-
Utviklingen fra pike til kvinneVakttårnet – 1974 | 15. januar
-
-
i dag, liker de kanskje slett ikke i morgen. Hvis du er altfor opptatt av hva de tenker om deg, vil det bare gjøre dine problemer større. Det er også grunnen til at når du har spørsmål av personlig eller intim art, er det dine foreldre du bør henvende deg til. De kan gi deg et mye mer fullstendig og mer veloverveid svar enn noen ungdom noen gang kunne gi. — Ordspr. 6: 20—23; 19: 20, 21.
Akkurat som kraftige regnskurer etterfølges av at vakre blomster springer ut, kan også du, hvis du lærer å ri stormen av og «klare brasene», finne veien til likevekt og selvtillit. Selv om du bør være interessert i å holde deg legemlig frisk og ren (ved riktig kosthold og regelmessig renslighet), bør du ikke være mest opptatt av hva du er i det ytre, men av hva du er i det indre. Det er den prydelse som består i den «saktmodige og stille ånd», og som blir frambrakt av «hjertets skjulte menneske», som vil gjøre deg virkelig tiltrekkende både i Guds og menneskers øyne. — 1 Pet. 3: 3, 4.
Vær derfor ikke altfor opptatt av eller misfornøyd med figuren din eller ansiktet ditt, som om hele din framtid avhang av ditt utseende. Se på de voksne omkring deg, mennesker du liker og beundrer. Har ikke mange av dem, kanskje de fleste, et ganske alminnelig utseende? Fysisk tiltrekningskraft er ikke nøkkelen til framtidig lykke.
Dette gjelder like meget en pike som virkelig er vakker. Hun bør være klar over at mange vakre kvinner har levd et tomt, innholdsløst liv og ofte vært umoralske. (Se Ordspråkene 6: 24, 25; Esekiel 16: 15.) Og hvor sant er det ikke at «som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand»! (Ordspr. 11: 22) Ja, «ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter [Jehova], hun skal prises.» — Ordspr. 31: 30.
Måtte det derfor gå slik at du blir vakker når det gjelder de varige egenskaper som virkelig teller! Det vil ikke bare føre til at du kan oppleve sann glede over livet nå, men også til evig liv i en ny ordning med evigvarende skjønnhet og fullkommenhet.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1974 | 15. januar
-
-
Spørsmål fra leserne
● Under den annen verdenskrig skjedde det undertiden i noen konsentrasjonsleirer i Tyskland hvor bare kvinner satt fengslet, at en innvigd søster utførte en dåp. En søster forteller således at etter at hun fikk kjennskap til sannheten i en konsentrasjonsleir og innvigde seg til Jehova, ble hun døpt av en søster. Vil en slik dåp være gyldig? — Tyskland.
Ved å undersøke Bibelen vil en ikke finne noen beviser for at kvinner døpte. Den forteller imidlertid om tilfelle da innvigde menn døpte andre. (Matt. 3: 13—17; Joh. 4: 2; Ap. gj. 8: 38) Guds Ord gir oss ingen myndighet til å erklære at en dåp som blir utført av en søster, er antagelig. I det tilfelle som ble nevnt, bør derfor søsteren bli døpt av en innvigd bror i samsvar med Bibelens krav.
Dette betyr imidlertid ikke at den innvielse som ble foretatt av søsteren i konsentrasjonsleiren, ikke var gyldig. Selve den kjensgjerning at hun fremdeles tjener Jehova mange år etter at hun ble utfridd av leiren, viser at hun forsto det hun gjorde, og at hennes innvielse var ekte. Hun kan derfor notere seg tidspunktet for sin innvielse som den egentlige innvielsesdato.
Hvis en person lærer sannheten å kjenne i et fengsel eller på et annet sted hvor det ikke finnes eller lar seg gjøre å få tak i noen innvigde brødre til å utføre en dåp, og hvis vedkommende ønsker å foreta en innvielse til Jehova, hva kan han så gjøre? Romerne 10: 10 sier: «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» En troende kvinne kan vende seg i bønn til Jehova og foreta en innvielse. Hun kan så bekjenne sin tro og erklære overfor innvigde søstre som måtte være til stede, at hun ’tror med hjertet’ og venter på første anledning ’til å bli døpt av en bror. Jehova ser på hjertet (Ordspr. 17: 3; 21: 2), og den hjertetilstand en slik kvinne har, vil utvilsomt føre til frelse for henne. I forbindelse med Kornelius og hans husstand var det tydelig at hjertetilstanden hadde himmelens godkjennelse, for hellig ånd falt på dem før de ble døpt. De seks omskårne brødre fra Joppe som dro sammen med Peter ved denne anledning, reiste ingen innvendinger da Peter bød at disse første troende av hedningene som hadde fått hellig ånd, skulle bli døpt. — Ap. gj. 10: 44—48.
En mann kan likeledes lære sannheten å kjenne og foreta en gyldig innvielse mens han sitter fengslet, og selv om det er innvigde brødre til stede, kan han på grunn av at det ikke er nok vann for hånden, likevel være forhindret fra å bli
-