-
«Som faren, så sønnen»Vakttårnet – 1981 | 15. mai
-
-
«Du satte din lit til arameerkongen og stolte [ikke] på [Jehova] din Gud, . . . Hadde ikke også nubierne og libyerne en veldig hær med stridsvogner og hestfolk i stor mengde? Men fordi du dengang stolte på [Jehova], gav han dem i din vold. For [Jehovas] øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham. Men i dette har du båret deg uklokt at; fra nå av skal du stadig ha krig.» — 2. Krøn. 16: 7—9.
Ydmyket Asa seg da han fikk høre disse ordene? Nei. Han ble harm og sørget for at Hanani ble fengslet. Han begynte også å undertrykke andre av sine undersåtter. De siste tre årene av Asas liv var ikke særlig lykkelige år. Han led av en sykdom i føttene, muligens ekte gikt. Men heller ikke i dette tilfelle så han hen til Jehova Gud for å få hjelp. Han søkte hjelp hos legene, som kan ha tydd til okkulte midler i et forsøk på å helbrede ham. Etter at han hadde hersket i omkring 41 år, døde han. — 1. Kong. 15: 23, 24; 2. Krøn. 16: 10, 12—14.
Asas liv viser tydelig at vi ikke kan se bort fra påvirkningen fra våre foreldre, en påvirkning i god eller dårlig retning. Men Asa viste at «som faren, så sønnen» ikke behøver å være en ufravikelig regel.
Den vise kong Salomo sa:
«Ta vare på klokskap og omtanke, og slipp dem ikke av syne, min sønn! Da blir de til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da kan du vandre trygt på din vei og ikke støte foten mot noe. Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. Du skal ikke engstes for plutselig skrekk, for stormen som kommer over de onde. For du kan sette din lit til [Jehova], han vokter din fot så du ikke går i snaren.» — Ordsp. 3: 21—26.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1981 | 15. mai
-
-
Spørsmål fra leserne
● Bør en skjelne mellom Guds rike og Kristi rike? Og hvordan kan det sies at Jesu herredømme får en ende «når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen», i betraktning av at Peter taler om «vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike»? — 2. Pet. 1: 11; 1. Kor. 15: 24.
Jesus lærte sine etterfølgere å be: «La ditt [Faderens] rike komme.» (Matt. 6: 9, 10) Riket er derfor Guds, men Jehova, «han som er konge i evighet», har gitt sin enbårne Sønn regjeringsansvar i en begrenset tid og i en bestemt hensikt. I denne fastsatte tidsperioden tjener Jesus som en stedfortredende hersker som er utsendt fra sin Fars høyre hånd. — 1. Tim. 1: 17; Sal. 110: 1, 2; Dan. 4: 17.
Fordi en åndesønn gjorde opprør og gjorde seg selv til Djevelen, og fordi de første mennesker på jorden gjorde opprør, bestemte Jehova at hans herredømme skulle utøves på en ny måte. Det skulle utøves gjennom den lovte «ætt». (1. Mos. 3: 15; Ef. 1: 8—12) Jesus sa til sine disipler den dagen han døde: «Nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike.» Men det var Jesu Far som skulle velge ut dem som skulle herske med ham, og tildele dem plasser i Rikets regjering. — Matt. 20: 23; Luk. 12: 32; 22: 29, 30; Rom. 8: 16,17.
Fordi Jesus er blitt overdratt denne myndighet til å herske sammen med de 144 000 medkonger, kan det med rette sies at han har et rike, det messianske rike. Daniel fikk se i et syn at Jesus og disse «hellige» ble innsatt i sine embeter, noe som den gang hørte framtiden
-