener ham, og dem hvis hjerte er vendt mot det som er rett. Han kjenner også de onde og forherdede, dem som har vendt seg bort fra ham, akkurat som han kjente Farao i gammel tid.

20. Hva kommer Harmageddon-krigen til å bety for de overlevende og for alle jordens framtidige innbyggere?

²⁰ Ut fra det foregående er det tydelig at dette kommer til å bli en rettferdig krig. Den kommer ikke til å bli utkjempet i samsvar med menneskenes normer for rettferdighet, men i samsvar med Guds fullkomne normer. Selv om mange kommer til å bli ødelagt i denne krigen, kommer det likevel bare til å være dem som fortjener det. Og tenk på hva denne krigen vil bety for de overlevende og for jordens framtidige innbyggere, hvorav mange vil være slike som er blitt drept i de urettferdige krigene i fortiden, men som har kommet tilbake i oppstandelsen! Bibelen sier: «Så snart dine [Jehovas] dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet.» «Han skal dømme jorderike i rettferdighet og folkene i sin trofasthet.» (Es. 26: 9; Sl. 96: 13) Ja, Harmageddon-krigen skal rense jorden for Guds og menneskenes fiender. Angående det styre som skal bli utøvd av Jehovas Sønn og store kriger, som også skal være evig Konge, har Jehova selv uttalt følgende profeti: «Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» — Es. 9: 6, 7.

Spørsmål fra leserne

● Bibelen fordømmer det å tyde varsler eller spå. (5 Mos. 18: 10) Hvordan kan en i betraktning av dette forstå det som står i 1 Mosebok 44: 5, nemlig at Josef, som hadde Guds gunst, hadde et beger som han spådde i? — A. J., Kongo.

Josef hadde overoppsyn med matforrådene i Egypt. Han var en høy embetsmann i dette hedenske landet. På grunn av en stor hungersnød dro hans brødre den lange veien fra Kana’an til Egypt for å hente mat. (1 Mos. 42: 1—7) Flere år tidligere hadde de solgt Josef som slave. Uten selv å vite det ba de nå sin egen bror om mat. Josef hadde ennå ikke valgt å fortelle dem hvem han var. Han hadde i stedet bestemt seg for å sette dem på prøve. Det som står i 1 Mosebok 44: 5, må forstås på bakgrunn av dette.

Josef gikk tydeligvis fram etter en bestemt plan. Han framstilte seg ikke for dem som deres bror, som trodde på Jehova Gud, men som en forvalter i et hedensk land. I samsvar med denne hensikt befalte Josef ham som foresto hans hus, å fylle deres sekker med mat, legge enhvers penger øverst i hans sekk og legge Josefs sølvbeger øverst i den yngstes sekk. (1 Mos. 44: 1, 2) Josefs brødre hadde ikke nådd langt før Josef sa til sin tjener: «Ta av sted, sett etter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt? Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder.» (1 Mos. 44: 3—5) Josef, som handlet i samsvar med sin plan, fortalte den mannen som foresto hans hus, hva han skulle si. Han befalte ham å beskrive begeret som «det beger som min herre drikker av, og som han spår i». Hensikten med dette var muligens å vise hvor verdifullt dette spesielle begeret var, og på den måten gjøre saken enda mer alvorlig.

Da Josef igjen sto overfor sine brødre, holdt han fremdeles hemmelig hvem han var, og han spurte dem: «Visste I ikke at en mann som jeg kan spå?» (1 Mos. 44: 15) Josef greide til slutt ikke å beherske seg lenger og fortalte dem derfor hvem han virkelig var. — 1 Mos. 45: 1—15.

Josef brukte altså etter alt å dømme begeret som et middel til å hemmeligholde hvem han var. Vi kan være forvisset om at Josef, som var en tilbeder av Jehova, ikke brukte begeret til å spå i, like lite som Benjamin stjal det.

● Kan uttrykkene de «andre får» (Joh. 10: 16) og den ’store skare’ (Åpb. 7: 9) brukes om hverandre? — G. S.

Nei, det ville ikke være i samsvar med Bibelen å bruke disse uttrykkene om hverandre. Alle de som