-
Betydningen av verdensbegivenheteneVakttårnet – 1974 | 1. april
-
-
fred, mine venner, fordi form og konstruksjon er ingen erstatning for materialer. Uten viljen til å følge veien til fred er alle institusjoner i verden nytteløse.»
«Verdensfred gjennom lov» — ja, men hvilken lov kan skape fred, og hvilken regjering er det som skal håndheve den? De fleste nasjoner i dag har tvungen militærtjeneste hvor folk blir opplært til å føre krig. Ingen har tvungen opplæring i fredsarbeid.
Bibelen forutsier imidlertid i Esaias 2: 2—4 at mange folkeslag skal vende seg til Guds regjering, og at Guds «lov [skal] utgå» til dem. Av den grunn skal «et folk . . . ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig». Den regjering som skal håndheve denne loven over hele jorden, er Guds Sønns rike. Dette rike vil snart fjerne dem som ikke søker fred gjennom Guds lov, men gjør det på en hyklersk måte. — 1 Tess. 5: 3.
Hungertruselen
● Landbrukseksperter advarer mer og mer om en kommende, alvorlig matmangel i verdensomfattende målestokk. Hvilke utsikter er det til å unngå hunger?
Mange trøster seg med at noen større land nylig har hatt en god høst. Men en god høst er ikke nok. I USA, verdens ledende matvareprodusent, finnes det ikke lenger noen kornreserver. Næringsmiddelforsker professor Georg Borgström sier: «Folk er fortsatt overbevist om at et eller annet stort teknologisk under skal løse problemet.» Men «Den grønne revolusjon», «mirakelrisen» og «vidunderhveten» har ikke brakt noen løsning.
Noen forsøker kanskje å løse problemet enkeltvis ved å lagre matvarer med tanke på en mulig framtidig hungersnød. Men hvor stor sikkerhet gir det dem? Hvis strømmen blir borte, hva skjer da med frosne matvarer? Og hvis forholdene blir tilstrekkelig ille, vil det da ikke være de som har store kriselagre, som i første rekke vil bli offer for mennesker som er vanvittige av sult?
Bibelen har forutsagt at matmangel skulle være en del av vår tids tegn. (Matt. 24: 3, 7, 21; Åpb. 6: 1—8) I den kommende ’store trengsel’ vil motstandere av Guds rike kanskje dessuten med makt bringe Guds tjenere i en tilstand av sult. Det som gir de sanne kristne trygghet, er ikke kriselagre, men forvissningen om at Gud vil sørge for dem. De kan tillitsfullt si som profeten: ’Selv om terrassene virkelig ikke skulle frambringe noen føde, vil jeg for min del glede meg i min frelses Gud.’ — Hab. 3: 17, 18, NW; Åpb. 7: 9, 10, 14.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1974 | 1. april
-
-
Spørsmål fra leserne
● I Hebreerne 8: 10 sies det: «For dette er den pakt som jeg vil opprette med Israels hus etter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte.» Hvordan er den måten hvorpå Gud ifølge dette skriftstedet handler med dem som blir tatt med i den nye pakt, forskjellig fra den måten hvorpå han handlet med dem som var under den gamle lovpakt? — USA.
En undersøkelse av de forskjellige trekkene ved begge disse paktene og av hvordan situasjonen var for dem som ble ført inn i et paktsforhold til Gud, vil forklare forskjellen.
De israelitter som ble født etter at Jehova Gud hadde opprettet en pakt med Israels folk, kom som enkeltpersoner til å stå i et paktsforhold til Gud ved fødselen. De behøvde ikke å treffe en personlig avgjørelse om å bli tjenere for Jehova Gud. Oppriktig verdsettelse var derfor ingen forutsetning for å kunne tilhøre Guds paktsfolk. I hele Israels folks historie var det imidlertid mange som ikke bare kjente Guds lov, men som også hadde framelsket oppriktig verdsettelse av den i sitt hjerte. Salme 37: 31 sier om den rettferdige: «Hans Guds lov er i hans hjerte.»
Ikke desto mindre var det visse trekk ved loven, deriblant forskjellige offer og renselsesprosesser, som israelittene ikke forsto fullt ut. Grunnen til dette var at disse trekkene var et bilde på større ting. Kolossenserne 2: 17 sier: «Disse ting er en skygge av det som skulle komme, men legemet hører Kristus til.» Israelittene utførte de seremonielle trekkene ved loven hovedsakelig fordi de hadde fått befaling om å gjøre det, og på grunn av de strenge straffer det medførte ikke å gjøre det. Ettersom de ikke hadde den fulle forståelse av disse tingene, var deres verdsettelse av dem nødvendigvis begrenset. Det er derfor tydelig at ikke alle israelitter hadde Guds lov skrevet i sitt sinn og i sitt hjerte.
Alle som blir tatt inn i den nye pakt, må imidlertid innvie seg til Jehova for å tjene ham som Herren Jesus Kristi disipler. Dette krever at de offentlig bekjenner Jesus Kristus som den oppstandne Herre, og at de viser tro på Gud, han som oppreiste Jesus fra de døde. — Rom. 10: 8—10.
En person kan ikke i sitt hjerte vise tro eller komme med en offentlig kunngjøring eller bekjennelse med tanke på å bli en døpt disippel av Jesus, uten å kjenne Guds krav til dem som ønsker å bli frelst, og ha oppriktig verdsettelse av dem. De som ble tatt inn i den nye pakt som åndsavlede kristne, ble først og fremst undervist i Guds krav til dem som ønsker å bli frelst. Etter at Jehova Gud hadde åpnet deres hjerte, slik at de kunne motta det guddommelige «ord» eller budskap med verdsettelse, ble de tilskyndt til å innvie seg og leve i harmoni med Guds lov som disipler av Herren Jesus Kristus. Etter at de hadde symbolisert sin innvielse ved vanndåpen, ble de tatt inn i den nye pakt. Ettersom Jehova Gud gjorde det mulig for dem å kjenne og forstå hans lov og framelske sann verdsettelse av den i sitt hjerte, har han i sannhet gitt dem sine «lover i deres sinn» og skrevet dem «i deres hjerte» og ikke på steintavler.
-