-
Den teokratiske organisering gjeninnføresVakttårnet – 1952 | 15. mai
-
-
og jevnet med jorden i Harmageddon, da vil vi kunne se at den nye verdens samfunns teokratiske organisasjon står tilbake, og er parat til å utføre den rettferdige konges hensikt i hans tusenårige styre.
19. Hva må alle tjenere gjøre, og hvilket privilegium har vi fremdeles alle sammen?
19 Så fortsett da i deres tjeneste, alle dere som har ansvarsfulle stillinger, og tjen med rettferdighet og i troskap. Og måtte vi alle dra nytte av det privilegium vi fremdeles har til å gå ut og som Jehovas vitner så Rikets sannhets sæd ved alle vann, hos mennesker fra alle folkeslag. La oss pløye og dyrke Guds mark, jorden, og gjøre den fruktbar til hans pris, mens vår konge Kristus Jesus regjerer med rettferdighet og hans fyrster styrer etter rett.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1952 | 15. mai
-
-
Spørsmål fra leserne
● Hvordan kan vi få Matteus 12: 30 til å stemme med Markus 9: 39, 40? Det siste har blitt brukt til å unnskylde at det finnes så mange forskjellige religioner som forkynner i Jesu navn. — R. K., Ohio.
Selvfølgelig stemmer Markus 9: 39, 40 overens med Matteus 12: 30. I Matteus 12 viste fariseerne ved sine falske beskyldninger at de ikke var på Jesu side, og derfor sa Jesus til dem: «Den som ikke er på min side, er imot meg, og den som ikke samler med meg, sprer.» (Matt. 12: 30, NW) Fariseerne var imot ham, og i ferd med å spre israelittene bort fra ham. Men den mannen som det blir berettet om i Markus 9, var en med-israelitt, og han kom ikke med falske anklager mot Jesus, men trodde på hans navn og dets kraft, og brukte dette når han drev ut demoner. Det at han greidde dette, viste at Jehova Gud, Jesu Far, ikke misbilliget ham eller lot ham i stikken. ’Hvordan kunne da Jesus ha noe å innvende mot ham? Beretningen viser at han ikke hadde det: «Johannes sa til ham: ’Lærer, vi så en bestemt mann som drev ut demoner ved å bruke ditt navn, og vi prøvde å hindre ham, fordi han ikke var i følge med oss.’ Men Jesus sa: ’Prøv ikke på å hindre ham, for det er ingen som vil gjøre en kraftig gjerning på grunnlag av mitt navn, som snart etter vil kunne håne meg; for den som ikke er imot oss, er med oss.’» — Markus 9: 38—40, NW.
Ikke alle som trodde på Jesus fulgte ham sammen med de tolv apostlene. Noen som ønsket å følge med Jesus, ble bedt om å gå tilbake til sitt hjemsted og vitne om ham der. (Markus 5: 18—20) Det var derfor ikke nødvendig for denne mannen å følge med Jesus bokstavelig talt, for å være på hans side. Det var bare to sider i denne striden. Enten så var man med eller så var man mot Jesus, og siden han ikke var imot ham, så var han med ham. Forat denne mannen kunne få ånden og bli godkjent av Gud som en som ikke var imot Jesus, var det nødvendig for ham å slutte seg til den kristne menighet etter pinsedagen og utgytelsen av ånden over de trofaste. Det er annerledes med de religiøse systemer som nå forkynner i Jesu navn. Det kan ikke sies at alle disse ikke er imot ham av den grunn, for de er imot Jehovas trofaste vitner som forkynner om Jesus og hans rike. Så når de er imot disse hans minste brødre, så er de også imot ham, og det at de bruker Jesu navn gir dem ikke noen fordelaktig anerkjennelse som sanne etterfølgere av ham. Matteus 7: 20—23 (NW) sier om dem: «Sannelig, dere skal kjenne slike mennesker på deres frukter. Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre,’ skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje, skal. Mange skal si til meg på den dag: ’Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, og drevet ut demoner i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?’ Og likevel skal jeg da erkjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere i det hele tatt. Vik bort fra meg, dere som øver lovløshet.»
