-
«Disse ting må finne sted»Vakttårnet – 1999 | 1. mai
-
-
Deres samtidige skulle oppleve trengselen
11. Hva sa Jesus om «denne generasjon»?
11 Mange jøder mente at deres tilbedelsesordning, som var knyttet til templet, skulle fortsette å bestå. Men Jesus sa: «Lær nå dette av fikentreet . . . Så snart dets unge gren blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær. Likeså skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær ved dørene. Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer. Himmel og jord skal forsvinne, men mine ord skal slett ikke forsvinne.» — Matteus 24: 32—35.
12, 13. Hvordan må disiplene ha oppfattet det Jesus sa om «denne generasjon»?
12 I årene forut for år 66 hadde de kristne sett at mange av de innledende trekkene ved det sammensatte tegnet gikk i oppfyllelse — kriger, hungersnød og dessuten en omfattende forkynnelse av det gode budskap om Riket. (Apostlenes gjerninger 11: 28; Kolosserne 1: 23) Men når skulle enden komme? Hva mente Jesus da han sa: ’Denne generasjon [gresk: geneạ] skal ikke forsvinne’? Det store flertall av jødene på Jesu tid, deriblant de religiøse lederne, var hans motstandere, og han hadde ofte omtalt dem som «en ond og utro generasjon». (Matteus 11: 16; 12: 39, 45; 16: 4; 17: 17; 23: 36) Da han på Oljeberget atter en gang henviste til «denne generasjon», mente han åpenbart ikke hele den jødiske slekt opp gjennom historien, og heller ikke sine etterfølgere, selv om de var «en utvalgt slekt». (1. Peter 2: 9) Jesus sa heller ikke at «denne generasjon» er en tidsperiode.
13 Jesus siktet derimot til den tids fiendtligsinnete jøder som ville få oppleve oppfyllelsen av det tegnet han redegjorde for. Professor Joel B. Green kommer med følgende kommentar til uttrykket «denne generasjon» i Lukas 21: 32: «I det tredje evangelium har ’denne generasjon’ (og tilsvarende uttrykk) regelmessig betegnet en type mennesker som stritter imot Guds hensikt. . . . [Det sikter] til mennesker som hardnakket vender ryggen til Guds hensikt.»b
14. Hvordan gikk det med denne «generasjon», og hvordan gikk det med de kristne?
14 Den onde generasjon av jødiske motstandere som kunne se at tegnet ble oppfylt, skulle også oppleve enden. (Matteus 24: 6, 13, 14) Og det gjorde de! I år 70 kom den romerske hær tilbake under ledelse av Titus, sønn av keiser Vespasian. De lidelsene som ble påført de jødene som på nytt var innesperret i byen, er nesten ufattelige.c Flavius Josefus, som var vitne til det som skjedde, forteller at på det tidspunkt da romerne ødela byen, hadde omkring 1 100 000 jøder omkommet, og omkring 100 000 var tatt til fange. De fleste av disse led snart en grufull død på grunn av sult eller fordi de ble drept på romerske arenaer. Trengselen i årene 66—70 var avgjort den største som Jerusalem og den jødiske ordning noen gang hadde opplevd eller ville komme til å oppleve. De kristne som hadde gitt akt på Jesu profetiske advarsel og dratt ut av Jerusalem etter at de romerske hærer hadde trukket seg tilbake i år 66, klarte seg derimot godt. De salvede kristne «utvalgte» ble «frelst», eller bevart i trygghet, i år 70. — Matteus 24: 16, 22.
-
-
«Disse ting må finne sted»Vakttårnet – 1999 | 1. mai
-
-
b Den britiske filologen G.R. Beasley-Murray sier: «Uttrykket ’denne generasjon’ bør ikke volde noen vanskelighet for fortolkere. Selv om genea riktignok i eldre gresk betydde fødsel, avkom og dermed slekt, . . . er det i [den greske oversettelsen Septuaginta] som oftest en gjengivelse av det hebraiske uttrykket dôr, som betyr tidsalder, menneskenes levealder, eller generasjon i betydningen samtidige. . . . I ytringer som tilskrives Jesus, later det til at uttrykket har en dobbelt betydning: På den ene siden betegner det alltid hans samtidige, og på den andre siden rommer det alltid en uuttalt kritikk.»
-