-
Det merkelige været — er det noe å gjøre med det?Våkn opp! – 1975 | 22. juli
-
-
lover at i denne nye ordning vil selv «ørkenen og det tørre land» blomstre. — Es. 35: 1, 6, 7.
Selv om vår tids meteorologiske eksperter har lite godt å si angående været i framtiden, viser Guds Ord således at det snart vil finne sted en forandring til det bedre. Før det skjer, vil imidlertid skiftende værmønstre bidra til å vise at menneskene ikke på en effektiv måte kan ta seg av sine anliggender når de unnlater å ta Gud i betraktning.
-
-
Trestubbhøst i NicaraguaVåkn opp! – 1975 | 22. juli
-
-
Trestubbhøst i Nicaragua
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Nicaragua
TRESTUBBHØST? Jeg hadde hørt at folk høster jordnøtter, korn, frukt, poteter og så videre, men en trestubbhøst hadde jeg aldri hørt om. Hvordan «høster» en trestubber?
De fleste tømmerhoggerne har dratt videre, og midt i all sagmuggen har de etterlatt seg tause vitnesbyrd om en en gang så statelig furuskog — usle trestubber. Usle, ja, men ikke på noen måte verdiløse! Disse stubbene har skapt en av de største industriene i Nicaragua, og det framstilles kolofonium (furuharpiks), terpentin, dipenten og furuolje av dem.
Da jeg kom til fabrikken, forsto jeg godt hvorfor lokalbefolkningen omtaler den som trestubbfabrikken. På et område på mange mål lå det stablet cirka 15 000 tonn trestubber.
Forberedelsene til trestubbhøsten begynner når trærne blir felt. Deretter må det gå en viss tid mens kjemiske reaksjoner finner sted. Det ytterste laget må råtne bort, mens råstoffene i trefibrene blir værende igjen i resten av stubben. Denne kjemiske prosessen og inntørkningsprosessen tar mellom ti og 15 år i nordlige strøk, men trenger bare mellom sju og ti år her i tropene. Så er trestubbene klar til å bli «høstet». De blir revet opp av jorden ved hjelp av en traktor. Stubbene blir så kjørt med lastebil til fabrikken.
Stubbene går først gjennom en svær flishoggermaskin. Flisene blir så anbrakt i et ekstraksjonsapparat som virker etter omtrent samme prinsipp som en trykkoker. Et løsningsmiddel blir pumpet inn i apparatet og skyller gjennom flisene, og derved utvinnes råstoffene.
I en annen bygning blir løsningsmidlet fjernet eller skilt fra råstoff et ved hjelp av destillasjon. Løsningsmidlet blir så kondensert til væske og ledet til store beholdere, og væsken vil så senere bli brukt til å sette dette kretsløpet i gang igjen. I mellomtiden renner råstoffene over i en tank hvor oljene blir skilt fra kolofoniumet.
Terpentin, dipenten og furuolje fordamper ved forskjellige temperaturer. De blir skilt fra hverandre ved destillasjon. En opprettholder først et bestemt temperaturnivå til den første oljen har fordampet; så blir temperaturen hevet, helt til de andre oljene i tur og orden har fordampet. Når oljene er blitt utskilt i dampform, blir de avkjølt og oppbevart i særskilte beholdere.
Kolofoniumet og dipentenen blir eksportert. Kolofonium blir brukt i ferniss, trykksverte, såpe og lim og på strykeinstrumentenes buer. Dipenten blir brukt til å fortynne maling med. Terpentinen og furuoljen blir stort sett brukt lokalt. Du setter kanskje terpentin i forbindelse med rengjøring av malerkoster, men dette produktet blir også brukt i insektdrepende midler. Furuolje blir brukt i desinfeksjonsmidler.
Når en står og ser utover de svære områdene hvor det er en mengde svarte trestubber, forstår en at trestubbhøsten vil skape grunnlag for en rik industri i Nicaragua i tiden som kommer.
-