● I Matteus 9: 14—17 blir Jesus spurt hvorfor ikke hans disipler fastet, slik som disiplene til fariseerne og døperen Johannes gjorde, og etter en forklaring framholdt han at ingen syr en ny lapp på et gammelt kledebon, og ingen fyller ny vin på gamle skinnsekker. Dette siste synes ikke å ha noe med saken å gjøre. Hvorfor framholdt han dette ved den anledningen? — B. Z., Washington.
Kristus Jesus går ikke her plutselig over til et annet emne, slik som det kan se ut for ved første øyekast. Parallellberetningen i Lukas 5: 33—38 (NW) viser at det var for å illustrere det saken gjaldt. «De sa til ham: ’Johannes’ disipler faster ofte og holder bønner, og det samme gjør fariseernes, men dine spiser og drikker.’ Jesus sa til dem: ’Dere kan vel ikke få brudgommens venner til å faste mens brudgommen er hos dem? Men det skal komme en tid da brudgommen virkelig blir tatt fra dem; da skal de faste i de dagene.’ For å illustrere dette for dem, sa han videre: ’Ingen skjærer en lapp ut av en ny ytter-kledning og syr den på en gammel ytter-kledning; hvis han gjør det, da vil han både skjære den nye i stykker, og lappen fra den nye vil ikke passe til den gamle. Og ingen fyller ny vin på gamle skinnsekker; hvis han gjør det, så vil den nye vinen sprenge skinnsekkene, og den vil renne ut og sekkene bli ødelagt. Nei, ny vin må fylles på nye skinnsekker.’»
Det Jesus her pekte på ved denne illustrasjonen, var at han var i ferd med å innføre en fullstendig ny tingenes ordning, og at denne nye tingenes ordning ikke skulle være knyttet til den gruppe som fulgte Johannes døperen, eller den gruppe som fulgte fariseerne. Jesu disipler skulle ikke være forent med disse eller andre religiøse grupper, eller slutte seg til slike grupper. Heller ikke skulle de følge deres skikk å faste, eller noen annen religiøs seremoni som disse gruppene kunne praktisere. Jesus kom ikke for å lappe på og forlenge gamle utslitte tilbedelses-måter, som var ferdige til å kasseres. Han var i ferd med å innføre noe helt nytt, og ethvert menneske som ønsket liv, men som fremdeles befant seg i de gamle ordninger, måtte slutte seg til den nye, og ikke forsøke å benytte den nye bare som en lapp for å støtte opp under deres sviktende religiøse systemer, som var modne for ødeleggelse. Den nye kristne organisasjon som Jesus holdt på å danne, skulle derfor ikke være lik en ny lapp på et gammelt kledebon, eller lik ny vin i gamle skinnsekker. Den skulle ikke være knyttet til eller bli bundet av eller bli oppslukt av tidligere religiøse grupper. Disse gamle systemer kunne ikke oppta i seg den nye tingenes ordning, de var på langt nær gode nok for denne nye ordning, og kunne ikke bestå ved siden av den nye ordning. Denne nye tingenes ordning skulle gjøre ende på dem. Til og med moseloven skulle nagles til torturpelen fordi den var blitt oppfylt, og således ikke lenger var gyldig.
På grunn av dette fulgte ikke Kristi disipler den skikken å faste mens Kristus var hos dem, men han sa at de kom til å faste når brudgommen ble tatt fra dem. Nå mente han imidertid ikke ved å si dette at det var det de burde gjøre, men kjennsgjerningene viser at de gjorde det. Etter Jesu død på torturpelen sørget disiplene, og de var i høy grad forvirret, for de hadde ventet at han på den tiden skulle ha opprettet sitt rike på jorden. Men når han nå var blitt drept, så forsto de ikke hvorfor dette hadde fått lov til å skje, og de falt tilbake til sin gamle måte med å sørge og faste på grunn av deres mangel på forståelse. Men etter utgytelsen av den hellige ånd på pinsedagen, og etter å ha fått opplysning i saken, kom de seg igjen etter dette midlertidige tilbakefall til slik fasting som de gamle religiøse gruppene praktiserte.
Av alt dette ser vi at Jesus kom med en meget treffende illustrasjon for å belyse hva han mente. Akkurat som en ny ytterkledning ikke skulle bli skåret i stykker, og bli brukt til å lappe gamle utslitte klær med, men forbli hel og ny; og akkurat som ny vin ikke skulle bli fylt på
-