-
Himlenes rikes medlemmer kallesVakttårnet – 1959 | 1. februar
-
-
Den «mann som ikke hadde bryllupskledning på», er i virkeligheten et bilde på en masse mennesker som ga seg til kjenne etterat Jehova fulgt av Kristus Jesus kom til templet for å holde dom i 1918. Det er nå, i tiden etter det året, at Jehovas Sønns bryllup blir fullbyrdet ved at alle de åndsfødte hellige som døde i tro før 1918, eller som har dødd siden, blir oppreist og forent med sin himmelske Brudgom i et ekteskap som aldri skal opphøre. Men da Jehova, Kongen, rettet sitt blikk mot de innvigde trolovede som fremdeles var på jorden, og som var i bryllupshuset etter som Guds rike var kommet, fant han en klasse som ikke hadde bryllupskledning på, en klasse som neket å iføre seg denne kledningen ved å nekte å ta del i den offentlige tjeneste. Fra og med 1919 hadde Jehova åpnet en dør til tjeneste for Riket for alle de innvigde, og tilbudt dem større privilegier enn noensinne tidligere. Den klassen som vraket disse privilegiene, var ingen annen enn den «onde tjener» som Jesus hadde forutsagt skulle framstå ved verdens ende. Deres ulydighet mot Kongen Jehova og Brudgommen Jesus Kristus gjorde dem naturligvis uskikket til å være medlemmer av «bruden». Derfor ga Kongen sine tjenere, englene, ordre om å kaste dem ut i mørket i Satans verden. Der kommer ødeleggelsen til å ramme både dem og hele den troløse kristenhet når den store Konge i Harmageddon-slaget som raskt nærmer seg, sender ut sine himmelske hærskarer under Kristus Jesus for å tilintetgjøre hele «byen», Jerusalems moderne motstykke. — Matt. 24: 48—51.
Når Jesus avslutter sin lignelse ved advarende å si: «For mange er kalt, men få er utvalgt,» viser det at det er mange flere som er blitt kalt enn 144 000, det antall som til slutt vil være forent med Kristus Jesus i himmelen. Hvis noen av dem som tilhører levningen, som nå er i bryllupshuset, faller fra ved at de ikke beholder bryllupskledningen på, vil Kongen la andre komme inn og ta deres plass. Etter som vi lever i de siste årene for den nåværende tingenes ordning, er denne utvelgelsen sannsynligvis så godt som fullført.
Til slutt vil Kongen, Jehova Gud, ha samlet hele det forutbestemte antall, alle de 144 000 medlemmer av brudeklassen som han skal overgi til den kongelige Brudgom. I egenskap av et «kongerike av prester og et hellig folk» vil den i fullstendig og kjærlig underdanighet under sin kongelige ektemann samarbeide med ham i den vidunderlige gjerning han skal utføre til beste for menneskeheten i løpet av sitt tusenårige styre.
-
-
«Prestene er redde»Vakttårnet – 1959 | 1. februar
-
-
«Prestene er redde»
● Den engelske metodistpresten Hugh Price Hughes fortalte engang følgende: «Jeg ble meget slått av en bemerkning som herr Gladstone kom med overfor herr Stead. Han hadde et klagemål mot det anglikanske presteskap, som han har støttet så trofast. ’Det er en ting jeg har imot prestene,’ sa han. ’Jeg tror at de ikke er strenge nok mot sine menigheter. De innprenter ikke tydelig nok i . . . sine tilhøreres samvittighet deres moralske forpliktelser, de trenger ikke inn til deres hjerter og leder ikke deres liv og deres handlinger i riktig retning. Prestene er redde for å være ærlige mot sine tilhørere.’» — Treasury of the Christian World.
-
-
Ikke tidVakttårnet – 1959 | 1. februar
-
-
Ikke tid
● «Forleden dag snakket jeg med en mann som har reist meget,» skriver Ronald K. Ross. «Da han kom til New York, sa tollbetjenten, som fikk øye på en bibel i vesken hans, til ham: ’Hør her, bror, du vil ikke få noe tid til å lese i denne i Statene. Vi er altfor opptatt med å tjene penger alle sammen. Jeg antar at den allmektige dollaren er vår gud.’» — Treasury of the Christian World.
-