-
Vær utholdende i bønn og bli belønnetVakttårnet – 1979 | 15. oktober
-
-
Jehovas vitner i vår tid regner seg for å tilhøre den ’store skare’ og har håp om evig liv i Guds rike på en paradisisk jord. Jesus omtalte disse som sine «andre får, som ikke hører til denne sti». Jesus sa videre at alle hans sanne får i vår tid skal bli «én hjord» under «én hyrde». — Luk. 12: 32; Joh. 10: 16, EN.a
16. Hvilke fine muligheter har de som søker Jehova i oppriktighet?
16 Du er velkommen til å slutte deg til denne sammensveisede gruppe sanne tilbedere av Jehova. Det er noe du vil finne glede i å gjøre. Det vil være til praktisk hjelp for deg og i høy grad stimulere deg til å utvikle utholdenhet i å be i sann tro. Dette bringer resultater, for Jehova «lønner dem som søker ham». (Hebr. 11: 6) Lukas’ evangelium kaster på en interessant måte lys over betydningen av å være utholdende i bønn og av å be i tro.
17. Hva kan vi lære om utholdenhet av Jakobs kamp med engelen?
17 På dette punkt kan det være ønskelig å minne om et helt spesielt tilfelle av utholdenhet og den store belønning det førte med seg. Vi tenker på den gang Jakob kjempet hele natten med en engel som hadde materialisert seg. Engelen hadde satt Jakobs hofteskål ut av ledd, men likevel ville Jakob ikke slippe ham fra seg før han fikk en velsignelse. Engelen sa da noe som skulle få varig betydning: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Til slutt velsignet han også Jakob. Jakob gjorde mer enn å følge en bestemt handlemåte stadig og standhaftig. Han måtte bokstavelig talt kjempe uten å gi seg på grunn av uførhet, og han måtte holde på helt til han fikk det han søkte. Han ble virkelig velsignet, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.» For et fint eksempel på utholdenhet med hensyn til bønn! — 1. Mos. 32: 24—30.
-
-
Bønn nå i de «siste dager»Vakttårnet – 1979 | 15. oktober
-
-
Bønn nå i de «siste dager»
«Våk hver tid og stund, og be.» — Luk. 21: 36.
1. a) Hvor blir bønn først nevnt hos Lukas? b) Hvordan oppfylte Jesus følgende ønske: Lær oss å be»?
BØNN blir nevnt allerede i det første kapittel i Lukas evangelium (vers 13), i forbindelse med Sakarja, men det er ikke før i kapittel 11 Jesus kommer med en mer inngående drøftelse av emnet. Det begynner med at han oppfyller et ønske fra en av sine disipler: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» (Luk. 11: 1) Jesus svarte:
«Når dere ber, skal dere si: Far! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss. Og led oss ikke inn i fristelse.» — Luk. 11: 2—4.
2. a) Hvordan blir Guds navn æret, og i harmoni med hvilke skriftsteder? b) Hvordan forholder det seg med Guds navn i verden i vår tid, og hvordan vil det bli rådet bot på dette?
2 Legg merke til at Jesus først og fremst legger vekt på sin Fars navn, og at dette er i tråd med 1. Kongebok 8: 41—43 og Jesaja 56: 6—8, som er omtalt i foregående artikkel. Jehovas navn blir på ingen måte holdt hellig i verden i dag. Guds navn blir forhånt og vanæret eller fullstendig oversett på grunn av nasjonalismens ånd eller på grunn av egoisme og selvdyrkelse, noe som resulterer i at folk nøyer seg med gudsfrykt «i det ytre», mens de «fornekter dens kraft». (2. Tim. 3: 5) Gud må derfor selv helliggjøre sitt navn som et svar på denne bønnen. (Esek. 36: 23) Det vil bli rådet bot på den nåværende uverdige tingenes tilstand når Guds rike under Kristi Jesu ledelse skrider til handling mot nasjonene og deres herskere i overensstemmelse med den levende beskrivelsen i Salme 2.
3. Hvilken advarsel og hvilket løfte gir Peter i denne forbindelse?
3 Dette kommer til å skje på Jehovas dag, og at den er nær forestående, framgår tydelig av de bibelske profetier som nå holder på å gå i oppfyllelse. Vi bør derfor gi akt på Peters inspirerte formaning og advarsel:
«. . . mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.» — 2. Pet. 3: 12—14.
4. Hvordan er de to første bønnene i Fadervår nær knyttet til hverandre, og hvordan hjelper dette oss til å få en bedre forståelse av de øvrige bønnene?
4 Når alt dette er fullført, vil Guds navn være fullstendig renset og helliget. Derfor er de to bønnene i Lukas 11: 2 nær forbundet med hverandre, og derfor kommer de også først i Fadervår. De dreier seg om våre dagers og den nære framtids virkelig store begivenheter. Når vi alltid har dette i tankene, vil det hjelpe oss til å ha et mer likevektig syn på våre personlige daglige behov og problemer, som deretter blir nevnt i denne bønnen. I stedet for å bli selvopptatt, noe som lett kan skje, vil vi da først spørre oss selv: Hvilken holdning og handlemåte vil være i harmoni med Guds vilje, slik den kommer til uttrykk i hans Ord, og dermed til ære for hans navn?
PÅGÅENHET GIR RESULTATER
5. a) Hvordan forholder det seg i alminnelighet med de personer som er nevnt i Jesu lignelser? Nevn et eksempel. b) Hvilke personer kan vi lese om i Lukas 11: 5—8, og hvilken rolle spiller de?
5 Lukas går videre over til å fortelle en av Jesu lignelser som har en litt spesiell karakter. Vanligvis er det gjerne slik at den eller de som omtales i en lignelse, svarer ganske nøyaktig til den eller dem som de er et bilde på. Hvis det for eksempel blir gitt en beskrivelse av den himmelske Far, slik som i lignelsen om den fortapte sønn i Lukas 15: 11—32, har vi ingen vanskeligheter med å se at denne sønnens far i det han sa og gjorde, var et passende bilde på den himmelske Far. Men det samme kan ikke sies når det gjelder den følgende av Jesu lignelser:
«Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød, for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham. Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger.» — Luk. 11: 5—8.
6. Hvordan virker den ene mannen som en motsetning til Jehova, og hva ville Jesus derved understreke?
6 Her ser vi at den mannen som var i en slik stilling at han kunne dekke et behov hos den som kom med sin bønn, i første omgang helst ikke ville foreta seg noe, men si: «Ikke forstyrr meg!» Han følte motvilje og framtrer derved som en kontrast til den himmelske Far. Derved kommer lignelsens poeng desto tydeligere fram. Hvis denne mannen som allerede hadde gått til sengs sammen med sin familie, straks hadde vært villig til å stå opp og gi naboen det han trengte, ville det ikke ha vært noe behov for å være «pågående». Det var dette Jesus ville understreke.
7, 8. Hvordan blir dette bekreftet av det Jesus videre sier, og hvordan er dette til stor oppmuntring for oss?
7 Dette blir tydelig bekreftet av hva Jesus videre sa: «Jeg sier dere: Be [fortsett å be, NW] så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» (Luk. 11: 9) Deretter henviser han til det ovennevnte motsetningsforholdet når han kommer med sin konklusjon: «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen
-