-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1956 | 15. februar
-
-
Spørsmål fra leserne
● Hvordan skal man forholde seg hvis en forkynner nekter å holde opp med å være sammen med en utstøtt person? Jeg mener ikke en som hører til samme familie og må bo i samme hus, men en som insisterer på at han kan fortsette å være sammen med den utstøtte, og kanskje også sier at det var galt å utstøte vedkommende. — A. P., Cuba.
Apostelen Paulus sier at man skal «slutte å ha omgang med en som blir kalt en bror og som er utuktig eller pengegrisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske». (1 Kor. 5: 11, NW) Hvis en forkynner nekter å gjøre dette og ignorerer forbudet mot å være sammen med den utstøtte, da er denne forkynneren gjenstridig mot Jehovas menighet, og «gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse». Ved at forkynneren stiller seg på den skyldiges side og bryter med menigheten når det gjelder dette spørsmålet, forårsaker han splittelse. Paulus sier: «Nå formaner jeg dere, brødre, til å holde øye med dem som skaper splittelser og gir grunn til snubling, i strid med den lære som dere har lært, og unngå dem.» — 1 Sam. 15: 23; Rom. 16: 17, NW.
Han bør formanes strengt og foreholdes at han ved å søke omgang med den utstøtte, holder seg til ondskap, og at han ved denne handlemåten skiller seg fra menigheten for å være sammen med misdederen. Hvis forkynneren etter tilbørlig advarsel holder ved med å omgås den utstøtte i stedet for å holde seg til Jehovas organisasjon, bør også han utstøtes. En som åpent sympatiserer med en utstøtt person, gjør det vanskeligere for den utstøtte å erkjenne sitt feilgrep og angre dypt, og stiller seg i veien for hans gjenopptagelse i menigheten. Den opprørske handlemåte skaper vanskeligheter for begge de personer det gjelder.
-
-
«Apostolisk» leder blir virkelig apostoliskVakttårnet – 1956 | 15. februar
-
-
«Apostolisk» leder blir virkelig apostolisk
DEN apostoliske sekt har mange tilhengere blant afrikanerne i Sør-Rhodesia. Dens medlemmer går kledd i lange, hvite, flagrende kapper, og dens ledere bærer en lang hyrdestav og påstår at de kan tale i tunger, profetere og helbrede. Da en av Selskapet Vakttårnets reisende representanter skulle tale til en bestemt afrikansk menighet en lørdag kveld i mai i fjor, kom over hundre mennesker fra den apostoliske sekten til møtet sammen med sin leder, og de satte seg ned for å høre foredraget om «Åndelig helbredelse».
I slutten av foredraget spurte taleren om det var noen som hadde noen spørsmål, og en av de apostoliske reiste seg og spurte: «Har taleren den hellige ånd, og kan han tale i tunger slik vi gjør?» Men før taleren kunne få svart ham, reiste gruppens leder seg opp, vendte seg til sine tilhengere og sa: «Venner, det er ikke nødvendig å stille noen spørsmål i forbindelse med det dere har hørt, for helt siden vi sluttet oss til den apostoliske tro, har vi ikke hørt noe i likhet med dette. Vi må gå bort i stillhet og undersøke Bibelen for å se om taleren har rett.»
Morgenen etter kom ti av dem til frammøtet for felttjenesten, og de ba om å få gå sammen med vitnene for å se hvordan de forkynte fra hus til hus. De ble imponert over den måten vitnene benyttet sine bibler på når de holdt prekener ved dørene.
Tretti av medlemmene i den apostoliske sekten fulgte med Selskapets representant da han reiste til den neste menigheten seksten kilometer vekk. Etter en ytterligere drøftelse abonnerte lederen, som også var en «profet» og en «helbreder», på Vakttårnet sammen med sin hustru, sine to brødre og sin mor.
Innen en måned etterat disse fem hadde hørt Jehovas helbredende budskap for første gang, var de med på å gjøre det kjent for andre, og de blir nå lært opp i den virkelig apostoliske måten å forkynne fra hus til hus på. Man har hørt at den apostoliske menigheten, som har mistet sin leder og hans familie, har jamret seg og sagt: «Når man snakker med Jehovas vitner, forhekser de til og med Bibelen, for når vi går hjem for å undersøke i Skriften, støtter alle de kapitlene vi leser, deres lære.»
-