-
Utnevnte tjenere i den teokratiske organisasjonVakttårnet – 1972 | 15. februar
-
-
Dette ble tydelig vist den gang Peter anbefalte at menigheten i Jerusalem fant en annen til å fylle den troløse apostelen Judas’ plass. Peter siterte da Salme 109: 8 og sa: «Det er skrevet i Salmenes bok: . . . La en annen få hans embete!» (Ap. gj. 1: 20) Det hebraiske ordet for «embete» ble i den greske oversettelsen Septuaginta gjengitt med ordet e·pisko·pe’, som sikter til stillingen som tilsynsmann (gresk: e·pi’sko·pos). Apostelembetet var således et tilsynsembete, og apostlene var tilsynsmenn som var utnevnt av Jesus Kristus. Menigheten i Jerusalem, som hadde omkring 120 medlemmer, fikk således sin start med 12 tilsynsmenn på pinsedagen i år 33 e. Kr. (Ap. gj. 1: 15 til 2: 43) Etter hvert som det ble utnevnt «eldste» til å ta hånd om den voksende menigheten, fikk menigheten mer enn 12 tilsynsmenn.
10. a) Hvem førte tilsyn med menigheten i Efesos da Paulus var på vei til Jerusalem og stanset i Milet? b) Hvordan forholdt det seg med menigheten i Filippi?
10 Omkring 23 år etter denne pinsedagen, da Paulus var på vei til Jerusalem og stanset i Milet, hadde menigheten i Efesos en rekke tilsynsmenn, for alle de «eldste» som Paulus sendte bud etter, var tilsynsmenn. (Ap. gj. 20: 17—28) Fire-fem år senere hadde menigheten i Filippi i Makedonia en rekke tilsynsmenn og en rekke assisterende tjenere, som skulle hjelpe tilsynsmennene. Det er grunnen til at Paulus begynte sitt brev fra Roma til menigheten i Filippi med ordene: «Paulus og Timoteus, Kristi Jesu slaver, til alle de hellige i forening med Kristus Jesus som er i Filippi, med tilsynsmenn [e·pi’sko·poi] og assisterende tjenere [gresk: di·a’ko·noi].» — Fil. 1: 1, NW.
11. Hvordan var tydeligvis ordningen i alle de menigheter hvor det var nok kompetente menn, i motsetning til den senere ordningen med biskoper?
11 Det framgår tydelig av dette at menigheten i Filippi hadde mer enn én tilsynsmann og mer enn én assisterende tjener (di·a’ko·nos). Slik var det uten tvil i alle de kristne menigheter i det første århundre hvor det var nok kompetente menn til å dekke behovet for tilsynsmenn og assisterende tjenere. Det var først etter de 12 apostlenes død at det ble vanlig at det var én tilsynsmann i en menighet eller en rekke menigheter i et bestemt område.a
«Gruppen av eldste» («pre·sby·te’ri·on»)
12. Hva utgjorde menighetens tilsynsmenn, og hvilken status hadde de i forhold til hverandre?
12 Menighetens tilsynsmenn utgjorde en ’gruppe av eldste’ eller et ’presbyterium’ (King James Version; American Standard Version) eller «eldste som en gruppe» (New English Bible), som apostelen Paulus omtaler i 1 Timoteus 4: 14 (fotnoten i NW, 1971-utgaven). (Se til sammenligning Lukas 22: 66 og Apostlenes gjerninger 22: 5, som henholdsvis bruker uttrykkene «rådsmøte» og «eldste-rådet».) Samtlige medlemmer av en slik ’gruppe [eller et råd] av eldste’ var likestilt. De hadde alle den samme offisielle status. Ingen av dem var det viktigste, mest fremtredende eller mektigste medlem av menigheten. Hvert enkelt medlem påtok seg med glede sin del av ansvaret når det gjaldt å føre tilsyn med hele menigheten og vokte den.
