-
Hvor lenge varte Jesu forkynnergjerning?Vakttårnet – 1977 | 1. april
-
-
fjerde?» Den fjerde er utvilsomt den det siktes til i Johannes 5: 1, selv om ordet påske ikke blir brukt: «Deretter var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.» Noe som hjelper oss til å fastslå at denne høytiden er en påske, er de ord av Jesus som vi finner i Johannes 4: 35: «Sier ikke I at det ennå er fire måneder, så kommer høsten?» Bygghøsten var i gang ved påsketid, og påsken var den eneste høytiden i løpet av disse fire måneder som var så viktig at Jesus måtte være i Jerusalem. De andre to årlige høytidene som krevde at han var i Jerusalem, kom senere på året, etter påsken.
Det er nok så at Jesus forkynte det gode budskap om Riket på slike forholdsvis fjerne steder som Tyrus og Sidon (Matt. 15: 21) og også i Perea, på den andre siden av Jordan (Matt. 19: 1), men han brukte det meste av sin tid til å forkynne og undervise i Galilea, som var den provinsen hvor han hadde vokst opp. Det var i Galilea han fant ærlige, ydmyke og enkle mennesker, for eksempel bønder og fiskere, som med glede hørte på ham. Det ser ut til at det måtte noe helt spesielt til for at Jesus skulle dra opp til Jerusalem. Tempelvielsens fest og Purim-festen fant riktignok sted i løpet av disse fire månedene, men de kunne feires hvor som helst der det bodde jøder, ettersom de ble innført etter at jødene var blitt drevet i landflyktighet.
Det finnes enda en grunn for å trekke den slutning at den høytiden som omtales i Johannes 5: 1, var en påske. Hvilken grunn er det? På grunnlag av det som sies i de andre evangelieberetningene — som skildrer Jesu forkynnergjerning i Galilea — ser det ut til at Jesus trengte langt mer enn et år til å utføre alt det han gjorde mellom den påsken som blir nevnt i Johannes 2: 13, og den som blir omtalt i Johannes 6: 4.
ANDRE BEVISER
Det finnes også en rekke andre beviser som støtter den påstand at Jesu forkynnergjerning varte i tre og et halvt år. På grunnlag av det som sies i Johannes 19: 31, har vi grunn til å trekke den slutning at Jesus må ha dødd på en fredag, for det sies der at den etterfølgende dag var en «stor» sabbat. Det at den ukentlige sabbat falt på samme dag som den første dagen til den ukelange usyrede brøds høytid, en dag som også tjente som en sabbat, ville naturligvis gjøre den til en «stor» sabbat. (3 Mos. 23: 6, 7) Og det var ikke i 31 eller 32, men bare i 33 e. Kr., at påsken, den 14. dag i måneden nisan, falt på en fredag. Det må derfor ha vært den 14. nisan i 33 e. Kr. at Jesus døde, noe som viser at hans forkynnergjerning strakk seg over en periode på tre og et halvt år.
Det er således flere ting som får oss til å trekke den slutning at Jesu forkynnergjerning ikke varte bare i ett år eller i to år, men i tre og et halvt år, nemlig profetien i Daniel 9: 24—27, det at det ble feiret fire påsker i løpet av hans forkynnergjerning, og det at den 14. nisan, da det var fullmåne, falt på en fredag i 33 e. Kr., noe den ikke gjorde i 31 eller 32 e. Kr.
-
-
’De var der de skulle være’Vakttårnet – 1977 | 1. april
-
-
’De var der de skulle være’
OM ETTERMIDDAGEN den 15. juli 1976 hadde Jehovas vitner et spesielt program for de unge på sitt områdestevne i Oakland i California med mottoet «Hellig tjeneste». Akkurat på den tiden ble en buss med 26 skolebarn og deres sjåfør, som alle var på vei til en sommerleir, kidnappet, og saken vakte atskillig oppmerksomhet.
To av de barna som var på stevnet, ville ha vært i den bussen hvis de ikke hadde fått fri til å overvære stevnet. Barnas far sa: «Jeg er så glad for at vi var på stevnet. Det er tydelig at det lønner seg å være der en skal være.»
-