himlenes rike med sitt legeme av kjøtt og blod. (Joh. 3: 6; 1 Kor. 15: 50) Når Jehova Gud har tilgitt ham hans synder på grunnlag av hans tro på Kristi gjenløsningsoffer og betrakter ham som et fullkomment menneske, avler han ham som sin sønn og gir ham en åndelig arv. Det var dette siste som skjedde med Jesus, slik at han kunne komme til himmelen. Da Jesus var blitt døpt i vann, utgjøt Jehova sin ånd over ham. Han ble da åndsavlet og fikk rett til å være en åndelig sønn av Gud; han ble «født på ny» — Matt. 3: 16, 17.

De av de kristne som er kalt til å være en del av himlenes rike, må ta de samme skrittene. De må bli «født av vann og Ånd». Ettersom Nikodemus var jøde, visste han at den hellige ånd er noe bokstavelig, at den er Guds virksomme kraft. Jesus visste at denne jødiske rådsherren også ville oppfatte vannet som noe bokstavelig. Nikodemus visste sannsynligvis at døperen Johannes hadde døpt i vann, for «jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem» som skulle finne ut hva Johannes holdt på med. (Joh. 1: 19; Matt. 3: 5) Jesu disipler døpte også i vann. (Joh. 3: 22; 4: 1, 2) Når Jesus nevnte «vann», må det følgelig ha betydd noe for Nikodemus. Men hva med det å bli født av hellig ånd? Dette må ha vært vanskelig for ham å forstå, for Jesu disipler var ennå ikke blitt født av hellig ånd.

Døperen Johannes hadde lovt at Jesus skulle ’døpe med den Hellige Ånd’, og på pinsedagen i år 33 e. Kr. gjorde Jesus det. Han utgjøt den hellige ånd over disiplene, som allerede var blitt døpt i vann. (Joh. 1: 33; Ap. gj. 2: 1—4, 33, 38) Disse kristne menneskene ble således «født på ny». Det var som om de ble født til retten til å oppnå åndelig liv i himmelen, noe de ville oppnå etter at de hadde vært trofaste like til døden og var blitt oppreist fra de døde. De visste at de var blitt «født på ny», for de hadde åndens vitnesbyrd om det. Apostelen Paulus skrev senere: «Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.» — Rom. 8: 16, 17; 2 Kor. 1: 22.

Men akkurat som døperen Johannes og David hadde fått en del av Guds ånd, men ikke ble kalt til å være en del av det himmelske rike, er det mange kristne i vår tid som har fått en del av Guds ånd, men som ikke er blitt kalt til himmelen. De har innvigd sitt liv til Gud og er blitt døpt i vann. De er imidlertid klar over at de ikke har fått noe håp om å oppnå liv i himmelen. Gud lar dem ikke bli født på ny ved å la dem få et håp om åndelig liv i himmelen, for den lønn han vil gi dem hvis de er trofaste mot ham, er evig liv i et jordisk paradis. Den forkynneren vi hørte om, er en av dem som ser fram til å få leve i dette paradiset.

Betyr det at disse menneskene ikke har Guds gunst nå? Absolutt ikke! De har Guds godkjennelse, akkurat som døperen Johannes hadde. Dette framgår blant annet av at Jehova gir dem sin hellige ånd, noe som gjør dem i stand til å legge dens frukter for dagen og å utføre den kristne tjeneste. (Gal. 5: 22; Luk. 12: 11, 12) På bakgrunn av dette kan vi forstå hvor nøyaktig og berettiget det svaret som forkynneren ga beboeren, var.

Hvis du har lyst til å vite mer om Bibelens budskap om Guds himmelske rike og det paradis som skal bli opprettet på jorden, vil vi oppfordre deg til å benytte deg av de anledninger du har til å drøfte bibelske spørsmål med Jehovas vitner i det distriktet hvor du bor.

Spørsmål fra leserne

● Hvis Abraham virkelig trodde at han skulle ofre sin sønn Isak, hvorfor sa han da til sine tjenere at han og Isak ville komme tilbake til dem? — E. M., USA.

Jehova hadde uttrykkelig fortalt Abraham at han ønsket at han skulle ofre sin elskede sønn Isak som et brennoffer. — 1 Mos. 22: 2.

I tro dro Abraham av sted med sin sønn og to tjenere, og da de hadde kommet så langt at Abraham kunne se det stedet hvor ofringen skulle finne sted, sa han til sine tjenere: «Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og be og så komme tilbake til eder.» — 1 Mos. 22: 5.

Hvorvidt Abraham fullt ut forsto hvor sant han talte akkurat da, vet vi ikke. Men hans ord var nesten en profeti om det som skulle skje.