må verdens fullendelse (syntéleia) bestå av en rekke år fra 1914 av.

30. Hvordan beviser også lignelsen om slepenoten dette?

³⁰ I Jesu lignelse om slepenoten blir også denne kjensgjerning understreket. «Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; når den er blitt full, drar de den på land og setter seg ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. Således skal det gå til ved verdens ende [syntéleia; fullendelse]: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel.» (Matt. 13: 47—50) Forat en slik virksomhet kunne bli utført av Kristi Jesu engler under hans kongelige nærvær, måtte fullendelsen (syntéleia) på denne gamle tingenes ordning være en lengre tidsperiode fra 1914 e. Kr. og utetter, etterat hedningetidene var endt.

Trengselsdagene blir forkortet

1. Hva betydde det at Jesus skulle være med oss inntil «verdens ende»?

HELE tiden mens Jesus har vært i himmelen, har han vært med sine trofaste etterfølgere på jorden ved den ånd eller virksomme kraft han har sendt dem. Han har også vært med dem ved hjelp av sine tjenende engler og ved sin kjærlige interesse for dem. Men han lovte å være med dem på en særlig måte i «endens tid». Han gjorde oppmerksom på dette like før han fór opp til himmelen. Da sa han: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler [lær alle nasjoner, Aut. eng. overs.], .... Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende [syntéleia; fullendelse]!» (Matt. 28: 19, 20) Dette betydde at han ville være med dem under verdens fullendelse (syntéleia) ved sitt nærvær eller parousía. Han skulle nemlig motta sitt rike da hedningetidene utløp og «endens tid» begynte. Da skulle nasjonene bli undervist på en enestående måte av levningen av hans etterfølgere på jorden. De skulle lære andre den gode nyheten om Riket, og vise at det var opprettet i 1914. Når hans disipler på jorden utførte dette avsluttende arbeidet, skulle Kristus Jesus være nærværende sammen med dem i sitt rikes makt. Han forutsa dette, og viste at det skulle foregå etter slutten på den første verdenskrig. Etterat han hadde profetert om denne verdenskrigen som et innledende trekk ved «endens tid», sa han nemlig: «Men den som holder ut inntil [telos], han skal bli frelst. Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden [telos; den fullbyrdede ende] komme.» — Matt. 24: 13, 14.

2. Hvordan begynner og slutter fullendelsen, og etter hva er det den slutter?

² En slik forkynnelse av Rikets evangelium av en levning av hans sanne etterfølgere og av deres velvillige ledsagere kunne ikke bli utført blant alle folkeslag på en dag. Den måtte ta en rekke år. Dette taler igjen for at fullendelsen (syntéleia) strekker seg over mange år. Men legg merke til at denne fullendelsen eller «endens tid» har en slutt, en ende. Denne slutten (telos) kommer imidlertid ikke før Jehovas vitner har avlagt vitnesbyrdet om det opprettede rike for alle folkeslag. Vi ser altså at «endens tid» for verden tar til med ’veenes begynnelse’, så følger et ualminnelig vitnesbyrd om Kongen og Riket på hele den bebodde jord, og deretter slutter den i et høydepunkt av veer. Dette gjør den til en tid da det er «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». — Matt. 24: 21.

3. Hvordan forutsa Jesus et mellomspill? Hvorfor skulle det komme?

³ Vi legger her merke til noe vi kunne kalle en «pause eller et mellomspill» mellom ’veenes begynnelse’ og slutten på «endens tid». I sin profeti nevnte Jesus denne pausen eller dette mellomspillet. Da han hadde fortalt om omfanget av trengselen som skulle komme over Djevelens verdensorganisasjon, sa han: «Og ble ikke de dager [dager viser at det gjelder en tidsperiode] forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.» (Matt. 24: 22) Trengselsdagene eller trengselsperioden begynte over Djevelens organisasjon i 1914. Da fikk Jehovas konge makten, ’striden i himmelen’ tok til mot hans fiender, og den resulterte i at Djevelen og hans demoner ble kastet ned til jorden. Denne «strid i himmelen» ble ledsaget av ’veenes begynnelse’ her på jorden, den første verdenskrigen innbefattet. Den seierrike konge hadde nå fått hele Djevelens organisasjon under sine føtter ved sin fotskammel, jorden. Han kunne ha ført krigen videre uten opphold helt til slutten, helt til alle hans fiender var totalt ødelagt. Det hadde betydd at Harmageddon-slaget var kommet med det samme. En slik direkte fortsettelse av fiendtlighetene mot Djevelens verdensorganisasjon og alle som var under den, ville ha ført til at intet kjød kunne blitt frelst, skånt eller bevart. Kongen dro derfor omsorg for å bevare kjød, og særlig fordi levningen av hans trofaste etterfølgere fremdeles befant seg på jorden i kjødet. På den tiden var de også i et tvungent fangenskap i Satans babyloniske organisasjon.

4. Hvordan ble trengselsdagene forkortet? Hvorfor for de utvalgte?

⁴ «For de utvalgtes skyld» forkortet Kongen trengselsdagene over Djevelens organisasjon. Hvordan? Ved å utsette resten av den voldsomme aksjon mot denne ugudelige organisasjonen inntil telos-enden på «endens tid». Levningen av Guds utvalgte som befant seg i kjødet, fikk derved høve til å ta opp arbeidet med å forkynne evangeliet om Riket på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. Ved å ta trofast del i dette arbeidet ville de bevise sin ustraffelighet overfor Gud og ville gjøre fast sitt kall og sin utvelgelse til det himmelske rike sammen med Kristus. Deres forkynnelse underretter også