-
FrammøterVår tjeneste for Riket – 1981 | Mars
-
-
Frammøter
2.—8. MARS
Hvordan har du tenkt å
1. tilpasse det nye emnet til beboeren?
2. få beboeren til å uttale seg om Åpenbaringen 1: 3?
3. skape et ønske hos beboeren om å undersøke den litteraturen som blir tilbudt?
9.—15. MARS
Hvordan bør vi utvise forsiktighet
1. når vi går alene på et bibelstudium?
2. når vi arbeider i felttjenesten sammen med en av det annet kjønn som vi ikke er i slekt med?
16.—22. MARS
Forsøk å holde interessen ved like
1. Hvorfor kan det noen ganger være klokt å foreta gjenbesøk dagen etter?
2. Hvorfor må vi forberede oss når vi har startet et studium?
23.—29. MARS
Spesiell virksomhet
1. Hvorfor bør vi gjøre oss ekstra anstrengelser for å innby interesserte til det spesielle foredraget 5. april?
2. Hva har du tenkt å si for å skape interesse for foredraget?
3. På hvilke måter kan vi hjelpe nye til å høste størst mulig utbytte av foredraget?
-
-
EmneVår tjeneste for Riket – 1981 | Mars
-
-
Emne
Hvordan vi kan oppnå lykke?
Åp. 1: 3 — Ved å lytte til Guds Ord.
Sal. 119: 2 — Ved å følge Guds lover.
-
-
BokstudieneVår tjeneste for Riket – 1981 | Mars
-
-
Bokstudiene
Plan for studium av boken Er dette liv alt vi kan vente oss? på bokstudiene:
1. mars: Sidene 36—43
8. mars: Sidene 43—50
15. mars: Sidene 50—59
22. mars: Sidene 60—68
29. mars: Sidene 69—78
-
-
En minneverdig kveldVår tjeneste for Riket – 1981 | Mars
-
-
En minneverdig kveld
1 «Gjør dette til minne om meg.» (Luk. 22: 19) Én gang hvert år skulle Jesu disipler komme sammen for å feire Herrens aftensmåltid og minnes det offer Jesus brakte, hans livsmønster og hans inderlige kjærlighet til dem. (1. Kor. 11: 26; Matt. 11: 28—30) Jehovas trofaste folk i vår tid adlyder fremdeles denne befalingen. Alle som på noen måte er i stand til det, vil derfor komme sammen for å feire minnet om Jesu død søndag 19. april 1981 etter solnedgang.
2 Dette er en kveld da hver enkelt av oss spesielt bør granske sitt personlige forhold til Jehova og hans Sønn. Har det de har gjort for oss ved å tilveiebringe gjenløsningsofferet, ført til at vi har kommet i et nærere forhold til dem? Det bør det ha gjort. (1. Joh. 4: 9, 10) Har vi i det siste året oppført oss på en måte som vitner om det? (1. Joh. 5: 3) Hvis vi må svare nei på dette, bør vi tenke alvorlig over hvordan vi kan komme i et nærere forhold til Jehova og Jesus Kristus, og foreta de forandringer som viser seg å være nødvendige. Noe som vil hjelpe oss til dette, er å tenke på det eksempel Jesus satte ved sin ulastelige ferd. — Hebr. 5: 8.
3 Hvor viktig er det ikke at vi hver dag holder oss nær til Jehova ved å be til ham, oppføre oss riktig, delta i felttjenesten og komme på møtene! La ikke denne minnehøytiden gå uten at du mediterer over Jehovas godhet, tenker på hva du kan gjøre for å styrke forholdet til ham, og styrker din beslutning om å leve i samsvar med ditt innvielsesløfte.
Arrangementer for felttjeneste
4 Vi husker Jesus som en som forkynte det gode budskap. Vi kan vise at vi har kjærlighet til ham, ved å etterligne hans eksempel og delta i forkynnelsen. La oss for eksempel dra full nytte av de spesielle innbydelsessedlene i tiden før minnehøytiden. Hvis de du inviterer, aldri har vært i Rikets sal før, kan du foreslå at de kommer på ett eller flere møter før minnehøytiden, slik at de kan se hvor møtene blir holdt, og hva slags mennesker som går der. Du bør også notere deg hvem du innbyr, slik at du kan foreta gjenbesøk hos dem etter minnehøytiden og hjelpe dem til å komme regelmessig på møtene og studere Bibelen.