13. Hvilket ønske hadde en som attrådde et tilsynsembete?
13 Hva mente så apostelen Paulus med det han skrev i 1 Timoteus 3: 1? Han sa der til Timoteus: «Om noen attrår et tilsyns-embete [«tilsyns-» er oversatt fra det greske ordet e·pisko·pe’], da har han lyst til en god gjerning.» Han mente ikke at en slik kristen mann traktet etter å bli den mest betydningsfulle, ansvarlige og fremtredende i menigheten og dens mektigste medlem som dens eneste tilsynsmann, noe i likhet med en av kristenhetens ’biskoper’, som styrer et område (et bispedømme) som består av en rekke menigheter. (1 Tim. 3: 1, katolsk norsk oversettelse av 1938; se også King James Version; American Standard Version; Revised Standard Version; Douay Version; New American Bible.) Nei, en slik mann ønsker bare sammen med andre tilsynsmenn i menigheten å verne om menighetens åndelige tilstand, sørge for at den får åndelig føde, og lede den i tilbedelsen av Jehova. Han bestreber seg på å oppfylle de krav til tilsynsmenn som apostelen Paulus framholder i de neste versene, i 1 Timoteus 3: 2—7, og som tilsvarer de krav som er nevnt i Titus 1: 6—9. Disse kravene viser at det er «en god gjerning» han har «lyst til».
14. a) Hva var nødvendig for at møtene blant «gruppen av eldste» skulle bli holdt på en ordnet måte, og hvordan ble dette behovet dekket? b) Hvor lenge fortsatte en mann å tilhøre «gruppen av eldste», og hvorfor?
14 Når det fantes et slikt menighetspresbyterium eller en ’gruppe [et råd] av eldste’, måtte det naturligvis også være en ordstyrer som kunne lede de møter som ble holdt av «gruppen av eldste». Det framgår ikke av Bibelen hvordan et medlem ble utnevnt til ordstyrer. Sannsynligvis tjente hver enkelt som ordstyrer bare en viss tid, slik at vervet gikk på omgang blant alle medlemmene av «gruppen av eldste». Når en eldste overga vervet som ordstyrer til nestemann, sluttet han ikke å være en «eldste» eller «tilsynsmann». Han var fremdeles et medlem av «gruppen av eldste». Ettersom medlemmene ikke ble satt i sine stillinger ved at det regelmessig ble holdt demokratiske valg i menigheten, men ble utnevnt teokratisk av det styrende organ, fortsatte de å tjene så lenge de var trofaste i sine stillinger.
15. a) Hvorfor fantes det ikke noen assisterende tilsynsmenn eller assisterende eldste i menighetene? b) Hvilket ord er uttrykket «assisterende tjenere» oversatt fra, og hvilken generell betydning kan dette ordet ha?
15 Det fantes ikke noen assisterende tilsynsmenn eller assisterende eldste. Enten var en mann utnevnt til å være tilsynsmann, eller så var han det ikke. De som hjalp tilsynsmennene med å ta hånd om menighetsanliggender som ikke var av spesielt åndelig art, ble utnevnt til å være «assisterende tjenere» (gresk: di·a’ko·noi). Kravene til disse «assisterende tjenere» blir nevnt av apostelen Paulus i 1 Timoteus 3: 8—10, 12, 13, (NW). Ordet «diakon» er bare en omskrivning av det greske ordet di·a’konos, som vanligvis betyr «tjener». Ordet «tjener» (di·a’ko·nos) kan ha en svært generell betydning. Når apostelen Paulus sier at han og hans medarbeidere er «tjenere for en ny pakt», «Guds tjenere» eller «Kristi tjenere», mener han derfor ikke at de var «assisterende tjenere» i en menighet, tjenere som hjalp de «eldste» eller «tilsynsmennene». (2 Kor. 3: 6; 6: 4; 11: 23) Slike assisterende tjenere kunne imidlertid få del i det store ansvar å være tjenere for Gud og Kristus og Guds Ord. — Ap. gj. 6: 4.
16. Hvilket offentlig arbeid hadde de kristne i det første århundre fått i oppdrag å utføre, og i hvilken utstrekning utførte de det sammen med sine eldste eller tilsynsmenn og sine assisterende tjenere?
16 Vi kan ikke her komme nærmere inn på den kristne menighets teokratiske organisasjon på apostlenes tid, i det første århundre etter Kristus. Den kristne menighet på den tiden hadde blant annet et stort, offentlig arbeid å utføre. Hva gikk det ut på? Jesus sa: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; døp dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn; lær dem å holde alt hva jeg har befalt dere.» (Matt. 24: 14; 28: 19, 20, LB) Medlemmene av den kristne menighet gjorde dette, og den hjelp og veiledning de trengte, fikk de av sine «eldste» (presbytere) eller tilsynsmenn og sine assisterende tjenere. Allerede før Jerusalems ødeleggelse i år 70 ble ’evangeliet om riket’ forkynt i og utenfor Romerriket, og da apostelen Paulus var fange i Roma, kunne han skrive: «Evangeliet . . . , det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen.» (Kol. 1: 2, 23) Den teokratiske organisasjon på den tiden gikk inn for dette arbeidet. Den er et eksempel for oss.
