-
«De som intet har og dog eier alt»Vakttårnet – 1976 | 1. februar
-
-
evig liv. Forestill deg hva det vil si å få leve evig på en paradisisk jord! Det er den belønning som de «andre får», som nå holder sitt øye friskt, får. (Joh. 10: 16; Tit. 1: 2; 1 Joh. 2: 17; 1 Tim. 6: 12) Det er ikke mulig å oppnå dette ved hjelp av materielle rikdommer, uansett hvor mye en har. (Luk. 12: 15—21) «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Dette har Gud lovt dem som elsker ham og gjør hans vilje, de «andre får» innbefattet.
27. a) Hvilket syn på materiell velstand bør vi bevare i betraktning av den tiden vi lever i? b) Hvilken glede og hvilket privilegium har vi?
27 Måtte vi derfor alle holde vårt åndelige syn friskt og klart ved å ha det rette syn på rikdommer, idet vi husker at alle de penger som finnes i denne tingenes ordning, vil komme til å bli verdiløse, noe som hører fortiden til. (Esek. 7: 19; Luk. 16: 9) Når den «store trengsel» snart gjør ende på alle jordens nasjoner, vil denne verdens rikdommer miste sin verdi, både for de døde og for dem som overlever denne ’trengselen’. La oss gi akt på Jesu veiledning og bruke det vi har, til å herliggjøre Gud. (Joh. 15: 8) La oss vise, ikke bare i ord, men også i gjerning at vi setter de åndelige rikdommer på førsteplassen, ved fullt ut å benytte oss av alle de foranstaltninger Jehova har truffet. La oss dele med andre det gode budskap om Riket og hjelpe dem til å oppnå åndelige rikdommer, og la oss fortsette å ha det rette syn på materielle eiendeler og samle oss skatter hos vår Far i himmelen. Måtte vi ha den glede og det privilegium å være «som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt». — 2 Kor. 6: 10.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1976 | 1. februar
-
-
Spørsmål fra leserne
● I 2 Timoteus 3: 6, 7 (NW) står det: «For fra disse kommer de menn som på en slu måte trenger seg inn i husene og tar til fange svake kvinner som er nedtynget av synder og drevet av forskjellige lyster, som alltid lærer og likevel aldri er i stand til å komme til nøyaktig kunnskap om sannheten.» Hvem er de menn og kvinner som det tales om her? — USA.
Det foregående verset (2 Tim. 3: 5) viser at disse fordervede mennene kommer fra slike som «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». De er lik dem apostelen Paulus omtalte som «falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus» og ’Satans tjenere, som skaper seg om til rettferdighets tjenere’. (2 Kor. 11: 13—15) I det første århundre etter Kristus utgjorde disse falske lærerne en trusel mot den kristne ånd i menigheten i Korint, noe som fikk apostelen Paulus til å skrive: «Jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!» — 2 Kor. 11: 3, 4.
Slike menn prøvde ikke bare å føre de kristne vill ved hjelp av falsk lære, men de prøvde også å forlede dem til umoralsk oppførsel. Som disippelen Judas skrev: «Noen mennesker har sneket seg inn, som denne dom allerede for lenge siden er oppskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet [vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel, NW] og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.» — Jud. 4.
I 2 Timoteus 3: 6 blir det antydet at disse frafalne mennene i første rekke retter sin oppmerksomhet mot «svake kvinner». Det siktes ikke her til kvinner i sin alminnelighet, som er «svakere kar» i forhold til mennene, slik det sies i 1 Peter 3: 7. Som det framgår av sammenhengen, siktes det til kvinner som er svake i åndelig eller moralsk henseende. De frafalne står ikke åpenlyst og modig fram med sine urette synspunkter, men trenger seg «på en slu måte . . . inn i husene». De innsmigrer seg hos slike «svake kvinner» og prøver gjennom disse å øve innflytelse på resten av husstanden. Ettersom disse «svake kvinner» ikke er så godt inne i den kristne lære, gir de lett etter for falske lærere som kanskje med fine manerer og smigrende tale gir seg ut for å være rettferdighetens tjenere.
Det sies også at disse «svake kvinner» er «nedtynget av synder» og «drevet av forskjellige lyster». Dette betyr tydeligvis at de ligger sterkt under for syndige tilbøyeligheter og lyster. De hater ikke det onde, og de har heller ikke virkelig kjærlighet til rettferdigheten. Deres syndige tilbøyeligheter gjør dem til et lett bytte for falske lærere, og noen av disse kvinnene lar seg uten tvil til og med
-