-
Jag etter å bevare freden!Vakttårnet – 1960 | 15. februar
-
-
dere selv.» (Luk. 10: 5, 6, UO; Matt. 10: 12, 13) Hvis det viser seg at den de treffer, er en fredens fiende, forlater de hans hus. De har ikke noe med å føre en religiøs, trette med Jehovas fiender.
20. Hvorfor fortsetter de å glede seg trass i religiøs forfølgelse, og hvilket sikkert håp om fred har de?
20 Ikke desto mindre kommer de ofte ut for religiøs forfølgelse. Men de fortsetter likevel å glede seg. «De som råder til fred, får glede.» (Ordspr. 12: 20) De kjenner til Guds løfte om at mennesker som i urettferdighet skaper trengsler for dem, skal bli ødelagt i Harmageddon. (2 Tess. 1: 6—10) De finner styrke og trøst i det sikre håp om at deres stadige jagen etter å bevare freden vil bli belønnet med fred uten ende etter Harmageddon i den nye verden som Jehova Gud, den rettferdige dommer, har lovt. «Han . . . skal betale enhver etter hans gjerninger: dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, . . . men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode.» — Rom. 2: 6—10.
21. Hva ønsker vi å kunne svare på hvilket inspirert spørsmål, og hva vil vi derfor søke og jage etter å bevare?
21 La oss nå komme tilbake til det guddommelig inspirerte spørsmål: «Hvem er den mann som har lyst til liv, som elsker nok dager til å se det som er godt?» Kan vi nå hver for oss svare: «Det gjør jeg»? Hvis vi kan det, så la oss på den måte Jehova Gud anviser, søke å finne fred og jage etter å bevare den.
-
-
22. del — ’Skje din vilje på jorden’Vakttårnet – 1960 | 15. februar
-
-
22. del — ’Skje din vilje på jorden’
Kort tid før den engang så mektige babyloniske verdensmakt falt for mederne og perserne, hadde den jødiske landflyktige profet Daniel et syn som viste at det kommende medo-persiske verdensrike i sin tur skulle bli omstyrtet av den greske erobreren Alexander den store og bli etterfulgt av det makedoniske eller greske verdensrike og andre verdensmakter som skulle ha befatning med Jehovas folk, som Daniel tilhørte. I åttende kapitel i Daniels profeti ble Alexander den store billedlig framstilt ved et veldig horn som en geitebukk hadde mellom øynene. Alexanders død ble billedlig vist ved at det store hornet ble brutt av. Men i dets sted vokste det opp fire horn, som var et bilde på de fire hellenistiske riker som oppsto av Alexanders rike. Av et av disse fire hornene skjøt det opp et ’lite horn’, som ble meget mektig på jorden. Den historiske oppfyllelse av Bibelens profeti har vist at dette symbolske ’lille horn’ ikke var det romerske verdensrike som oppslukte de fire hellenistiske riker, men det senere verdensrike som vokste opp fra noe som engang var en del av det romerske verdensrike, nemlig den anglo-amerikanske verdensmakt. Dette verdensrike fikk sin begynnelse i Britannia, hvor romerne hadde et fotfeste helt til 436 e. Kr.
18. Hvordan kom det ’lille horn’ opp av et av de fire horn, og hvordan vokste det seg stort mot sør og øst og mot det «fagre land»?
18 Det var i det syttende århundre, i dronning Elisabeth I’s tid, at Britannia begynte å svinge seg opp til å bli en verdensmakt, og den britiske flåte var det middel som først og fremst bidro til å øke landets kolonivelde og utvide dets stilling som et verdensrike. I 1815 hadde den nederlandske, den spanske og den franske flåte, som alle konkurrerte med den britiske flåte om herredømmet på havet, praktisk talt sluttet å eksistere; og fram til den første verdenskrig i 1914 var den britiske flåte faktisk «verdens sjøpoliti; . . . denne flåten har vært det viktigste middel til å bygge opp og holde sammen det største verdensrike som verden noensinne har sett».a Ved slutten av den annen verdenskrig hadde Storbritannias krigs allierte, Amerikas forente stater, som hadde utviklet seg fra de
-