Onsdag 27. mars
Sett ... Guds rike ... først i livet. – Matt 6:33.
Disiplene ble veldig lei seg da Jesus døde. De hadde ikke bare mistet sin kjære venn. De følte også at de hadde mistet alt håp. (Luk 24:17–21) Men etter at Jesus hadde blitt oppreist, viste han seg for dem og hjalp dem til å forstå den rollen han hadde i oppfyllelsen av bibelske profetier. Han ga dem også et viktig arbeid å gjøre. (Luk 24:26, 27, 45–48) Da Jesus steg opp til himmelen, var ikke disiplene lenger lei seg, men følte stor glede. Nå visste de at deres Herre var i live, og at han var klar til å hjelpe dem til å utføre sin nye oppgave. Deres glede motiverte dem til å lovprise Jehova og stå på i forkynnelsen. (Luk 24:52, 53; Apg 5:42) Vi kan etterligne Jesu disipler ved å sette Guds rike først i livet. Vi trenger utholdenhet for å klare å fortsette å tjene Jehova, men han lover å velsigne oss rikt hvis vi gjør det. – Ordsp 10:22. w23.01 30–31 avsn. 15–16
Bibellesning i forbindelse med minnehøytiden: (Hendelser om dagen: 16. nisan) Markus 16:2–8
Torsdag 28. mars
Til støv skal du vende tilbake. – 1. Mos 3:19.
Vi har ikke lyst til å gjøre samme feil som Adam og Eva. Det kan vi unngå hvis vi fortsetter å lære om Jehova og hans egenskaper og prøver å forstå hvordan han tenker. Når vi gjør det, blir vi enda mer glad i Jehova. En som virkelig elsket Jehova, var Abraham. Selv når han syntes det var vanskelig å forstå Jehovas avgjørelser, vendte han seg ikke bort fra ham. I stedet prøvde han å bli bedre kjent med Jehova. Da Abraham for eksempel fikk vite at Jehova hadde bestemt seg for å ødelegge Sodoma og Gomorra, ble han bekymret for at «hele jordens Dommer» skulle la de rettferdige dø sammen med de onde. Abraham syntes at det virket utenkelig, så på en respektfull måte stilte han Jehova en rekke spørsmål. Jehova lyttet tålmodig til ham og svarte på spørsmålene. Til slutt skjønte Abraham at Jehova ser hva som bor i hjertet til hvert enkelt menneske, og at Jehova aldri lar de uskyldige få samme straff som de skyldige. – 1. Mos 18:20–32. w22.08 28 avsn. 9–10
Fredag 29. mars
En som er pålitelig, holder på fortrolige opplysninger. – Ordsp 11:13.
I 455 fvt., etter at murene rundt Jerusalem hadde blitt gjenoppbygd, så stattholderen Nehemja etter pålitelige menn som kunne ta ansvaret for byen. En av dem Nehemja valgte ut, var «lederen for Festningen», Hananja. Bibelen omtaler Hananja som «en svært pålitelig mann som fryktet den sanne Gud mer enn mange andre». (Neh 7:2) Kjærlighet til Jehova og frykt for å skuffe ham fikk Hananja til å ta oppdragene sine alvorlig. Disse egenskapene vil også hjelpe oss til å være pålitelige når vi får oppgaver som har med tjenesten for Jehova å gjøre. En annen som var pålitelig, var Tykikus, en av apostelen Paulus’ medarbeidere. Paulus omtalte ham som «en trofast tjener». (Ef 6:21, 22) Paulus ba ham ikke bare om å levere brev til menighetene i Efesos og Kolossai, men betrodde ham også å oppmuntre og trøste brødrene og søstrene der. Tykikus minner oss om de trofaste og pålitelige mennene som hjelper oss åndelig sett i dag. – Kol 4:7–9. w22.09 9–10 avsn. 5–6