Mandag 18. mars
Alle disse går imot keiserens påbud. – Apg 17:7.
Den nyopprettede menigheten i Tessalonika møtte kraftig motstand. En pøbelflokk slepte «noen av brødrene med seg til byens ledere». (Apg 17:6) Tenk å oppleve slik motstand når man er helt ny i sannheten! Det må ha vært en skremmende opplevelse. De kunne ha mistet iveren i tjenesten for Jehova, men apostelen Paulus ville ikke at det skulle skje. Han sørget for at menigheten ikke ble overlatt til seg selv. Paulus skrev senere til dem: «Vi sendte Timoteus til dere ... Han skulle styrke og trøste dere i deres tro, så disse prøvelsene ikke skulle få noen av dere til å vakle.» (1. Tess 3:2, 3) Timoteus hadde sett hvordan Paulus styrket brødrene og søstrene i Lystra, og hvordan Jehova hjalp menigheten til å holde ut. Timoteus kunne derfor forsikre sine nye brødre og søstre om at det ville gå bra med dem også. – Apg 14:8, 19–22; Hebr 12:2. w22.08 21 avsn. 4
Tirsdag 19. mars
Vi [får] liv ved ham. – 1. Joh 4:9.
I andre halvdel av 1800-tallet samlet Charles Taze Russell en gruppe bibelstudenter som begynte på et grundig studium av Bibelen. De ønsket å vite hva Jesu offer virkelig betyr, og hvordan de skulle minnes hans død. I dag har vi glede av de undersøkelsene de gjorde. Hvordan kan vi si det? Jehova har hjulpet oss til å forstå hva Jesu offer betyr, og hva det kan gjøre for oss mennesker. (1. Joh 2:1, 2) Vi har også lært at det ifølge Bibelen finnes to håp for mennesker som er godkjent av Jehova – udødelig liv i himmelen for noen og evig liv på jorden for andre. Vi får et nærmere forhold til Jehova når vi tenker på hvor høyt han elsker oss, og hvor mye Jesu offer betyr for oss personlig. (1. Pet 3:18) Så i likhet med de første bibelstudentene inviterer vi andre til å være med på å holde minnehøytiden på den måten som Jesus lærte disiplene sine å gjøre. w23.01 21 avsn. 6–7
Bibellesning i forbindelse med minnehøytiden: (Hendelser etter solnedgang: 9. nisan) Markus 14:3–9
Onsdag 20. mars
Han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og ble oppreist. – 2. Kor 5:15.
Jesus lærte folk om alt det gode som Guds rike skal gjøre. Vi er takknemlige for at vi kan ha et nært vennskap med Jehova og Jesus på grunn av gjenløsningen. De som viser tro på Jesus, har også håp om å leve evig og få se igjen dem de har mistet i døden. (Joh 5:28, 29; Rom 6:23) Vi har ikke gjort noe for å fortjene disse gavene, og vi kan heller ikke gjengjelde Jehova og Jesus fullt ut for alt det de har gjort for oss. (Rom 5:8, 20, 21) Men vi kan vise dem hvor takknemlige vi er. Hvordan? Ved å bruke våre ressurser til å støtte Rikets arbeid. Vi kan for eksempel være med på å bygge og vedlikeholde bygninger som blir brukt i tilbedelsen av Jehova. w23.01 26 avsn. 3; 28 avsn. 5
Bibellesning i forbindelse med minnehøytiden: (Hendelser om dagen: 9. nisan) Markus 11:1–11