En teokratisk organisasjon i det 20. århundre
17. Hva ble Guds helliges himmelske rike omtalt som i Zion’s Watch Tower i 1884, men på hvilket grunnlag ble den synlige organisasjon av disse hellige på jorden ledet?
17 Herren Jesu Kristi befaling, som vi siterte i forrige avsnitt, gjelder fremdeles. Dette har særlig vært tilfelle siden Jehova Gud opprettet sin Messias’, Jesu, rike da hedningenes tid utløp i 1914 e. Kr. Vi er derfor interessert i å se hvor organisasjonen av innvigde, døpte kristne som følger denne befalingen, står i forhold til det apostoliske mønster fra det første århundre. I Zion’s Watch Tower for august 1884, side 7, ble det sagt: «De helliges rike er tvert imot et teokrati som vil styre verden (i den perioden den er ufullkommen og gjenopprettelsen pågår) uten å ta hensyn til deres samtykke eller godkjennelse.» Men når det gjaldt de helliges organisasjon på jorden, ble denne synlige organisasjon stort sett ledet på kongregasjonalistisk grunnlag for disse innvigde, døpte etterfølgerne av Jesus Kristus. De enkelte menigheter hadde sine eldste og diakoner, og disse ble valgt på demokratisk måte av menighetenes innvigde, døpte medlemmer minst en gang om året. Denne framgangsmåten var i samsvar med den daværende forståelsen av Apostlenes gjerninger 14: 23.b
18. Hvilket spørsmål redegjorde artikkelen «Sømmelig og med orden» i 1895 for, og hva ble betraktet som ensbetydende begreper i denne artikkelen?
18 I Zion’s Watch Tower for 15. november 1895 var det for eksempel en hovedartikkel som hadde tittelen «Sømmelig og med orden». Denne tittelen var basert på 1 Korintierne 14: 40. Artikkelen redegjorde for spørsmålet om embeter i menighetene av innvigde, døpte kristne under slike underoverskrifter som: «Orden i den første kirke», «Orden nødvendig i dag», «Det apostoliske råd anbefalt», «Anledninger da det velges eldste» og «De eldstes kvalifikasjoner». Det andre avsnittet under den sistnevnte underoverskriften begynte med et sitat fra 1 Timoteus 3: 1—7 ifølge The Emphatic Diaglott New Testament og sa: «’Hvis en mann trakter etter en tilsynsmanns embete [tjeneste], trakter han etter en god gjerning. [En hvilken som helst tjeneste vi kan yte Kristi legeme, er en velsignet tjeneste.] En tilsynsmann må derfor være ulastelig.’» og så videre. Det er tydelig at artikkelen betraktet «eldste» og «tilsynsmenn» som ensbetydende begreper. — Se også Zion’s Watch Tower for 15. januar 1896, side 24, under «SVAR: — Artikkelen ’Sømmelig og med orden’.»
19. a) Hvilken forandring fant sted med hensyn til valg av eldste og diakoner 5 oktober 1932? b) Hvilket arbeid hadde menigheten utført fram til den tid, og hvilket navn hadde den antatt?
19 Eldste (tilsynsmenn) og diakoner fortsatte å bli innsatt i sine embeter i menighetene ved valg fram til 5. oktober 1932. Denne datoen vedtok menigheten i New York en resolusjon hvor den ba det styrende organ om å utnevne en «arbeidsdirektør» til den. «Arbeidsdirektøren» skulle så ha et utvalg av assistenter som skulle velges ved avstemning i menigheten. Dette eksemplet ble fulgt av menighetene verden over. (Se Vagttaarnet for 1. november 1932, side 330, under «En resolusjon».) Fram til da hadde menigheten vært opptatt med en imponerende kampanje for å bekjentgjøre Jehovas navn og forkynne at hans himlenes rike var opprettet. Den viktigste delen av «innhøstningen», innsamlingen av levningen av hvete-lignende arvinger til Riket, var også fullført. Og den 26. juli 1931 begynte menigheten av arvingene til Guds rike å anta navnet «Jehovas vitner». (Es. 43: 10—12) — Se Matteus 13: 24—30, 37—43.
