-
Fred med Gud under den ʼstore trengselʼVakttårnet – 1970 | 15. mai
-
-
22. a) Hvem er de fleste av dem hvis «kjød» vil bli frelst, og på grunn av hva kommer de til å overleve? b) Hva kommer de til å være vitne til?
22 Det finnes ikke desto mindre mange mennesker på jorden i vår tid som har fred med Gud, selv om de ikke tilhører levningen av hans «utvalgte». De er innvigde og døpte kristne, men har ikke et himmelsk håp og venter ikke å få en himmelsk arv i likhet med de åndsavlede, de «utvalgte». Ifølge den tilgjengelige statistikk har de fleste av disse flyktet ut fra det motbilledlige Jerusalem, som er dømt til undergang. De ønsket ikke å bli der og bli ødelagt. De utgjør det «kjød» som Jesus antydet skulle ’bli frelst’. De vil få overleve, ikke bare fordi dagene blir forkortet, men også fordi Gud beskytter dem. Når de har overlevd den ’store trengsel’, vil de ikke lide samme skjebne som de 97 000 jøder som overlevde Jerusalems ødeleggelse i gammel tid. De vil ikke komme i trelldom under dem som utgjør «Ødeleggelsens vederstyggelighet» i vår tid. Nei, de vil være vitne til denne vederstyggelighets ødeleggelse og få overleve den og oppnå fullstendig frihet i Guds nye ordning. — Åpb. 17: 1—14; 19: 11—21.
23, 24. a) Hva blir de kalt, og hvor mange kommer de til å være? b) Hvilket forhold står de i til Gud, og hvorfor?
23 Åpenbaringen 7: 9—17 sier at disse «kommer ut av den store trengsel». Sammenlignet med levningen av Guds «utvalgte» utgjør disse døpte, innvigde kristne mennesker som har et jordisk håp, en «stor skare». Det finnes ikke noe menneske i dag som vet hvor mange som kommer til å utgjøre denne ’store skare’ på det tidspunkt da den «store trengsel» begynner. De er mennesker av alle ætter, stammer, folk og tunger. Selv om de ikke i likhet med de «utvalgte» er åndelige israelitter, har de nå fred med Jehova Gud. De har forlatt Guds fiender både i og utenfor det motbilledlige troløse Jerusalem og har sluttet seg til de «utvalgte». De står derfor i en gunstig stilling foran Guds trone og foran Lammet, Jesus Kristus, og de hyller Gud og Lammet som om de skulle ha palmegreiner i sine hender. De verdsetter den frelste tilstand de befinner seg i, og ser fram til å bli frelst under den kommende «store trengsel», og de roper derfor så alle kan høre det:
24 «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpb. 7: 9, 10.
25. a) Hvordan vil det gå med dem som tilhører denne ’store skare’, uansett hvor ødeleggende trengselen vil bli? b) Hva vil de bestrebe seg på å vise seg verdige til etter Harmageddon?
25 Uansett hvor ødeleggende den «store trengsel» vil bli, og uansett hvor intens den vil bli fordi den bare skal vare en kort tid, kommer de som tilhører denne ’store skare’, til å bli bevart i live i ’kjødet’ og få komme inn i Guds nye tingenes ordning etter Harmageddon-krigen. De vil få del i disse velsignelsene fordi de sammen med levningen av de «utvalgte» sørger for å stå i et fredelig og harmonisk forhold til Gud og hans Lam, Jesus Kristus, helt til den «store trengsel» ender, og fordi de tjener Gud «dag og natt i hans tempel» i forening med den utvalgte levning. (Åpb. 7: 14—17) Som «får» som står ved Hyrdens og Kongens, Jesu Kristi, høyre side, vil de fortsette å gjøre godt mot levningen av hans åndelige «brødre» så lenge de er sammen med dem i ’kjødet’. I Guds jordiske ordning etter Harmageddon vil disse får-lignende menneskene bestrebe seg på å vise seg verdige til å oppnå evig frelse, til Guds ære og pris.
-
-
OppstandelsenVakttårnet – 1970 | 15. mai
-
-
Oppstandelsen
● Det var særlig vanskelig for de verdsligvise grekere i gammel tid å godta den tanke at de døde skal oppstå. Da apostelen Paulus talte til de atenske filosofer på Areopagos, lyttet de oppmerksomt inntil han omtalte oppstandelsen. (Ap. gj. 17: 31—34) I Octavius av Minucius Felix, som levde i begynnelsen av det tredje århundre etter Kristus, finner vi i kapittel 34 et interessant forsvar for tanken om oppstandelsen: «Men hvem er så dåraktig og ufornuftig at han vil benekte at mennesket, som fra først av kunne bli dannet av Gud, kan bli gjendannet, at det ikke er noe etter døden, og at det ikke var noe før det ble til? Og når det kunne bli født av ingenting, skulle det ikke da være mulig at det kan bli gjenreist av ingenting?» — The Ante-Nicene Fathers, bind 4, side 194.
-