-
En «gruppe av eldste» hvor vervet som ordstyrer går på omgangVakttårnet – 1972 | 15. februar
-
-
oppmuntre menighetens medlemmer til økt innsats i det storslagne arbeid de er opptatt i. De som tilhører «gruppen av eldste» i menigheten, bør se fram til de to gangene i året da de får besøk av områdetjeneren, som også er en eldste, idet de vet at han vil kunne gi dem god åndelig veiledning ut fra Guds Ord, og at han vil sette et godt eksempel ved å ta ledelsen i tjenesten på feltet.
Det styrende organ vil naturligvis ha en god del mer å si om denne ordningen i Selskapets publikasjoner i tiden som kommer. I mellomtiden vil menighetene virke slik som de har gjort inntil nå, med de utnevnte tjenere. Når vi så kommer til september 1972, vil de menigheter som har fått sine tjenerutnevnelser, i løpet av september begynne å overføre arbeidet til de nye tjenerne, og den 1. oktober vil den nye menighetstjeneren bli ordstyrer for «gruppen av eldste», hvor hver enkelt ivaretar sin stilling som tilsynsmann. Brødrene i menigheten vil hvert år skifte stilling, og de vil arbeide sammen som en gruppe, idet de har én interesse for øye, nemlig menighetens åndelige ve og vel, og i fellesskap vokte den Guds hjord som er blitt dem betrodd.
Disse forandringene innen organisasjonen vil bidra til at menighetene i enda høyere grad vil virke i samsvar med Guds Ord, og dette vil uten tvil føre til at de i enda større utstrekning blir velsignet av Jehova. Denne ordningen vil resultere i at arbeidsbyrden i menighetene blir bedre fordelt, og det vil igjen gjøre det mulig for de eldste å vie undervisningen ut fra Guds Ord og hyrdegjerningen større oppmerksomhet, slik at de enkelte kan bli hjulpet til å bevare en sterk tro. En klarere forståelse av tilsynsmennenes oppgave vil dessuten bidra til at oppmerksomheten i større utstrekning blir rettet mot Jehova Gud, vår store Tilsynsmann, og mot ham som Jehova har utnevnt til å være hode for sin menighet, nemlig Herren Jesus Kristus, som nå hersker som konge. Dette vil igjen i høy grad øke var verdsettelse av den måten Jehova leder sitt folk nå.
-
-
«Forkynn ordet» — hvor og hvorfor?Vakttårnet – 1972 | 15. februar
-
-
«Forkynn ordet» — hvor og hvorfor?
DET var omkring årene 64—65 e. Kr. Apostelen Paulus led ondt i lenker som fange i Roma. Det var under disse forhold han skrev sitt annet brev til Timoteus. Paulus’ hensikt var å dyktiggjøre Timoteus, som var en kristen tilsynsmann, til å motstå frafalne elementer i menigheten og bygge den opp som en sterk «sannhetens støtte og grunnvoll». — 1 Tim. 3: 15; 2 Tim. 1: 8, 16.
Paulus visste at han om kort tid ikke lenger ville ha anledning til å se hvordan Timoteus utførte sin tjeneste som en tilsynsmann eller «eldste». Men Gud og Kristus ville se det. Han skrev derfor: «Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike: Forkynn ordet, vær rede i tide og i utide [hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, NW], overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!» (2 Tim. 4: 1, 2) Men hvor skulle Timoteus ’forkynne ordet’, og hvorfor? Hva betydde det at han skulle gjøre det i «gunstige tider» og i «vanskelige tider»?
Når vi undersøker sammenhengen, forstår vi hva Paulus hadde i tankene. Han hadde tidligere advart Timoteus om det frafall som hadde begynt å gjøre seg gjeldende, og som til slutt skulle bli helt åpenlyst. (2 Tim. 2: 14—18; 3: 8—13) Etter at Paulus hadde oppfordret Timoteus til å ’forkynne ordet’ kom han inn på at det fantes mennesker som ville vende seg bort fra sannheten, mennesker som ville falle fra. Han sa: «Det skal komme en
-