20. a) Hvilken forandring fant sted i 1938? b) Er det styrende organ det samme som Selskapet Vakttårnets tjenesteavdeling? Forklar
20 Denne ordningen for Jehovas vitners menigheter sto ved makt fra oktober 1932 til 1938. The Watchtower for 1. og 15. juni 1938 (Vagttaarnet for 1. og 15. august samme år) inneholdt den todelte artikkelen «Organisasjon», som redegjorde for menighetenes teokratiske oppbygning. Etter dette ble alle som innehadde stillinger i menigheten, utnevnt av det styrende organ ved hovedkontoret. Det styrende organ er ikke Selskapet Vakttårnets tjenesteavdeling, for det styrende organ har interesser som omfatter mer enn bare forkynnelsen av Riket på feltet. Men det styrende organ bruker tjenesteavdelingen og andre redskaper til å lede arbeidet på feltet.
21. a) Hvem tjener i var tid som ordstyrer i menigheten, og hvilke plikter har han? b) Hva skjer med ham når vervet som ordstyrer går over til et annet medlem av presbyteriet?
21 I Jehovas vitners menigheter i vår tid er det i alminnelighet en menighetstjener. Han virker som menighetens ordstyrer og tar særlig ledelsen i forkynnelsen og undervisningen på feltet. Ifølge Bibelen er han en «eldste» og som sådan en tilsynsmann. Når hans verv som ordstyrer med tiden blir overlatt til et annet medlem av presbyteriet eller «gruppen av eldste», fortsetter han å være et medlem av presbyteriet og blir tildelt passende oppgaver.
22. Hvilke plikter og hvilken status har visemenighetstjeneren og bibelstudietjeneren, og hvem har menighetens dømmende utvalg bestått av?
22 Det finnes også en visemenighetstjener, som kan tjene som ordstyrer når som helst menighetstjeneren ikke kan gjøre det. Ifølge de bibelske kravene er han ikke en assisterende tilsynsmann, men han er en tilsynsmann og en «eldste». Fordi det pågår et kolossalt undervisningsarbeid ved at det blir ledet private bibelstudier i interesserte menneskers hjem, er det også utnevnt en bibelstudietjener i menigheten. Ettersom Bibelen krever at en tilsynsmann skal være «dugelig til å lære andre» og «en som holder fast ved det troverdige ord etter læren», må også bibelstudietjeneren være en tilsynsmann og en «eldste». (1 Tim. 3: 1, 2; Tit. 1: 5—9) Disse tre tjenerne er blitt brukt som et dømmende utvalg, som behandler saker som har med alvorlige, åndelige ting å gjøre.
23. Hvilke andre i menigheten er også «eldste» og «tilsynsmenn», og hvorfor?
23 Så har vi Vakttårn-studietjeneren og skoletjeneren. Fordi deres oppgaver har å gjøre med forkynnelsen og undervisningen, bør også de være «eldste» og tilsynsmenn som er ’dugelige til å lære andre’.
24. Hvilke andre tjenere finnes det i menigheten i vår tid, og hva svarer deres oppgave til?
24 på grunn av den enorme produksjonen av hjelpemidler til bibelstudium og den store etterspørselen etter disse trykte publikasjonene finnes det også blad- og distriktstjenere og litteraturtjenere. Det må også føres regnskap over de bidrag menighetene mottar, og de utgifter de har. Men ettersom disse oppgavene ikke direkte har å gjøre med menighetens åndelige anliggender, svarer blad- og distriktstjenerens, litteraturtjenerens og regnskapstjenerens oppgave til den oppgave som på apostlenes tid ble tildelt de utnevnte «assisterende tjenere» (di·a’ko·noi).
25. Hvem tjener som reisende tilsynsmenn, og hvilken bibelsk stilling har de?
25 I vår tid har vi også reisende tilsynsmenn som reiser fra menighet til menighet i områder og seksjoner. De kalles «områdetjenere» og «seksjonstjenere». Disse må også regnes som «eldste» på grunn av de krav som stilles til dem.
26. a) Hvilke oppgaver blir utført under disse spesielle benevnelsene, men betyr det at det finnes en presteklasse i menigheten? b) Hvilket arbeid blir således utført, og hvilke bestrebelser har Jehovas velsignelse?
