-
Døde Jesus på et kors?Våkn opp! – 1975 | 8. februar
-
-
slag, og senere tradisjoner er på ingen måte avgjørende. Vi har imidlertid et øyenvitnes nedskrevne ord. Hvem var han?
Da Jesus hang på dette torturredskap, så han «den disippel han elsket», apostelen Johannes. Det var ham Jesus påla å dra omsorg for sin mor, Maria. (Joh. 19: 25—30) Johannes var altså til stede. Han visste om Jesus døde på et kors eller ikke.
I sin beskrivelse av det redskap som ble brukt ved henrettelsen av Kristus, bruker Johannes det greske ordet stau·rosʹ, som i New World Translation blir gjengitt med ordet «torturpel». (Joh. 19: 17, 19, 25) På klassisk gresk betegnet ordet stau·rosʹ det samme som det gjør på det fellesgreske språk i de kristne skrifter, nemlig hovedsakelig en opprettstående stolpe eller pel uten tverrstykke. Det er i denne forbindelse interessant å legge merke til hva John Denham Parsons skriver: «Det finnes ikke en eneste setning i noen av alle de skrifter som utgjør Det nye testamente, som på gresk viser, hverken direkte eller indirekte, at den stauros som ble brukt i forbindelse med Jesus, var noe annet enn en vanlig stauros, og det er heller ikke noe som tyder på at den besto av mer enn én stokk, at den besto av to stokker som var spikret sammen i form av et kors.» — The Non-Christian Cross.
Et bibelleksikon sier angående ordet stau·rosʹ: «Bokstavelig en opprettstående stolpe, pel eller påle . . . Som et henrettelsesredskap var korset en pel som var drevet vertikalt ned i jorden. Ofte, men på ingen måte alltid, var det festet en tverrbjelke til den vertikale del.» (The Interpreter’s Dictionary of the Bible) Et annet oppslagsverk sier: «Det greske ordet for kors, stau·rosʹ, betegner med rette en stolpe, en opprettstående pel eller en påle som hva som helst kunne bli hengt på, eller som ble brukt ved inngjerdingen av et jordstykke. . . . Selv blant romerne ser ordet crux (som ordet «kors» kommer fra) ut til opprinnelig å ha vært en opprettstående pel, og denne utgjorde alltid den mest fremtredende del.» — The Imperial Bible-Dictionary.
I boken The Cross and Crucifixion av Hermann Fulda sies det: «Jesus døde på en enkel dødspel: Til støtte for dette taler a) den vanlige bruk av et slikt henrettelsesredskap i Orienten på den tiden, b) indirekte selve Jesu lidelseshistorie og c) mange uttrykk brukt av de første kirkefedre.» Fulda peker også på at noen av de eldste bilder av Jesu død viser ham pelfestet på en enkel pel.
Den kristne apostelen Paulus sier: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han ble en forbannelse for oss — for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» (Gal. 3: 13) Han siterer fra 5 Mosebok, hvor det blir sagt at liket til en som var blitt avlivet, skulle henges på et tre, og det sies videre: «Hans døde kropp [skal] ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent.» — 5 Mos. 21: 22, 23.
Den dødes legeme ble altså hengt på et ’tre’, ikke på et kors. Hebreerne hadde i virkeligheten ikke noe ord for det tradisjonelle kors. For å betegne et slikt redskap brukte de uttrykket «renning og innslag», som sikter til de trådene som går på langs og på tvers i et stykke stoff i en vevstol. I 5 Mosebok 21: 22, 23 er det ord som er gjengitt med «tre», det hebraiske ordet ‛ets, som spesielt har betydningen «trestolpe». Hebreerne brukte ikke kors ved henrettelser. Det araméiske ordet ’a‘, som svarer til det hebraiske uttrykket ‛ets, forekommer i Esras 6: 11, hvor det sies angående dem som overtrådte en persisk konges påbud: «En bjelke [skal] rives ut av hans hus, og på den skal han henges opp og nagles fast.» En slik bjelke hadde naturligvis ikke noe tverrstykke.
I sin gjengivelse av 5 Mosebok 21: 22, 23 og Esras 6: 11 bruker oversetterne av Septuaginta det greske ordet xyʹlon, det samme uttrykket som Paulus brukte i Galaterne 3: 13. Det var også dette ordet Peter anvendte da han sa at Jesus «bar våre synder på sitt legeme opp på treet». (1 Pet. 2: 24) Ordet xyʹlon blir i virkeligheten brukt i flere andre skriftsteder hvor det siktes til den pel som Jesus ble hengt på. Den grunnleggende betydning av dette greske ordet er «tre», det ordet som også blir brukt i de norske bibeloversettelsene. (Ap. gj. 5: 30; 10: 39; 13: 29) Det er ikke noe som viser at det i forbindelse med Jesu pelfestelse ble brukt en pel med et tverrstykke.
