-
Lotterier og andre lykkespill — er de harmløse?Våkn opp! – 1982 | 22. november
-
-
hadde kjent til hva det kan føre til, ville uten tvil mange andre også ha truffet den samme avgjørelsen. En som begynner å kjøpe lodd, spille på travbanen eller beskjeftiger seg med andre, mindre former for lykkespill, bringer seg selv i kontakt med en farlig verden, spillegalskapens verden. Lykkespill er ikke noe folk har godt av. Det kan tvert om være til skade for dem. Resultatet blir ofte en usunn spenning, som på sin side medfører en overdreven nytelse og gjør folk avhengige av å spille. Det blir i det minste av og til satt i sammenheng med umoral og kriminalitet. Og det appellerer alltid til grunnleggende menneskelige svakheter.
Men du spør kanskje: ’Hva nå om pengene går til et godt formål?’ Folk som er imot lykkespill, har i enkelte slike tilfelle gitt et bidrag i stedet for å kjøpe lodd. På den måten hindrer ikke det at de er imot spill om penger, dem i å hjelpe hvis de ønsker det.
Sanne kristne er spesielt forsiktige med lykkespill. De vet at griskhet, latskap, mangel på selvbeherskelse, umoral og kriminalitet mishager Gud og er farlig for dem selv. (1. Timoteus 6: 9, 10; Ordspråkene 6: 6—11; 2. Timoteus 3: 2, 3, 5; Efeserne 5: 3) De er klar over at det i denne verden er så altfor mange fristelser til å gjøre det som er galt. Det er ikke forstandig av dem med åpne øyne å utsette seg for flere fristelser ved å ta del i slike skadelige virksomheter som forskjellige former for lykkespill.
-
-
Vern om helsenVåkn opp! – 1982 | 22. november
-
-
Vern om helsen
Folk må påta seg større ansvar for å verne om sin egen helse ifølge en bok med tittelen The Patient’s Advocate. Forfatteren, Barbara Huttmann, skriver på grunnlag av 35 års erfaring som pasient og sykepleier. Hun mener bestemt at alle som blir lagt inn på sykehus, bør ha en «forsvarer», for eksempel en ektefelle, en nær venn eller en annen som kan stille fornuftige spørsmål og fremme pasientens rettigheter når pasienten selv er for syk til å kunne gjøre det.
Hun forklarer at sykepleierne ikke alltid kan beskytte pasientene mot feil behandling. Én grunn til det er at det ifølge statistikken er hele 57 forskjellige ansatte ved sykehuset som går inn i og ut av pasientens rom hver dag. Hva fører det til? «Sannsynlighetsloven garanterer at pasienten kommer til å bli utsatt for menneskelige feil.» Hva slags feil? Feil i den medisinske behandling, feil diagnose, behandling av feil pasient fordi resultatene av laboratorieprøver er blitt ført inn i gal persons journal.
«Vi hadde en 55 år gammel kvinnelig pasient som fikk vite av legen at hun hadde syfilis,» forteller sykepleieren. «Pasienten ble hysterisk. Hun hadde vært gift i 35 år med den samme mannen. Hun var ikke noen lettlivet kvinne, og så vidt hun visste, var hun den eneste kvinnen i hans liv. Det som hadde skjedd, var at laboratoriet hadde ført inn resultatene av en annens prøver i hennes journal. I mellomtiden var hun på god vei til å oppnå skilsmisse fra mannen.»
Hva anbefaler sykepleieren sykehuspasienter? Hun understreker at hvis det er noe pasienten eller pasientens forsvarer ikke synes høres logisk ut, bør en ikke nøle med å spørre om det. «Men,» tilføyer hun, «det er sjelden vi gjør det — vi har en slags følelse av at vi ikke har lov til å stille spørsmål.»
Til forsvar for legene skriver hun at de fleste mennesker ikke er villige til å påta seg ansvar for sin egen helse. De spiser ofte for mye, røker og drikker og venter likevel at en lege skal utføre et mirakel med den syke kroppen deres. «Legen blir derfor ofte tillagt guddommelige krefter i samsvar med våre forventninger, og hvis han er villig til å svare oss, ønsker vi ofte ikke å høre på ham,» sier hun. «Vi ønsker bare å gå til ham som et lite barn og be ham om å ordne opp.» Poenget er at de fleste pasienter må påta seg større ansvar for å verne om sin egen helse.
-