-
Hva lærer Bibelen om Kristi guddom?Vakttårnet – 1962 | 1. februar
-
-
Apostelen Paulus viser også tydelig at det er forskjell mellom Jehova og Jesus Kristus. Han lærte ikke at Gud og Kristus var likestilte, men han viste gang på gang at Jesus innehar en lavere stilling enn Gud: «Så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.» Han viser dessuten at akkurat som «alt hører eder til», «hører [I] Kristus til, og Kristus hører Gud til». Ja, akkurat som de kristne tilhører sitt overhode og sin Herre, Jesus Kristus, tilhører også Kristus sitt overhode og sin Herre, Jehova Gud. — 1 Kor. 8: 6; 3: 21, 23.
Lenger ute i dette brevet omtaler Paulus det samme: «Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.» Kunne det sies tydeligere? Og at Kristus kommer til å være underordnet sin Far gjennom hele evigheten, kommer tydelig fram av følgende ord av Paulus: «Deretter kommer enden, når [Kristus] overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.» «Når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.» — 1 Kor. 11: 3; 15: 24, 28.
Hva kan vi da i betraktning av det foregående si som svar på spørsmålet: Hva lærer Bibelen om Kristi guddom? Vi kan si at det var en tid da Jesus ikke var til; at han hadde en tilværelse i himmelen som en herlig åndeskapning, som Ordet, som en gud, før han ble født av Maria; at han virkelig var et menneske da han kom til jorden, ikke noe mer og ikke noe mindre enn den fullkomne Adam hva hans natur angår; at han etter sin oppstandelse ble en mektig, herlig, uforgjengelig, udødelig og guddommelig åndeskapning; at Jesus aldri har vært likestilt med sin Far, men alltid kommer til å være ham underlagt.
-
-
Galileas paradisVakttårnet – 1962 | 1. februar
-
-
Galileas paradis
JEHOVA Gud forsikret israelittene om at det landet han skulle føre dem inn i, var et land som fløt med melk og honning. I sin avskjedstale til folket viste også Moses hvor fruktbart dette landet var som de sto i ferd med å dra inn i. Galilea var den vakreste og fruktbareste landsdelen i hele Palestina, og slettene nordvest for Gennesaretsjøen var den mest fruktbare delen av Galilea. Josephus skrev følgende om dette området:
«Det er en vakker natur her. Jorden er så fruktbar at det kan vokse alle slags trær opp av den, og innbyggerne planter derfor alle slags trær der. Klimaet er så variert at det passer for de forskjellige slags trær. Valnøttrær, som trives i det kjøligste klima, er det særlig mange av. Det finnes også palmetrær, som trives best i varmt klima. Det vokser dessuten fikentrær, og i nærheten av dem vokser det oljetrær, som igjen krever et mer temperert klima. Man kan kalle dette stedet for naturens ærgjerrighet, for her tvinger den de planter som vanligvis er fiender, til å komme overens med hverandre. Det er en heldig konkurranse mellom årstidene, som om hver enkelt årstid gjør krav på dette landet, for det frambringer ikke bare frukter av så mange slag at det overgår all forventning, men bevarer dem også i lang tid. Det forsyner menneskene til stadighet med de viktigste frukter, druer og fikener, i ti av årets måneder og med de andre fruktene etter hvert som de blir modne hele året igjennom. Foruten den gode temperaturen er det også rikelig med nedbør.» — Wars, bok 3, 10: 8.
-