5 Noen av oss er ikke i en slik stilling at de kan besøke andre i deres hjem. Men kanskje de kan innby noen pr. telefon eller pr. brev? Hvordan forholder det seg med ikke-troende familiemedlemmer, naboer eller arbeidskammerater? Når du forklarer dem hvor viktig denne høytiden er, og hvorfor dette er en slik spesiell kveld for Jehovas vitner, kan du bygge opp deres forståelse og styrke din egen verdsettelse.
6 Tjenestetilsynsmannen vil arrangere et spesielt frammøte på dagen for minnehøytiden. Det vil ikke bli holdt noe annet møte den dagen. (Se Opplysninger.) Det bør legges spesiell vekt på å foreta gjenbesøk hos slike som har vist interesse. Ettersom minnehøytiden i år faller på en dag da folk flest har fri, skulle det kanskje være lettere for mange å komme på dette viktige møtet. Du vil finne opplysninger som du kan benytte når du snakker med folk, i artikkelen «Feiringen av minnet om Jesu Kristi død» i Vakttårnet for 1. april.
Sørg for at alle får utbytte av møtet
7 Vi vil at alle skal føle seg velkommen og ha fullt utbytte av møtet. De eldste og menighetstjenerne bør sette et eksempel. Hver enkelt av oss vil umake oss for å få andre til å føle seg velkommen. Hvis det er tid til det, kan du vise de nye rundt i salen. Presenter dem for andre. Vær våken for muligheten til å avtale et bibelstudium. Den broren som holder talen, kan i særlig grad bidra til at alle blir glad for at de har kommet, ved å appellere til deres hjerte med en klar og forståelig tale og snakke med varme og begeistring.
8 Det vi først og fremst bør ha i tankene denne spesielle kvelden, er vårt ønske om å bevare vår ulastelighet overfor Jehova. Derved vil vi etterligne Jesus. La oss også, enten vi tilhører de salvede eller de andre får, vise at vi er forent i utøvelsen av den rene tilbedelse. Når vi samarbeider i enhet og bevarer vår ulastelighet, viser vi at vi har forstått betydningen av det vi har kommet sammen for å minnes.
-
-
Menighetens møter — femte del: De offentlige foredrageneVår tjeneste for Riket – 1981 | Mars
-
-
Menighetens møter — femte del: De offentlige foredragene
1 Var du til stede på møtene da den første organiserte serie med offentlige foredrag, slik vi kjenner dem, begynte her i landet i november 1946? På den tiden var det bare cirka 800 forkynnere i landet. Nå, 34 år senere, da vi har kommet opp i et forkynnerantall på cirka 7000, kan vi se tilbake og si at de offentlige foredragene virkelig har vært til stor hjelp for oss. De har uten tvil bidratt til å gjøre mange tusen kjent med sannheten, og de har styrket var tro.
2 De som har hatt aller størst utbytte av de offentlige foredragene, er kanskje foredragsholderne. Hvordan det? Når de har utarbeidet foredragene på grunnlag av disposisjonene, har de måttet granske Bibelen og Selskapets publikasjoner for å gjøre foredragene lærerike og interessante. Dette har gitt dem en dypere forståelse av Bibelens lære og styrket deres tro.
3 Når de fremfører foredragene, bestreber de seg på å etterligne Jesus, den største taler som noen gang har vært på jorden. Han talte med myndighet, men også med vennlighet og kjærlighet, slik at han appellerte til hjertet hos tilhørere med en rett innstilling. (Matt. 7: 29) Til og med hans motstandere sa om ham: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.» (Joh. 7: 46) Det som gjorde hans taler så spesielle, var at han gav uttrykk for sin Fars tanker og prinsipper på en enkel, overbevisende og forståelig måte. Han ansporet folk til å handle. (Matt. 7: 28; 22: 46) Han appellerte til både unge og gamle og til mennesker fra alle samfunnslag. Han brukte illustrasjoner som de kunne forstå. (Matt. 13: 3—9, 34, 35, 45—48) Han tok sikte på å nå tilhørernes hjerte og stilte poengterte spørsmål som fikk dem til å tenke, ransake sine motiver, trekke sine egne slutninger og så treffe avgjørelser. — Matt. 16: 5—16; 17: 24—27; 26: 52—54.
4 Når foredragsholderne bestreber seg på å etterligne Jesus når de fremfører sitt stoff, vil det uvegerlig være til gagn for forsamlingen. Men hvordan kan forsamlingen høste størst mulig utbytte av foredraget? Det er viktig å følge med i det som blir sagt, og ikke la tankene flakke. Én måte å holde seg våken på er å slå opp skriftstedene og så følge med når foredragsholderen leser dem. Noen
-