Alt dette viser at Jesus ikke døde på det tradisjonelle kors. Jehovas vitner, som en gang hadde en gjengivelse av korset på forsiden av bladet Vakttårnet, bruker derfor ikke lenger et slikt symbol. De ærer heller ikke pelen. Den torturpel Jesus døde på, fortjener like lite å bli æret som den galge som en av ens nærmeste måtte bli hengt i urettferdig, ville fortjene det. Guds Ord forbyr dessuten de kristne å ære slike ting, for det sier: «Fly fra avgudsdyrkelsen» og «vokt eder for avgudene!» — 1 Kor. 10: 14; 1 Joh. 5: 21.
Betyr dette at Jehovas vitner er svært lite interessert i Jesu Kristi død? Nei. De vet at det var ved den Gud tilveiebrakte gjenløsningen som utfrir troende mennesker av trelldommen under synd og død. (1 Tim. 2: 5, 6) Dette er ting som ofte blir drøftet på deres møter. Og i likhet med de første kristne kommer de hvert år sammen for å feire Herrens aftensmåltid til minne om Jesu død. (1 Kor. 11: 23—26) Du er hjertelig velkommen til å overvære alle deres møter i Rikets sal.
-
-
Vi betrakter verdenVåkn opp! – 1975 | 8. februar
-
-
Vi betrakter verden
Verdens matvarekonferanse
◆ I tiden 5.—16. november var matvareeksperter og politikere fra over 140 land samlet til Verdens matvarekonferanse i Roma i FN’s regi. Formålet var å komme til enighet om praktiske tiltak for å avverge den sultkatastrofen som truer verden. Det er nå 140 millioner som er truet av sultedøden — 12 prosent av verdens befolkning. En rekke nye, internasjonale organer ble foreslått opprettet. Et jordbruksutviklingsfond skal sørge for at matvareproduksjonen øker både i rike og i fattige land, mens de store matvareprodusentene har gått inn for at det hvert år skal settes cirka ti millioner tonn korn i en internasjonal matvarebank. Et beredskapssystem basert på nasjonale lagre i stedet for på store, internasjonale lagre og et spesielt varslingssystem for avlinger og forsyninger ble drøftet. Det ble videre opprettet et Verdens matvareråd, som skal sikre politisk styring av matvareressursene og forhindre at forslagene ikke blir fulgt opp. De konkrete resultater ser imidlertid ut til å la vente på seg. Det ble blant annet gitt uttrykk for skuffelse over at det ved konferansens slutt ikke hadde kommet klare tilsagn av betydning om øyeblikkelig penge- og matvarehjelp til de landene som er hardest rammet av en akutt krise. Arbeiderbladet hadde denne kommentaren i en redaksjonell artikkel 19. november: «Etter matvarekonferansen i Roma sitter en derfor igjen med et jordbruksutviklingsfond uten penger, en kornbank uten korn og et Verdens Matvareråd uten noen mat å fordele. Ingen kan spise FN-dokumenter.»
Mot et kjøligere klima?
◆ Siden 1962 har Folgefonni vokst cirka seks meter i høyden og er nå godt og vel 300 meter på det tykkeste. En rekke andre isbreer her i landet har også vokst betydelig i den senere tid, spesielt i de siste fire årene. Det er de kjølige somrene og de nedbørrike vintrene som gjør at breene vokser. Denne utviklingen tyder på at vi er inne i en periode med klimaforandring. Undersøkelser som er foretatt i Alaska og på Grønland, synes å bekrefte at det går mot et kjøligere klima. Meningene er svært delte blant ekspertene når det gjelder årsaken.
Dårligere tider for bilindustrien
◆ Mot slutten av 1974 hadde den amerikanske bilindustrien over 90 000 arbeidsløse. Salget av biler i USA gikk ned med 30 prosent i oktober i forhold til samme måned året før. Samtidig satt industrien og forhandlerne inne med lagre som tilsvarte over to måneders salg. På bakgrunn av dette har de store konsernene sett seg nødt til å innskrenke produksjonen betraktelig og si opp eller permittere mange tusen arbeidere. Nedgang på dette området blir tradisjonelt sett på som nedgangstendenser for amerikansk økonomi i sin alminnelighet. Også européiske bilprodusenter har problemer på grunn av nedgang i etterspørselen, og både Volkswagen og Opel har tilbudt mange av sine ansatte kontantbeløp hvis de er villige til å slutte.
-