26 Under disse spesielle benevnelsene blir således de «eldstes» eller tilsynsmennenes og de assisterende tjeneres oppgaver tatt hånd om i vår tid. De som innehar disse stillingene, utgjør ikke noen presteklasse. Menighetens medlemmer i sin alminnelighet nyter godt av deres ledelse og hjelp og det tilsyn de fører med menigheten. De tilber nå Jehova Gud i fred og enhet og er travelt opptatt med å gjøre disipler og forkynne evangeliet om Guds rike verden over før enden kommer for de demokratiske og kommunistiske styreformer og resten av denne tingenes ordning. Jehova velsigner sine kristne vitners bestrebelser for å ha en teokratisk organisasjon og tilbe og tjene på en teokratisk måte. Ham, den mektige Teokrat, tilhører æren og prisen i all evighet gjennom Jesus Kristus, vår Herre. — 1 Pet. 5: 10, 11.
-
-
En «gruppe av eldste» hvor vervet som ordstyrer går på omgangVakttårnet – 1972 | 15. februar
-
-
En «gruppe av eldste» hvor vervet som ordstyrer går på omgang
I det avsluttende foredrag på hvert av Jehovas vitners seksjonsstevner med mottoet «Guds navn» ble det sagt en hel del om de «eldste» som utdyper det som står i de foregående studieartiklene. Disse opplysningene ble mottatt med stor begeistring, og de blir nå gjengitt her til gagn for alle våre lesere:
DERE husker sikkert at i foredraget «En teokratisk organisasjon midt iblant demokratiske og kommunistiske styreformer» ble det sagt at menighetstjeneren virker som ordstyrer for menigheten. Som vi hørte, er menighetstjeneren ifølge Bibelen både en eldste og en tilsynsmann. Det ble også sagt: «Når hans verv som ordstyrer med tiden blir overlatt til et annet medlem av presbyteriet eller ’gruppen av eldste’, fortsetter han å være et medlem av presbyteriet og blir tildelt passende oppgaver.» — Side 88, avsnitt 21.
Enkelte av brødrene har lurt på hva det at dette verv går på omgang, innebærer. Er dette noe som skal finne sted i vår tid?
Vi merket oss at ifølge Bibelen kan menighetene ha en rekke eldste, som alle er tilsynsmenn. Apostelen Paulus taler om en ’gruppe av eldste [gresk: pre·sby·te’ri·on]’. I 1 Timoteus 4: 14 leser vi: «Vanskjøtt ikke den nådegave som er i deg, som ble deg gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste [gruppen av eldste, fotnote i NW, 1971-utgaven].» Her var det en ’gruppe av eldste’ som hadde ansvaret. Og til Titus sa Paulus i Titus 1: 5: «Derfor lot jeg deg bli etter på Kreta at du skulle sette det i rette skikk som ennå sto tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev deg.» Forskjellige brødre ble utnevnt til å være eldste og tilsynsmenn i menigheten. De traktet ikke etter å få den mest betydningsfulle, den mest ansvarsfulle, den mest fremtredende og den mektigste stillingen i menigheten. (1 Tim. 3: 1) Sammen utgjorde de en gruppe av hyrder, som ønsket å ta seg av fårene. De ønsket alle å samarbeide som en ’gruppe av eldste’. — Ap. gj. 20: 17, 28.
Det måtte naturligvis være en ordstyrer for denne ’gruppe av eldste’, som skulle ta seg av det hyrdearbeid som skulle utføres i menigheten. Det er meget sannsynlig at vervet som ordstyrer gikk på omgang blant de eldste i den første kristne menighet.
Ett år om gangen
Brødrene spør derfor: Hvordan skal dette virke i vår tid? Det ser ut til at det ville være godt om de eldste hadde vervet som ordstyrer ett år om gangen. Betyr det at det vil bli ny menighetstjener hvert år? Ja! Den tidligere menighetstjeneren vil fortsatt være en utnevnt eldste, en av tilsynsmennene, men en annen eldste i menigheten vil nå bli menighetstjener eller ordstyrer for «gruppen av eldste». Det betyr ikke at den nye ordstyreren blir den mest betydningsfulle av de eldste; det betyr bare at han en tid vil ha flere plikter å ivareta.
I foredraget fredag ettermiddag ble det vist at det kunne være fem forskjellige menn som fylte fem nøkkelstillinger i menigheten, nemlig menighetstjeneren, visemenighetstjeneren, bibelstudietjeneren, Vakttårn-studietjeneren og skoletjeneren. Hvis menigheten har så mange utnevnte eldste, bør alle disse være eldste i menigheten, og de bør utgjøre en ’gruppe av eldste’. Denne ordningen innebærer at det vil være en ny ordstyrer hvert år. Ordstyreren, menighetstjeneren, vil fratre sin stilling, og det vil være logisk at visemenighetstjeneren trer inn som ordstyrer
-